Handlings- og økonomiplan 2024 - 2027

Samfunnsutvikling

Kommuneområdet Samfunnsutvikling

Samfunnsutvikling sitt rammeområde består kommunalsjef samfunnsutvikling og kulturenheten.

Kommunalsjef for samfunnsutvikling har ansvar for flere økonomiske rammeområder, dette gjelder:

  • Kommunalteknikk
  • Bygg og eiendom
  • Plan og byggesak
  • Brann og beredskap
  • Landbruk og miljø

Kultur

Kulturområdet er viktig for bo- og blilysten i Hustadvika kommune. Det legges vekt på et mangfold i kultur, idrett- og friluftstilbudet i Hustadvika kommune, som inkluderer både organisert og ikke-organisert aktiviteter for alle barn, unge, voksne og eldre.

Frivilligheten skaper gode og levende lokalsamfunn og er viktige pådrivere og kanaler for interessegrupper og engasjerte innbyggere. Frivillig innsats for andre og for fellesskapet styrker båndene mellom oss, og skaper et varmere og mer inkluderende samfunn. Frivillig sektor har også en viktig funksjon som inkluderende møteplasser for mestring og tilhørighet.

Kommuneområdet Kultur

Kulturlivet i Hustadvika kommune innbefatter mange fagfelt og områder;

  • Idrett
  • Friluftsliv
  • Frivilligsentral og frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt
  • Kontakt, dialog og veiledning til lag og organisasjoner
  • BUA Utstyrssentral – gratis utlån av utstyr, spesielt til barn og unge
  • Drift av to ungdomsklubber
  • Folkebibliotek og fengselsbibliotek
  • Kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører
  • Regionsmuseum, lokalmuseum og kulturarv – bevaring og formidling av vår felles kulturarv.
  • Tilrettelegging og reiseliv
  • Kirken

Rammeområdet Kultur

Enhet for kultur i Hustadvika omfatter mange fagfelt og det er mye samhandling med andre aktører:

Hustadvika Bibliotek har avdelinger i Elnesvågen og i Eide, samt driften på Hustad Fengselsbibliotek. I tillegg har vi Hustadvika Frivilligsentral og BUA utstyrssentral, noen av våre fysiske møtepunkt. Våre bibliotek er nå flyttet til sentrum i både Eide og Elnesvågen. Dette vil kunne skape nye muligheter til utvikling av tilbudene som gis til befolkningen, og forhåpentligvis også lengre åpningstider.

Hustadvika Frivilligsentral og arbeidet med frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt - samarbeid med lag og organisasjoner, samt «ikke-organisert» frivillighet. Frivilligsentralen og BUA Utstyrssentral er gode møteplasser og tilbud som er med å utjevne sosiale og helsemessige ulikheter i samfunnet.

Museum og kulturarv, og vår felles kulturhistorie er en viktig del av kulturenhetens ansvar og mål. Vi legger til rette for å bevare og formidle vår felles kulturarv på ulike måter og samarbeider med regionale og lokale museum, samt soge- og historielag og frivillige.

Idrett- og friluftslivstilbud, med anleggsutvikling og spillemidler er en stor del av arbeidet ut mot lag og foreninger. Kommunen legger til rette for stor grad av anleggsutvikling til både idrett og friluftsliv, samt ulike tur- og rekreasjonsområder til hele befolkningen. Det være seg lekeplasser, grøntområder/aktivitetsparker, badeplasser, stier, turløyper og friluftsområder. Disse må på best mulig måte være universelt utformet, slik at alle kan delta i aktivitet og bruk.

Forebyggende ungdomsarbeid med ungdomsklubber og ungdomsmiljø, Ung Kultur Møtes (UKM), Den kulturelle skolesekken (DKS) – profesjonell kunst og kulturformidling til alle skoler.

Samarbeid med ungdomsråd og idrettsråd, friluftsråd, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er viktige møteplasser får vår mulighet til å skape brukermedvirkning til ønsket utvikling innen alle fagfelt. Et mål er også å iverksette «Aktivitetsråd» for ikke-organsiert aktivitet og Kultur/musikkråd i planperioden.

Tjenesteleveranse

Kultur administrerer og har ansvar for flere viktige, økonomiske støtteordninger til lag og foreninger, samt til ulike enheter internt i kommunen:

Kulturmidler – fordeling og tildeling

Anleggsregisteret – spillemiddelordningen med de tre spillemiddelordningene for:

Idrett og Fysisk aktivitet

Kulturarenaer

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Den Kulturelle Skolesekken

Formidling av profesjonell kunst- og kulturarrangementer til grunnskolen fra Fylket

Søke, planlegge og forvalte det lokale tilskuddet i Den Kulturelle Skolesekken

Den Kulturelle Spaserstokken

Den kulturelle Spaserstokken - kunst og kulturtilbud for eldre

Søke, planlegge og forvalte tilskuddet i Den Kulturelle Spaserstokken.

Statlig sikring av friluftsområder - søker til Miljødirektoratet

Søke midler til utvikling av nye områder

Oppdatere forvaltningsplaner for eksisterende områder.

UKM – Ung Kultur Møtes

Søker midler til Workshop og arrangementer.

Kulturminnefondet

Søker midler om istandsetting og bevaring av tiltak/prosjekter i Kulturminneplanen

Regionalforvaltningen.

Mindre tiltak innen ulike fagfelt, spesielt friluftsliv, kulturhistorie og tilrettelegging

Forventet utvikling frem mot 2032

Utviklingsoppgaver på kort sikt:

Kulturplan

Ferdigstille Kulturminneplan

Kartlegging av friluftslivets ferdselsårer

Gjennomføre utvikling av friområdet i Bud sentrum - Vågaleira

Utvikle badeplass/friområde på Eide

Utvikle badeplass/friområder i Vikan og Askevågen

Innføre nytt styringssystem i Frivilligsentralen – INVI.

Effektivisering av drift og oppgaveløsninger.

Øke kapasitet og aktivitet i begge våre bibliotek.

Skaffe egnede lokaler til Ungdomsklubb HUB`N i Elnesvågen

Strukturere enheten og arbeidsoppgaver

Langsiktige utviklingsoppgaver:

Utvikle godt samarbeid med regionsmuseene

Vurdere grunnlag for museumsavdeling på Eide i samarbeid med Nordmørsmusea AS

Sikre gjennomføringen av Bygdebøkene og boka «Gammalt frå Hustadvika»

Sikre bedre rammer for kunstnere

Utvikle et bredere lokalt DKS-tilbud til skolene

Sikre gode rammer til frivillighet

Utvikle gode spillemiddelsøknader i kommunen

Utvikle turruten «Atlanterhavseggen» i samarbeid med næringsliv og frivillighet

Utvikle friluftsområder/tiltak med god besøksforvaltning

Utvikle og sikre at vi har gode, sosiale møteplasser for ungdom

Gjøre UKM mer helårlig

Utfordringer:

  • Nok fagfolk/kompetanse i stillinger
  • Nok midler og kapasitet til å tilrettelegge sammen med lag og foreninger, næringsliv og internt i kommunen.
  • Håndtering av nye forskrifter på idrettsanlegg (kunstgressbaner og ballbinger). Forbud mot gummigranulat på alle kunstgressdekker innen 2030. Renovering av alle spilleflater i kommunen må skje innen den tid.
  • Bygdebokarbeidet bør intensiveres om vi skal komme i mål med alle bøker som gjenstår. Bør igangsette flere bygdebøker samtidig, for å komme i mål med arbeidet.
  • Etablere eget og egnet lokale til ungdomsklubb i Elnesvågen. Sikre fremtidig drift og personale i dette prosjektet.

Kommunalteknikk

Enhet for kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av all kommunal teknisk infrastrukturdrift som kommunale veier og plasser, kommunalt vann, kommunale avløpsstasjoner og renseanleggavløp. I tillegg så har enheten ansvar for slam og renovasjon og tilsyn etter forurensingsloven og behandling av utslippstillatelser i fra 1. januar 2022. Enheten har egne driftsavdelinger på veg, vann og avløp.

Veg

  • Drift og vedlikehold av kommunens veier og gangveger - ca. 210 km.
  • Isgrusing, Moa - Tornes
  • Hullfyllig på grus og asfalterte veier
  • Forberedning av asfaltering på kommunale trafikkarealer
  • Grusing og skraping av kommunale grusveier
  • Rensing og vedlikehold av veigrøfter
  • Vedlikehold av 16 kommunale bruer
  • Opptaking / nedsetting av ca. 9000 brøytestikker
  • Kantslått, skogrydding
  • Oppfølging av veiskilt
  • Oppfølging av flomsituasjoner
  • Rensing av sluk
  • Rensing og oppfølging av bekkeinntak og stikkrenner
  • Ansatte her er med på en vaktordning med beredskapsvakt hele året og bakvakt fra nov – april

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Kontinuerlig innsats for trafikksikkerhet (delmål 6.1):

  • Rydding av skog og kratt langs kommunale veger.
  • Rydding av siktsoner i kryss
  • Kantslått 2 ganger per sesong
  • Hullfylling av asfalthull i veger
  • Grusing og høvling av kommunale grusveger

Gradvis forbedre den kommunale veistandarden i henhold til hovedplan på veg som foreligger (delmål 6.2):

  • Hustadvika kommune har en hovedplan for veg, vedtatt i 2021. Denne planen legger grunnlaget for det arbeidet som legges ned for å gradvis forbedre den kommunale veistandarden.
    • Driftsbudsjettet for 2023 er på ca. 21,6 mill. kroner, men det meste går til driftsutgifter og lønnskostnader. For å opprettholde dagens standard sier hovedplan veg at det minst må bevilges 28 mill. per år. Herav 17 mill. kroner til drift og 11 mill. kroner til investeringer. Med dette årlige beløpet så vil vi kunne opprettholde dagens vegstandard og vi vil greie å holde den slik at vi unngår videre forfall.
    • Politikerne bevilget 25 mill. til asfaltering/ vei i revidert i 2023. Dette har gjort at veistandarden i kommunen har fått et løft. Utfordringen ligger i å holde nivået fremover. I forslaget til økonomiplan er det ikke satt av nok midler til å oppfylle målene i hovedplan vei.

Vann

I Hustadvika kommune er 242 km ledningsnett med tilhørende vannkummer og trykk- og reduksjonsstasjoner. Vi har 4 driftsoperatører som til daglig sørger for å opprettholde vannforsyningsanleggenes tekniske standard. Arbeidet til driftsoperatørene består blant annet av drift av vannbehandlingsanlegget for å til enhver tid sikre en vannkvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Det tas jevnlig vannprøver flere steder i ledningsnettet av behandlet drikkevann som analyseres, og vi har ikke hatt avvik i forhold til forskrifter siden 2014.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Vannforsyning (delmål 6.3):

  • Det gjennomføres ukentlige prøvetakinger av drikkevannet for å ivareta at drikkevannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften
  • Vi ser også stadig på alternativer for å skaffe mer drikkevann. Det er kjent at de aller fleste kommuner sliter med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne større industri som vil etablerer seg i området. Vi ser derfor på flere alternativ for å få tak i mer drikkevann i kommunen
  • Vi har et kontant fokus på lekkasjesøk på ledningsnettet i kommunen
  • Vedlikehold og fornying av vannledninger og vannkummer, uttak av vannprøver etc.
  • Ansvar for 9 høydebasseng, 10 trykkøkningskummer og en del vannpumpestasjoner

1 nytt basseng på 1000 m3. bygget i Skarsetbotten. Dette er for å erstatte eksisterende basseng. Det gamle bassenget er nå så dårlig at det ikke er forsvarlig å ha det i drift. Dette er en reservevannkilde så det er ikke i bruk til daglig

Det er bygget et høydebasseng på Freneidet på 1500 m3. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Hustadvika kommune og Eide Vassverk som er en stor privat aktør innen vannforsyningen i Hustadvika kommune

Disse 2 høydebassengene har oppstart sept.- okt. 2023. Disse 2 bassengene vil få en samlet kostnad på 30 mill. Kr. Disse er p.t. overtatt av kommunen og satt i drift nå i 2023

Det blir også oppgradering av vann og avløpsanlegg i Vikan til en verdi av 11 mill. Kr i 2023

Innvesteringer på lang sikt:

  • Ny vannledning Skotten – Farstad
  • Vannledning Skarset høydebasseng
  • Grunnvann Malmedalen
  • Endring av konsesjon Trolldalsvatnet
  • Ny hovedledning Nedre Elnesvågveg

Avløp

I Hustadvika kommune er det:

  • 41 avløpspumpestasjoner (AP)
  • 5 renseanlegg (3 silanlegg og 2 biovac renseanlegg )
  • Ca. 200 km spillvannsledninger med tilhørende kummer
  • 100 km overvannsledninger med tilhørende kummer
  • Det pågår kontinuerlig fornying av avløpsledninger og avløpskummer for å forhindre forurensing
  • Alle på avdelingen har ADK 1sertifikat
  • De fleste på avdelingen har kompetanse og sertifikater for føring av anleggsmaskiner

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Vi driver hele tiden med utskiftinger av eldre avløpsanlegg, ledningsnett og kummer. Det blir gjort tradisjonelt med graving, men også med nyere metoder som innvendig strømperenovering av gamle betongrør og kummer. Vi har også hatt stort fokus på oppdimensjonering av eksisterende avløpsanlegg og eventuelt utskiftning av disse for å øke kapasitet og forbedre rensegrad. Det er også utbygd en del nye anlegg de siste årene. Disse tiltakene er viktig for å forhindre uønsket forurensing.

Vi har også 2 stillinger i kommunen som blant annet jobber med tilsyn av private avløpsanlegg. En av deres oppgaver er nettopp å se på om private slamabonnenter kunne vært knyttet til kommunale avløpsanlegg. Vi ser også på om det kan være et alternativ å bygge flere kommunale anlegg for å redusere de private enkeltanleggene.

Kloakkslam/ silgods i fra de kommunale renseanleggene blir i dag kjørt til mottak og rankekompostert for å bli gjenbrukt i for eksempel veksttorv etc.

Kontinuerlig oppgradering av eksisterende overvanns anlegg, grøfterens, utskifting av stikkrenner. Her bruker vi en midling av nedbørsmålinger gjort i Molde og Kristiansund og legger til en klimafaktor på 40% når vi beregner størrelse på nye stikkrenner Det er også en strategi å beholde så mange vannveier som mulig åpne og ikke legge de i rør. Åpne vannveier har i hovedsak større kapasitet enn lukkede.

Vannkraft er bærekraftig ressurs fordi den er fornybar og tilgjengelig. Den genererer mindre klimagasser enn annen kraftproduksjon. Den er pålitelig, og tilgangen er stor. Den forurenser ikke luften, og den er fleksibel gjennom å være regulerbar.

Avløp (delmål 6.4):

Drift og vedlikehold av ledningsnett og pumpestasjoner utføres. Det utføres også større rehabiliteringsprosjekter av avløpsledninger.

Investeringer på kort og langsikt:

  • Holamyra pumpestasjon
  • Dalemyra bransjesenter
  • Separering Eidemsbakken
  • Avløpsrensing Sandsbukta
  • Avløpsrensing Strand
  • Vann og avløp Ugelstad Vassgård
  • Avløpsrensing Gaustad

Renovasjon

Renovasjon (Delmål 6.5)

  • Hustadvika kommune er i dag medlem av RIR IKS og har i dag kildesortering av alt avfall i fra boliger , fritidsboliger, industri og kommunale virksomheter. Det er de senere år gjort store investeringer i anlegg for miljøvennlig håndtering av avfall.

Oppmåling

Oppmåling: Gjennomfører kart og oppmålingsforretninger, seksjoneringer, oppdaterer det digitale kartgrunnlaget med eiendomsinformasjon, samt legge inn en rekke ulike typer av temainformasjon (eks. ledningsnett, plansituasjon, verneområder, tiltaksanalyse). Ajourfører matrikkelen som inneholder opplysninger om bygninger, eiendommers eierforhold og adresser.

Bygg og eiendom

Bygg og eiendom forvalter alle kommunens eiendommer, både bygninger og tomter. Bygningsmassen er på ca 100 000 kvm og omfatter idrettshaller, barnehager, skoler, institusjoner og sykehjem samt i overkant av 200 utleieboliger. Enheten jobber med et bredt spekter av oppgaver og samhandler med alle andre områder i kommunen, enten gjennom andre enheters bruk av formålsbygg, ved tverrfaglig saksbehandling eller i utviklingsarbeid. Bygg og eiendom behandler også mange henvendelser fra innbyggere i enkeltsaker som ofte omhandler grunneiendommer.

Enheten har 55 ansatte hvorav 8 i administrasjonen, 10 vaktmestre og 37 renholdsarbeidere som til sammen ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunens eiendommer. Oppgavene består i hovedsak av :

  • Daglig renhold av kommunens formålsbygg
  • Utarbeide, oppdatere og budsjettere vedlikeholdsplaner
  • Løpende drifts- og vedlikeholdsoppgaver på bygninger og grunneiendommer
  • Ivaretakelse av utearealer ved barnehager og skoler inkl. tilsyn med og utbedring av lekeapparater, ballbinger og annet utstyr
  • Løpende håndtering av et bredt spekter av henvendelser fra publikum om alt fra p-plasser, lekeplasser, skogrydding, grensejusteringer, båtplasser, forurenset grunn osv
  • Administrere og budsjettere små og store vedlikeholds- og ombyggingsprosjekter og tilbygg. Som eksempel nevnes:
    • Renovering av tekniske rom
    • Etablering av driftsbygninger tilknyttet gravsted (samarbeid med kommunalteknikk)
    • Etablere p-plasser, bobilplasser og publikumstoalett
    • Oppføring av sykkelskur og vognskur ved skoler og barnehager
    • Ombygginger i eksisterende bygningsmasse
    • Fasadefornyelser, vindusutskiftninger og renovering av tak
    • Vedlikehold og reparasjoner i utleieboliger
  • Prosjektledelse nybygg
  • Kjøp og salg av eiendom, både bygninger og grunn

Bygg og Eiendom har implementert et digitalt forvaltningssystem, LAFT, til bruk ved drift og forvaltning av eiendomsmassen. Dette er delvis tatt i bruk, det vil si at det er tatt i bruk på noen områder men ikke på alle områder som systemet gir muligheter for. Det jobbes med å utvide og effektivisere bruken av LAFT.

Leiekontrakter ved utleie av boliger ligger under Bygg og eiendom. Dette ivaretar både oppfølging av bygninger og tekniske anlegg, samt kommunens utleievirksomhet inkl. leiekontrakter og fakturering.

Bygg & eiendom har tatt i bruk et digitalt verktøy til forvaltning av leiekontrakter. Alle leieforhold/-kontrakter vedr. utleie håndteres derfra, fra leiekontrakt blir registrert via regulering av leie og til generering av fakturagrunnlag. Innleiekontrakter håndteres fortsatt manuelt.

Bygg og eiendom har økende fokus på bærekraft, noe som bl.a. gjenspeiler seg i de siste store byggeprosjektene som er gjennomført.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Kortsiktig perspektiv

  • Samle og strukturere avdelingens arbeidsprosesser på en måte som effektiviserer våre leveranser samtidig som kvaliteten bedres. Dette planlegges gjennomført med dagens bemanning og ved å ta i bruk de digitale systemene vi har tilgjengelige, men også ved å ta i bruk ny teknologi der dette anses formålstjenlig.
  • Styrke kompetansen på nye oppgaver eller på eksisterende der det er nødvendig
  • Holde framdrift i alle prosjekter
  • Bedre samhandling med andre avdelinger, eksempel arbeidsflyt mellom Bygg og eiendom og Plan og byggesak og mellom Bygg og eiendom og forvaltningskontoret..
  • Øke fokus på ENØK i hele avdelingen, få på plass løsninger for bedre kontroll samt søke ENOVA-midler for utbedring av eksisterende boliger.
  • Starte arbeid med miljøsertifisering av bygg, både nybygg og eksisterende.

Langsiktig perspektiv

  • Ha gode arbeidsprosess- og rutinebeskrivelser som etterleves i praksis
  • Ha rett kompetanse på rett sted til rett tid
  • God arbeidsflyt mellom Bygg og eiendom og andre avdelinger
  • Kort saksbehandlingstid på henvendelser fra publikum
  • Gjennomførte ENØK-tiltak:
    • type etterisolering ved hjelp av ENOVA-midler i alle aktuelle boliger gjennomført
    • oppgraderte/nye SD-anlegg som gir god styring og kontroll på luft og varme
  • 2 miljøsertifiserte nybygg innen 10 år, "Breeam NOR Very Good" eller tilsvarende
  • Miljøsertifisere 2 eksisterende bygg, "Breeam in use Good" eller tilsvarende

Utfordringer

Endringsprosesser er ressurskrevende. Vi må forvente å oppleve kapasitetsutfordringer på kort sikt, men i et lengre perspektiv skal endringene både gi bedre arbeidsdager for de ansatte og bedre leveranser på kvalitet og tid.

For å etterleve vedtatte bærekraftsmål må energi- og miljøfokus settes høyt på agendaen både ved nybygg og i driftsfase. Breeam NOR-sertifisering av nybygg vil normalt medføre noe økte investeringskostnader, men vil senere føre til lavere driftskostnader i byggets levetid. Det er derfor en stor utfordring om bevilgende myndigheter kun ser på investeringsrammen isolert, uten samtidig å se på det framtidige byggets LCC-kostnader.

Vedlikeholdsetterslepet i eiendomsporteføljen er krevende å håndtere uten at det settes av penger til verdibevarende vedlikehold. Godt vedlikehold forlenger levetiden på bygg og tekniske anlegg, slik at nye investeringer kan skyves lenger fram i tid.

Plan og byggesak

Plan og byggesak består av to fagområder:

Plan:

Saksbehandling av private og kommunale reguleringsplaner, samt utarbeider nye kommunale reguleringsplaner. Planavdelingen saksbehandler og utarbeider også mindre reguleringsendringer på både kommunale og private reguleringsplaner. Plan svarer ut meglerpakkene sammen med byggesak og oppmåling. Plan forvalter karttjenesten (kommunekart.no), herunder vedtatte reguleringsplaner, og planer under utarbeidelse, og forvalter planarkiv, reguleringsplaner med kart, bestemmelser, planbeskrivelse og andre relevante dokumenter. Planavdelingen veileder også innbyggere og internt i kommunen, som del av saksbehandling.

Byggesak:

Saksbehandling av søknader, tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Søknadene omfatter bl.a.: Boliger, garasjer, driftsbygninger, tilbygg, påbygg, bruksendring, terrengendringer og fradelinger. Byggesak driver også veiledning til innbyggere, foretak og internt i kommunen. Byggesaksavdelingen saksbehandler klager og forbereder saksfremlegg til politisk behandling.

Plan og byggesak har generelt hatt stor pågang i forhold til kapasitet. Det har det vært jobbet aktivt med rekruttering, kompetanseheving, samt at det er innført tekniske løsninger (elektronisk booking) og rutiner for at saksbehandlere skal få skjermet tid til både saksbehandling og kundebehandling.


Fellesoppgaver: Plan oppdaterer tekstdelen i planregisteret og svarer ut meglerpakkene sammen med oppmåling. Plan oppdaterer planbasen i planregisteret og svarer ut meglerpakkene.

Plan og byggesak har generelt hatt stor pågang i forhold til kapasitet. Det jobbes derfor systematisk med tiltak for å øke produksjonen. Det innføres tekniske løsninger (elektronisk booking) og rutiner for at saksbehandlere skal få skjermet tid til både saksbehandling og kundebehandling.

Utfordringer:

Saksbehandlerkapasiteten er sårbar i forhold til sykemeldinger, og det er tidkrevende å drive opplæring av nye ansatte etter at noen slutter. Det er viktig å satse på å beholde den erfaringen og kompetansen en nå har.

Kortsiktige utviklings og satsingsområder:

Bygge opp under et trygt og godt arbeidsmiljø, hvor kompetente ansatte trives og får rom til å utvikle seg.

Å være a' jour slik at en holder en effektiv saksbehandling og har god kapasitet til å behandle alle nye saker fortløpende innen gjeldende saksbehandlingsfrister.

Ta i bruk ny og egnet teknologi. Satse på medarbeidere med opplæring og trivsel, slik at en beholder over tid kompetente og erfarne saksbehandleravdelinger (Plan og byggesak).

Langsiktig utviklings og satsingsområder:

Videreføre det som står under det kortsiktige perspektivet.

Utvikle en enhet som kan fungere som en samarbeidspart for nabokommuner.


Brann og beredskap

Brann og beredskap består av to områder, hvor det ene området jobber med å hindre at brann oppstår, og det andre området jobber dersom brann eller andre hendelser oppstår.

Brannforebygging
Å forebygge brann er en oppgave alle personer i Norge plikter å gjøre. Det finnes krav til brannsikkerhet i alle produkter, som klokken du har på armen, til huset du en gang drømmer om å bygge. Brannforebyggende avdeling sin oppgave er å informere og bevisstgjøre personer om faren for brann, samt hvordan man opptrer om brann oppstår. Dette gjøres gjennom ulike tiltak, som informasjonskampanjer, kurs og opplæring. Det viktigste tiltaket er tilsyn, hvor brannforebyggere ser på brannsikkerheten i en bygning og kommer med forskjellige virkemiddel for å forbedre brannsikkerheten.

Det brannforebyggende arbeidet er igjen delt i to områder:

Tilsyn med særskilte brannobjekt

Alle bedrifter og næringsvirksomheter har krav til både opplæring og øvelser i brannvern. Det foreligger også krav til bygningseier om branntekniske installasjoner som skal oppdage og forhindre brann og brannspredning. Ved bedrifter, bygninger eller områder hvor det er en særskilt fare for tap av liv, helse, miljø og/eller materielle verdier kan brannvesenet gjennomføre et tilsyn. Ved gjennomføring vil branninspektøren gi tips og råd til talspersonen for virksomheten, samt ha mulighet å gi avvik og/eller anmerkninger på forhold som er lovstridig.

Feiing og tilsyn av private boliger og fritidsboliger

Feiing- og tilsyn av private boliger og fritidsboliger gjennomføres i bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Alle boliger og fritidsboliger i kommunen med et fyringsanlegg plikter kommunen å feie og holde tilsyn med. Hyppigheten på feiingen og tilsynet baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne tar i betraktning momenter som tidligere feiing/tilsyn, type ildsted, type pipe også beboers alder. Ved gjennomføring vil brannforebyggerne også informere om brannsikkerhet samt ha mulighet å gi avvik og/eller anmerkninger om det er forhold som er på kant eller direkte i strid med loven.

Brann og redning

Brann og redning skal håndtere alle typer brann- og redningsoppdrag som kan oppstå i kommunen. Det er her krav om innsatstid til ulike risikoobjekter, som f.eks. sykehjem med 10 minutters innsatstid og tettsted med 20 minutter innsatstid. Innsatstiden er den tiden det tar fra utalarmering, til brannbilen er på plass på hendelsesstedet.

Brannstasjonene er både dimensjonert og plassert på bakgrunn av kravene til innsatstid og belastningen (antall hendelser) ved stasjonen. Det er derfor ulike ordninger og antall ansatte ved de ulike stasjonene, men ved alle stasjoner er det kun hjemmevakts-ordninger.

Brann og redning består av totalt 47 brannpersonell fordelt på tre brannstasjoner.

Elnesvågen brannstasjon

Elnesvågen brannstasjon er den mest belastede brannstasjonen, med om lag 170 årlige utkall. På bakgrunn av dette har denne brannstasjonen fast rullerende vaktlag, som sikrer en innsats til enhver tid hele året. Personell på vakt kan kun oppholde seg maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen, for å sikre at kravet til innsatstid overholdes.

Eide brannstasjon

Eide brannstasjon har 50 årlige utkall, og her er det etablert en vaktordning for 1 person, som skal sikre ledelse av personellet og at brannbilen kjører ut. Øvrig personell møter kun opp om tilgjengelig.

Bud brannstasjon

Bud brannstasjon har 40 årlige utkall, men ingen vaktordning. Alt personell møter derfor opp om tilgjengelig.

Innsatsleder

Det er også etablert en innsatsledervakt for å tjene alle brannstasjonene og som er brannsjefens stedfortreder ved hendelser. I tillegg til brannhendelser, håndtere innsatsleder kommunale innbruddsalarmer og assisterer hjemmetjenesten ved behov for løft. Belastningen til innsatslederne er derfor mye høyere enn øvrige brannstasjoner, med 240 årlige oppdrag. Innsatsledere disponerer også eget kjøretøy i vaktperioden, da de ikke tilhører en bestemt brannstasjon.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Brannforebygging

Det er utarbeidet en brannforebyggende analyse som tar for seg den mest vanlige årsaken til brann samt tiltak for å forebygge dette. Den brannforebyggende analysen revideres ved behov, men senest hvert 4. år. Siste revidering ble gjort i 2022.

Analysen belyser følgende innsatsområde hvor det brannforebyggende arbeide skal sette fokus på:

  • Tilsyn i private boliger og fritidsboliger med vekt på brannvarsling og komfyrvakt.
  • Tømming av sot etter endt feiing.
  • Tilsyn ved industrinæringen med vekt på rutiner og prosedyrer.
  • Tett samarbeid med plan- og byggesaksavdeling.
  • Tett samarbeid med kommunal flykningtjenesten.
  • Arbeide tett opp mot hovedvannplan for utbedring av brannvann.
  • Bevisstgjøring og kampanje mot ulovlig avfallsbrenning

Utfordringene brannforebyggende avdeling har hatt er at det i senere tid har blitt tillagt fritidseiendommer i porteføljen til brannforebyggerne. På grunn av at dette kan være grunnlag for ekstra bemanning, har vi i et forsøk i å hindre dette tatt i bruk et nytt datasystem, som kan effektivisere feiing og tilsyn ved boliger og fritidsboliger.

Også ved tilsyn ved bedrifter er det et behov for å modernisere teknologien, for å videre effektivisere hele prosessen ved et tilsyn. Vi er her i dialog med flere aktører som ser på en løsning for dette.

Brannberedskap
Som ved brannforebygging foreligger det også en beredskapsanalyse, hvor risikomomenter i kommunen blir sett opp mot beredskapen vi har, og videre hva beredskapen skal ta sikte på å utvikle seg. Denne analysen belyser følgende innsatsområder og tiltak for å bygge en enda mer robust beredskapsenhet:

  • Forebygge kreft og andre sykdommer denne arbeidsgruppen er særdeles utsatt for, ved å tilrettelegge for vask og hygiene ved alle brannstasjoner.
  • Egnet øvelseområde hvor beredskapen kan bli opprettholdt samtidig som man kan gjennomføre målrettede øvelser, også sammen med andre aktører og nødetater.
  • Ta i bruk moderne teknologi for å både redusere eksponering av personell og konsekvensen av en hendelse.
  • Bytte ut kjøretøy på en fastsatt tidsplan ut fra alder og kjørelengde.

Utfordringene til brannberedskapen er hovedsakelig manglende brannvannsforsyning i større deler av kommunen. Dette blir en oppgave for brannforebyggere å sørge for at dette blir belyst i kommunens hovedvannplan.

Landbruk og miljø

Enheten saksbehandler og kontrollerer søknader fra jordbruksforetak som angår økonomiske virkemidler som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. Dette gjelder produksjonstilskudd, avløserordning, dreneringstilskudd, tilskudd til spesielle miljøtiltak, avløsning ved sykdom og svangerskap, diverse ordninger innen skogbruk, mm. Videre behandles søknader etter landbrukets- og skogbrukets særlover, som jordloven, skogloven og konsesjonsloven. Enheten har også ansvar for å registrere egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved overdragelse av alle typer eiendommer.

Enheten har ansvaret for viltforvaltning i kommunen, administrering av veterinærvakttjenesten og har sekretærfunksjon for kommunens viltutvalg. Enheten er uttalepart i søknader om finansiering til landbruksutbygging til Innovasjon Norge. Landbruksenheten er også uttalepart i saker som gjelder tiltak i LNF-områder i kommuneplanens arealdel.

Pr i dag er det fire fulltidsstillinger. Av dette blir det leid ut en ressurs tilsvarende 50% stilling til Aukra kommune, for å utføre samme tjenester som i Hustadvika. Kommunen har siden november 2021 leid ut en 50% stilling til Averøy kommune på midlertidig basis.

Kommunens viktigste oppgave innenfor landbruksforvaltning er behandlingen av søknader om overføringer til landbruket. Totalt utgjør dette et beløp på nærmere 140 mill. NOK. I 2023 var det om lag 250 landbruksforetak som søkte om produksjonstilskudd i kommunen. For søkeren er dette produksjonstilskuddet grunnleggende for økonomien. Kommunens rolle er å sørge for at søkerne får det de har krav på, samtidig som det må kontrolleres at det ikke blir utbetalt midler på feil grunnlag. Dette er viktig for at næringa skal opprettholde et godt omdømme.

Omdømme er viktig i mange aspekter. Omdømme påvirker rekruttering, investeringsvilje og forbrukerens vilje til å velge norsk mat.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Landbruket i kommunen sin viktigste arbeidsoppgave er å produsere mat. Det blir skapt arbeidsplasser og aktivitet både direkte og indirekte. En av de største utfordringene i dag vil være å tilpasse næringa til framtidige klimautfordringer. For å opprettholde matforsyninga må det arbeides for å finne klimasmarte løsninger som reduserer klimautslipp fra landbruket uten at dette går utover antall gardsbruk i drift eller som en følge av redusert produksjon. Kommunen har vært pådriver for «Prosjekt - fyrtårn for bærekraftig matproduksjon» - som er et samarbeidsprosjekt mellom Averøy, Gjemnes og Hustadvika kommuner. Prosjektet har som formål å søke etter løsninger som reduserer klimaavtrykket fra landbruket.

Oppfølging av kommunens mål - handlingsprogram

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definere de målsettingen Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter.

Planstrategi for Hustadvika kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 20/2020 den 2. april 2020. I tråd med kommunal planstrategien skal det utarbeides flere planer som påvirker og påvirkes av dette kommuneområdet:

  • Kommuneplanens arealdel
  • Interkommunal plan for sjøareal, samarbeid mellom Aukra kommune og Hustadvika kommune
  • Klima-, energi- og miljøplan
  • Boligplan
  • Plan for kultur, idrett og friluftsliv
  • Plan for næring, som skal omfatte reiseliv, landbruk og næringsutvikling
  • Trafikksikkerhetsplan
  • Plan for vann, avløp og overvannshåndtering

Før disse planene er på plass er det utfordrende å konkretisere de overordna målene i kommuneplanen på tjenestenivå, men kommuneområdet samfunnsutvikling vil ha fokus på disse innsatsområdene i kommende økonomiplanperiode:

  • Samfunnsutvikling
  • Arbeid og næring
  • Kultur, frivillighet, idrett og og friluftsliv
  • Samferdsel og infrastruktur
  • Natur og miljø

Samfunnsutvikling

MÅL: Hustadvika kommune er et fremtidsrettet samfunn som ivaretar naturgitte fortrinn og kulturell identitet, og som har levende lokalmiljøer. Kommunen har høy bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet. Kommunen legger til rette for bo- og blilyst!

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

1.2. Hustadvika kommune har gode og livskraftige bygdesamfunn og tettsteder

Kommunen skal videreutvikle eksisterende tettsteder som møteplasser, handelssteder og arenaer for opplevelse og kultur tilpasset stedenes egenart og skala. Gjennom areal- og boligplanlegging legger kommunen til rette for aktivitet og sosiale møteplasser. Gjennomarbeidet reguleringsplaner vil bidra med dette.

Det er opprettet 13 grendautvalg i Hustadvika kommune, og disse skal:

  • representere lokalbefolkningen som bor i området og løfte frem aktuelle saker, tema og problemstillinger
  • være høringsinstans i alle saker som angår innbyggerne i de respektive nærmiljøområdene
  • gjennom sin funksjon som kontaktpunkt og bindeledd bidra til en styrket informasjonsflyt mellom innbyggerne og kommunen
  • bidra til å utvikle lokalsamfunnet. De kan ta initiativ til eller delta i prosjekter i nærområdet, gjerne sammen med lag, foreninger og andre lokale krefter

1.3. Hustadvika kommune har et attraktivt og levende kommunesenter

Det skal jobbes med reguleringsplan for sentrum, samt en gatebruksplan. Løsninger for torget skal legges fram i løpet av 2023/2024.

1.4. Hustadvika kommunes arealutvikling muliggjør vekst, gir bomulighter, og ivaretar samtidig natur- og rekreasjonsverdier for framtidige generasjoner

Ferdigstille kommuneplanens arealdel

1.5. Hustadvika kommune har en befolkningsvekst som gir mangfold og balanse mellom ulike aldersgrupper

Ferdigstille kommuneplanens arealdel og boligplan for Hustadvika kommune

1.6. Hustadvika kommune har trygge, sunne og attraktive bomiljø for alle i hele kommunen

Boligmiljøene i Hustadvika planlegges med miljøvennlig og sikker transport, gode utearealer og god tilgang på grønnstruktur, gjennom åpne beslutningsprosesser og dialog med innbyggerne og medvirkning i planleg­ging og tjenesteutvikling

1.7. Hustadvika kommune har et levende og åpent lokaldemokrati som bidrar til helhetlige, forutsigbare og fremtidsrettede løsninger

Sørge for åpne beslutningsprosesser og dialog med innbyggerne og medvirkning i planleg­ging og tjenesteutvikling

Tiltak og styringsindikatorer

Tiltak Styringsindikator
Reguleringsplan for Elnesvågen sentrum Vedtatt sentrumsplan
Framtidige reguleringsplaner for bolig, fritidsbebyggelse, industri og næring. Ved å ha ulike ferdig regulerte områder, kan en både legge til rette for vekst og ivareta mange kvalitetskrav (eks. universell utforming, miljø, bomiljø og demografi) Vedtatte reg. planer
Legge til rette for boliger Ledige boliger, Mangfoldig boligtilbud
Grunnkjøp Arealer til nærings- og boligformål
Interkommunal sjøarealforvaltning Vedtatt sjøarealplan sammen med Aukra
Kommuneplanens arealdel Vedtatt plan
Trafikksikkerhetsplan Vedtatt temaplan
Bygge Kulturskole Ny kulturskole
Opparbeide nytt torg Elnesvågen Ferdigstilt torg nord - Elnesvågen

Arbeid og næring

MÅL: Hustadvika kommune har et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv og høy sysselsetting

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

Hustadvika kommunes næringsliv har god innovasjonskraft og vekstevne

  • Tilrettelegge arealer og infrastruktur

Hustadvika kommune har et ressursbasert næringsliv som er miljøvennlig og tilpasset kommunens egenart

Næringsutvikling med fokus på:

  • Fiskeri og havbruk
  • Landbruk
  • Reiseliv
  • Mineralressurser

Næringsutviklingen ivaretas på en bærekraftig måte

Administrasjonen i Hustadvika kommune er åpen og tilgjengelig for innbyggerne

For å få til dette er det viktig at vi gode digitale løsninger videreutvikles, vi gir god og tilstrekkelig veiledning til innbyggerne, det er tilstrekkelig åpent for publikum på hverdager, og saksbehandlingen er rask og av høy kvalitet

Tiltak og styringsindikatorer

Tiltak Styringsindikator
Opparbeide attraktive næringstomter Ledige næringstomter
Legge til rette for klyngebasert næringsetablering Bransjesenteretablering
Sørge for kapasitet og kompetanse til å utføre rask saksbehandling for befolkningen Antall behandlede saker innen frist Riktig kapasitet
Kompetansekartlegging- og utvikling Riktig kompetanse
Brukerundersøkelser Brukertilfredshet
Reiselivssatsing ved økt parkeringsmulighet for bil og stoppesteder for turistbusser Antall bobilparkeringer Antall turparkeringer Antall stoppesteder for turistbusser
Avklare lokalmat-utsalgspunkter Økt salg av lokalprodusert mat
Utvikle digitale og fysiske samarbeidsløsninger for lokalt reiseliv Brosjyrer Nettside Skilting
Legge til rette for felles nettverk i reiselivsnæringa i kommunen Felles nettverk etablert Antall møter/medlemmer
Tur- og sykkelstier Km turstier
Kartlegge steder for nye toaletter på turiststeder Mindre villparkering
«Bli med hjem»-messe Oslo og Trondheim Antall medarbeidere med relevant kompetanse
Svare raskt og innenfor tidsfrister på henvendelser Antall gjennomførte saker Kundetilfredshet

Kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv

MÅL: Hustadvika kommune har et mangfoldig aktivitetstilbud som engasjerer bredt og stimulerer til deltagelse. Frivilligheten er en betydningsfull og høyt verd­satt bidragsyter i lokalsamfunnet. Hustadvika kommune ivaretar vår felles kulturarv.

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

3.1. Hustadvika kommune har et levende kulturliv hele året – som bidrar til livskvalitet og tilhørighet

God veiledning og støtte til lag og foreninger

3.2. Hustadvika kommune har kunnskap om lokal kulturarv

Bevarer og formidler kulturhistorie, gjennom skriftlige og muntlige fremstillinger, samt kulturminnevandringer og bildekvelder

3.3. Hustadvika kommune legger til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle

God veiledning i søknadsprosesser

Kommunen skal være med å utvikle og vedlikeholde idrettsparker/-anlegg og tilrettelegge for mangfold og uorganisert aktivitet. Det er også viktig å tilrettelegge for nærmiljøanlegg for organisert og uorganisert aktivitet - der folk bor

Aktivt samarbeid med idrettsrådet, friluftsrådet og aktivitetsråd, og frivillige lag og organisasjoner er helt nødvendig for å få utvikle kommunen vår

3.4. Hustadvika kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, både på fjellet, i strandsonen og i nærmiljøet

For å få folk ut i naturen må vi sikre sammenhengende grønnstruktur og naturområder for fremtiden, statlig sikre og tilrettelegge nye friområder og forhindre gjengroing av eksisterende. Bærekraftig besøksstrategier og handlingsplaner for slitasjeproblematikk

Vi må øke tilgjengeligheten til friluftsområder og strandsonen ved å forbedre adkomster, parkering, toalett og renovasjon. Vi må også etablere universelt utformede stier på utvalgte områder og gjennomføre skilting og merking.

Kyststier og trimløyper videreutvikles, og vi skal bidra til å utvikle ro- padleled for å synliggjøre turmuligheter langs kysten

3.5. Hustadvika kommune stimulerer til økt frivillighet innen kulturliv, idrett og humanitær virksomhet

Videreutvikle Frivilligsentralen sin rolle i kommunen. Økt kunnskap om organisasjonsliv og betydningen av deltakelse

3.6. Hustadvika kommune tilrettelegger for at alle trossamfunn og ikke-religiøst samfunn er integrert i samfunnslivet

Tiltak og styringsindikatorer

Tiltak Styringsindikator
Opparbeide rekreasjonsområder/turstier med kulturhistoriske verdier Andel av befolkningen tilgang til rekreasjonsareal/ nærturterreng. Bidrag til å utvikle nye turstier. StikkUT-registreringer i kommunen. Antall informasjonsskilt med kulturhistorisk informasjon.
Flytte bibliotekene til sentrum for å skape en arena for kulturformidling og sosial møteplass Årlige utlånstall i bibliotekene. Antall besøkende ved åpne arrangement. Antall skolebesøk.
Stimulere til aktiviteter for voksne og eldre Deltakelse i Aktiv på Dagtid. StikkUT-registreringer i kommunen.
Etablere sosiale møteplasser for ungdom Besøkstall på de kommunale ungdomsklubbene Pluggen og Hub`N. Antall anlegg/arrangement for sosiale møteplasser uten konkurranseprega aktiviteter. Antall deltakere på UKM lokalt. Antall UKM-workshops i løpet av året.
Bevaring og formidling av kulturhistorie. Opplæring og utvikling av nye formidlingsmåter. Antall kulturminnevandringer og deltakere på disse. Antall bildekvelder og deltakere. Utgivelser av lokalhistoriske bøker som Bygdebøker og GFFE. Ferdigstille Kulturminneplanen. Antall samarbeidsmøter med våre regionsmuseum.
Øke muligheten til å være frivillig i kommunen. Informere bedre om det å være frivillig og hvilke oppgaver som har behov for hjelp fra frivillige Ta i bruk ny modul i Invi/datasystemet til Frivilligsentralen. Antall frivillige tilgjengelige i Frivilligsentralen. Økt antall aktiviteter. Antall oppdrag løst. Antall medieoppslag om frivillighet.
Økt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Antall samarbeidsmøter med Idrettsrådet og Friluftsrådet. Arrangere årlig dialogmøte med frivilligheten.
Universell utforming. I kommuneplanens arealdel sette av noen få natur- og fjellområder der bevegelseshemmede i alle aldre kan få adkomst med motorkjøretøy (eks. motoriserte rullestoler, ATV og snøscooter) Vedtatt planer. Utvikling av UU friområder og stier. Antall tilrettelegginger av eksisterende anlegg.
Kunstnerisk utsmykning i nybygde kommunale bygg Skape oversikt over kunstverk i kommunale bygg – en kunstdatabase. Antall «utlysninger/konkurranser» om utsmykning til nye kommunale bygg.

Samferdsel og infrastruktur

MÅL: Hustadvika kommune har en fremtidsrettet infrastruktur og et transportsystem som er brukervennlig og miljøvennlig

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

6.1. Hustadvika kommune har et transportsystem som er trafikksikkert og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet

Kommunen skal bidra til styrking av kollektivtilbudet med fokus på frekvens og tilgjengelighet, vi skal fortsatt ha utbygging av gang- og sykkelveier, og ha kontinuerlig innsats for trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhetsplanen vil forslå nærmere tiltak.

6.2. Hustadvika kommune har et transportsystem som gir god framkommelighet, effektiv kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen, og som ivaretar samfunnssikkerheten

Kommunen må forbedre den kommunale veistandarden, jf. hovedplan for veg (2021-2028) der tilstanden for de kommunale er presentert og tiltak foreslått

Kommunen i samarbeid med øvrige myndigheter jobber for et hovedveinett med tilstrekkelig kapasitet for alle reisende i hele Hustadvika kommune, samt et godt kollektivtilbud

6.3. Hustadvika kommune har en sikker vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet

Kommunen skal ivareta vannforsyningsanleggets tekniske standard.

Vi må sikre at kvaliteten på vannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, og at nettets kapasitet dekker ordinært forbruk hos abonnenter og ordinær brannslokking.

Redusere lekkasjene i vannforsyningssystemet

6.4. Hustadvika kommune har et velfungerende avløps- og overvannsystem

Kommunen skal ha løpende fornyelse og vedlikehold basert på fremtidsrettede og effektive løsninger

Avløpssystem med tilstrekkelig kapasitet og som hindrer uønsket forurensingsutslipp, og flest mulig eiendommer tilknyttes offentlig renseanlegg. Kommune må sikre god overvannshåndtering

6.5. Hustadvika kommune har bærekraftige avfallsløsninger som ikke bidrar til forurensing av miljøet

  • Innsats for avfallsreduksjon og kildesortering ved boliger, fritidseiendommer og kommunale virksomheter
  • Miljøvennlig behandling av avfall

6.7. Hustadvika kommune har miljøvennlige og funksjonelle offentlige bygninger

Kommunen må sørge for at kapitalverdien av byggene bevares.

Ta miljøhensyn ved nybygging, og vedlikehold skal sikre at byggene er miljøvennlige, tiltalende, driftsøkonomiske, praktiske og funksjonelle

Tiltak og styringsindikatorer

Tiltak Styringsindikator
Trafikksikkerhets-tiltak bl.a. knyttet til trygg skoleveg Antall drepte og skadde i trafikken
Forbedre drikkevannet Andel personer med trygg drikkevannsforsyning
Opprettholde møtearenaer mellom Byggesaksavd. og Kommunal- teknikk for å sikre god avløps-håndtering Vedtatt vann og avløpsplan Møtearenaer
Åpne vannveier Færre flomskader
Etablere nye vannkilder M3 vann i kommunen
Lekkasjesøk Mindre svinn vann
Økt satsing og prioritering av vedlikehold veg Redusert etterslep ift vedtatt hovedplan for veg
Legge til rette for el-biler Antall ladepunkter ved kommunale bygg
Bygge flere gang og sykkelveger Antall km gang og sykkelveger Sammenhengende gang og sykkelvegnett
Legge til rette for kollektivtransport Frekvens – rutetilbud Antall holdeplasser
Innkjøp av el-biler Antall kommunale el-biler
Tilstandsundersøkelse av kommunal bygningsmasse Tilstandsrapport på kommunal bygningsmasse
Etablere sykkelparkering ved kommunale bygg Andel syklende
Nybygg med klimavennlige byggematerialer CO2 utslipp ift konvensjonelle bygg

Natur og miljø

MÅL: Hustadvika kommune forvalter natur- og miljøverdier langsiktig, og fører en bærekraftig arealpolitikk der miljøbevisst adferd preger samfunnet

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

7.1. Hustadvika kommune reduserer klimagassutslipp

Klima-, energi og miljøplan for Hustadvika kommune utarbeides med klimanøytralt samfunn som målsetting. Vi skal utvikle klimagassbudsjett, og bruke klimaregnskap som styringsverktøy.

Arbeide for best mulig kollektivtilbud med miljøvennlige drivstofformer, og alltid fornybare energiformer ved kommunale nybygg.

Bidra i klimanettverk Romsdalen og gi det en viktig rolle som rådgivende organ i klimaarbeidet.

Vi skal sørge for å utvikle byggene for på en bærekraftig måte. Det skal legges til rette for mest mulig miljøeffektive bygg. Når vi setter opp nybygg skal vi bestrebe bruk av bærekraftige materialer.

7.2. Hustadvika kommune tilpasser seg forventede klimaendringer

Sikre gjennom arealplanlegging at skader ved fremtidig havnivåstigning og overvann unngå, og ta høyde for økt nedbørintensitet i arealplanlegging og infrastrukturinvesteringer.

Kartlegge risikoområder og følge opp gjennom planverk.

7.3. Hustadvika kommune har jord, vann og luft med gode miljøkvaliteter

  • Sikre vassdragene i kommunen
  • Arbeide for at størst mulig del av bebyggelsen er tilknyttet offentlig avløpsanlegg
  • Veilede næringsdrivende slik at forurensende utslipp fra landbruket reduseres til et minimum

7.4. Hustadvika kommune bevarer naturmangfoldet og verdifull natur

Forvalte verna områder i Hustadvika kommune i henhold til verneforskriftene

7.5. Hustadvika kommune forvalter naturressurser bærekraftig og langsiktig, med et særskilt fokus på langsiktig vern av arealer til matproduksjon

Forvalte grøntområder, strandsone, skog, jord, vann og geologiske ressurser gjennom bærekraftig arealpolitikk.

Sikre matproduksjon på lang sikt gjennom aktivt jordvern og bidra til oppfylling av nasjonale jordvernmål - kun åpne for omdisponering av verdifull landbruksjord når særskilt tungtveiende samfunnshensyn tilsier det.

Tiltak og styringsindikatorer

Tiltak Styringsindikator
Flere elbiler Andel kommunale kjøretøy som kjører på elektrisitet
Kaste mindre mat Matsvinn i kommunale institusjoner
Redusere forsøpling fra rundballeplast ved tilrettelagt avfallshåndtering Økt mengde levert til gjenvinning
Energieffektivisering Energiutgifter per m2 i kommunalt eide bygg Antall kroner i Enova støtte
Stimulere til at husdyrgjødsel blir spredt i vekstsesongen Antall dispensasjonssøknader fra forskrift
Aktivt jordvern Antall dekar omdisponert landbruksareal
Etablering av biogassanlegg for husdyrgjødsel Tonn husdyrgjødsel som går gjennom slike anlegg
I kommune- planens arealdel må det gjøres arealvurderinger med avsetning av planformål som ikke belaster natur og miljø unødig Vedtatt arealplan
Legge til rette for flere gående og syklende i Elnesvågen sentrum Vedtatt sentrumsplan
Utarbeide klima-, energi og miljøplan Vedtatt temaplan
Systematisere håndtering av overskuddsmaterialer og avhendede møbler og utstyr Omsatte og gjenbrukte overskuddsmaterialer, møbler og utstyr
Miljøkrav i innkjøp Antall miljøvennlige innkjøp
Utarbeide klimabudsjett Klimaregnskap
Stimulere til ladeinfrastruktur Antall ladepunkter ved kommunale bygg
Stimulere til gjenbruk og sirkulærøkonomi Antall prosjekter hvor gjenbruk er ivaretatt
Bygge miljøvennlig Antall bygg med mijøvennlige byggematerialer Redusert klimautslipp ift konvensjonell bygging
Jordvern Artsmangfold Reduserte utslipp av CO2 –ekvivalenter Antall dekar omdisponert fra LNF