Samfunnet forventer at kommunene tar en aktiv rolle og er pådrivere for et ambisiøst klima-, energi- og miljøarbeid. Temaplan for klima, energi og miljø 2030 er Hustadvika kommunes svar på disse forventningene.

Hustadvika skal være en klimaklok kommune. Men hva er egentlig det? Hustadvika skal gjøre kommunen til et sted der det er lett å bo, arbeide og leve på en klima- og miljøvennlig måte. En klimaklok kommune er en kommune hvor alle deler av samfunnet; innbyggere, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet, bidrar sammen inn i det viktige arbeidet for et lavutslippssamfunn og samarbeider om å ta kloke og gode klima- og miljøvennlige beslutninger.

Hustadvika kommune som virksomhet skal gå foran ved å redusere egne klimagassutslipp. Kommunen skal utøve klimaledelse og klimastyring i egen virksomhet slik at effektive tiltak iverksettes og resultater synliggjøres og evalueres. I tillegg har kommunen en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger for testing og innfasing av innovative og klimavennlige løsninger.

I tråd med vedtatt Klima-, energi- og miljøplan skal kommunestyret motta årlig rapport som viser måloppnåelse og utviklingen innen kommunens klima-, energi- og miljøarbeid. For å kunne se endringer i klimagassutslipp i kommunen og effekt av tiltak over lenger tid, vil Hustadvika kommune vise til klimabudsjett- og regnskap. Disse skal integreres i økonomiplanlegging og – rapportering.

Samfunnsdelen sier at omleggingen til lavutslippssamfunnet og tilpasning til klimaendringer krever samarbeid og omstilling i alle sektorer. Kommunene forventes å ta en aktiv rolle og være pådriver i dette arbeidet. Den enkelte enhet i kommunens organisasjon skal ha et selvstendig ansvar for å identifisere og gjennomføre tiltak for å nå målene i klima- og miljøplanen.

Klimabudsjettet gir oversikt over tiltak som skal gjennomføres, potensiell klimaeffekt av tiltaket, hvem som har ansvar for gjennomføring, hva tiltaket koster og hvordan det skal finansieres. Klimabudsjettet som målstyringsverktøy må styrkes gjennom kontinuerlig forbedring av måleindikatorer og aktivitetsdata.

Mål og strategier

I Klima-, energi- og miljøplan 2030 har Hustadvika kommune vedtatt følgende hovedmålsetninger, med temaområder og strategimål (A-E):

For ytterligere informasjon om målsetninger og underliggende tallmateriale, vises til kunnskapsgrunnlaget til Klima-, energi- og miljøplan.

Klima-, energi og miljøprosjekter i Hustadvika kommune

Hustadvika kommune vil i kommende klimabudsjettperiode fokusere på følgende prosjekter:

• Kommuneplanens samfunns- og arealdel
• Farstad seniorboliger
• Ny kulturskole
• Torget i Elnesvågen
• Klimatilpassing – vann og avløp
• Biogass-satsing
• Holdningsskapende prosjekt

Under følger beskrivelse av prosjektene og konkretisering av hvilke tiltak disse prosjekter svarer på i Klima-, energi- og miljøplanens handlingsdel, samt oversikt over ansvar, økonomi og tidsaspekt.

Kommuneplanens samfunns- og arealdel

Kommuneplanen sin samfunnsdel 2020-2032 ble vedtatt den 17. september 2020. Kommuneplanen har seks gjennomgående hensyn der klima og miljø er en av dem. Dette er temaer som går på tvers av de enkelte tjeneste- og utviklingsområdene, og er sentrale for kommunens utvikling. De gjennomgående temaene påvirker og påvirkes av prioriteringer og må tas hensyn til i all planlegging.

Kommuneplanen har 8 innsatsområder, med hvert sitt hovedmål, flere delmål og en rekke strategier.

Hovedmålet i innsatsområdet Samferdsel og infrastruktur sier dette; Hustadvika kommune har en fremtidsrettet infrastruktur og et transportsystem som er brukervennlig og miljøvennlig. Delmålene omhandler å legge til rette for et transportsystem som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunn, ha sikker vannforsyning, velfungerende avløps- og overvannsystem, bærekraftige avfallsløsninger og miljøvennlige offentlige bygninger.

Hovedmålet i innsatsområdet Natur og miljø sier dette; Hustadvika kommune forvalter natur- og miljøverdier langsiktig, og fører en bærekraftig arealpolitikk der miljøbevisst adferd preger samfunnet. Delmålene omhandler reduksjon av kommunens klimagassutslipp, tilpasning til de forventede klimaendringene, ha jord, vann og luft med gode miljøkvaliteter, bevare naturmangfoldet og verdifull natur, og forvalte naturressursene i kommunen bærekraftig og langsiktig med særskilt fokus på vern av areal til matproduksjon.

Bærekraftig arealforvaltning er avgjørende for å nå nasjonale klima- og miljømål. Forvalting av areal står sentralt for ivaretagelse av miljøhensyn i et langsiktig perspektiv. Arealbruksendringer påvirker både klimagassutslipp og tap av natur.

Kommunen har gjennom plan- og bygningsloven hovedansvaret for å disponere areal i Norge. Hustadvika kommune skal gjennom planlegging av arealbruk i fremtiden se til at det blir opprettholdt bærekraftige løsninger for livet i havet og på land. Klimamålene, klimaarbeidet, naturmangfold og bærekraftig arealforvaltning skal være integrert og prioritert i kommuneplan og kommunedelplaner. Kommunen skal ha en naturvernorientert og bærekraftig arealbruk og stedsutvikling, hvor klima-, energi- og miljøarbeidet skal være en integrert del av kommunens handlings- og økonomiske styringssystemer.

Ny industri bør primært legges på allerede nedbygde arealer. For energikrevende virksomheter må det i tillegg velges løsninger som sikrer god energiutnyttelse, blant annet gjenbruk av overskuddsvarme. Kommunen skal prioritere fortetting, sirkulær arealutnyttelse og transformasjon ved planlegging av boligbygging og handels-, service- og tjenestetilbud.

Kommunen skal gjennom overordnet planlegging og samarbeid med landbruk, andre næringer og utbyggere sørge for å unngå nedbygging av viktig og sårbar natur, sørge for at karbonbindende arealer bevares, at karbonopptaket økes og at det er netto null tap av dyrka og dyrkbar mark, myr, våtmarksområder og artsrike kulturlandskap.

Gjennom arealplanleggingen kan kommunen sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer, fjorder og sjøområder, herunder vannmiljø. Det er svært viktig at disse virkemidlene tas aktivt i bruk i kommunenes arealplanlegging for å nå målet om god tilstand i norsk vann.

Målene i kommuneplanen ble vedtatt med flere strategier. Ved utarbeidelse av Temaplan klima, energi og miljø kom det på plass konkrete prioriteringer av strategier og tiltak for å oppnå målsettingene. Temaplanens handlingsdel fungerer som en prioritert handlingsliste for kommunen, både som samfunn og organisasjon

Farstad seniorboliger

Tidligere Farstad Omsorgssenter bygges om til Seniorboliger. Farstad seniorboliger etableres i en eksisterende bygning. Prinsippet er at tidligere beboerrom slås sammen slik at det blir leiligheter med stue/kjøkken, bad, gang og soverom i varierende størrelser for de som skal flytte inn.

Utvendig tak skiftes ut og det skal dreneres rundt deler av bygget.

Bygget er opprinnelig fra 1986, så alt av elektriske ledninger, vannledninger mm som ikke er i tilfredsstillende stand skal rives og erstattes.

Hver leilighet vil få eget ventilasjonsaggregat med varmegjenvinner. Spissvarme skjer ved elektrisk ovn. Bad får oppvarming med varmekabler. Varmtvann skal etableres med ringledning der oppvarming skjer i større tanker med varmepumpe «luft til vann» løsning.

Fellesarealer i bygget vil være vaskerom, tørkerom, kjøkken, tv stue, lounge med peis, trimrom mm. Alle fellesareal vi bli oppvarmet via varmegjenvinning i ventilasjonsaggregatet og elektriske varmeovner.

Ny kulturskole

Kommunens rolle er å støtte og samarbeide med næringer med tydelige klimaambisjoner. Det kan kommunen gjøre som innkjøper ved å stille klimakrav og etterspørre innovative løsninger, inngå partnerskap, ta i bruk og utvikle arenaer for dialog og samarbeid og tilrettelegge for testing av ny teknologi og innovative løsninger for å nå klimamålene.

Kommunen skal fremme lokalt samarbeid, og på den måten støtte opp om innovative løsninger og fremtidsrettede næringer som bygger opp under sirkulærøkonomi, arealnøytralitet og utviklingen til et bærekraftig næringsliv i lavutslippssamfunnet.

En stor andel av Kulturskolen bygges med bruk av massivtre. Bygget vil være isolert tilsvarende passivhus standard. Oppvarming skjer med bruk av energibrønner som er etablert på tomten og varmepumper med naturlig kuldemedium. (propan). Varmen fordeles i bygget med gulvvarme som gir en jevn og god varme for et godt inneklima. Det er også benyttet rørtyper med et lavere co2 avtrykk/utslipp enn det som er standard for bransjen (bluepipe).

Huset skal oppvarmes med et lavtemperaturanlegg som krever mindre energi ved oppvarming.

All belysning i bygget skal være led-belysning.

Torget - lokal stein

Elnesvågen torg fremstår i dag som en stor asfaltert flate. Ny løsning skal inneha møbleringssoner og sitteplasser for opphold og lekeplass for de minste. Overvannsbehandling i grøntarealer. Det legges opp til gatevarme i noen soner for ferdsel, det skal ikke være gjennomkjøring eller parkering.

Gjenbruk av etablert juletrefot og møbler er under vurdering i prosjektet. Det er enda ikke valgt leverandører for stein, heller, møbler og annet.

Klimatilpassing – vann og avløp

Framtidens VA-system må tilpasses fremtidig klima. Klimaendringene vil mellom annet kunne føre til økning i overløpsdrift og dermed mer forurensning av resipienter. Flere og større flommer og hendelser med overflomming med økt belastning på avløpssystemet kan forventes. Perioder med snøsmeltning og/eller regn på frossen mark kan være spesielt utfordrende med tanke på overvannsavrenning. Det kan føre til økte problemer med tilbakeslag av sjøvann i ledningsnett nær kysten.

For å redusere og motvirke negative effekter av klimaendringer, må en ta hensyn til disse ved planlegging av nye VA-anlegg og ved tiltak på eksisterende anlegg. I Hustadvika kommune sin nye hovedplan for vann og avløp skal klimatilpasning være inkludert som en vesentlig faktor for VA-området i fremtiden.

Innovativt arbeid med sikte på digitalisering og effektivisering av virksomheten er et viktig satsingsområde for å møte fremtidens utfordringer. Hustadvika kommune ønsker å være med på å utvikle kompetanse når det gjelder konkrete klimasmarte løsninger og mer avansert måleutstyr. Nye tekniske løsninger vil blant annet gi oss kjennskap til utviklingen av klimaendringer over tid og bidra til å finne løsninger som trygger grunnleggende samfunnskritiske varer og tjenester.

Knyttet til tiltakene i handlingsdelen arbeides det innen VA-området med å se på muligheter med fordrøyning av overvann lokalt i forbindelse med utbyggingsprosjekter for å redusere belastning på allerede belastede overvannssystem. Det drives kontinuerlig tilsyn og vedlikehold av kommunens overvannsystemer. Mange bekker og elver er lagt i rør eller kanaler som kan bli for trange når det kommer mer nedbør, eller rør kan gå tette. Det arbeides derfor med å åpne opp bekker eller elver som ligger i rør for å motvirke flom. Det kartlegges og fjernes overvann i fra kommunens avløpssystem. Det skiftes ut kummer som ikke er tette for å hindre overvann inn på kommunens avløpssystem, og bygges flere mindre kommunale slamanlegg for å samle alle private enkeltutslipp som i dag går ut i sjø dårlig renset eller urenset. Anlegg som er under bygging nå er: Avløpsanlegg Vikan, avløpsanlegg Gaustad, avløpsanlegg Sildnesmyrene og avløpsanlegg Strand. Det gjennomføres tilsyn med alle utslipp i forurensningslovens Kap 12 og 13. Hustadvika kommune har to 100% stillinger som er dedikert denne oppgaven.

Biogass-satsing

Å være en klimaklok kommune er et teamarbeid der både kommunen og næringslivet har sentrale roller. Kommunens rolle er å støtte og samarbeide med næringer med tydelige klimaambisjoner. Det kan kommunen gjøre som innkjøper ved å stille klimakrav og etterspørre innovative løsninger, inngå partnerskap, ta i bruk og utvikle arenaer for dialog og samarbeid og tilrettelegge for testing av ny teknologi og innovative løsninger for å nå klimamålene. Kommunen skal delta i samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv og ta i bruk nye innovative løsninger.

Klima-, energi- og miljøplanen ser fremfor alt på kommunen sitt eget energiforbruk, men det vil også spesifiseres tiltak der kommunen har virkemidler for å påvirke andre aktører til energieffektivisering og bruk av klimavennlige energikilder.

Landbruket har store muligheter til å produsere fornybar energi, både til eget bruk, men også som leverandør av klimaløsninger til resten av samfunnet. Kraft, drivstoff og varme basert på landbrukets ressurser gir både gode klimaløsninger og grønn verdiskaping. Kommunen skal tilrettelegge for økt produksjon av fornybar energi i landbruket, blant annet biogass.

Det er etablert to gårdsanlegg for Biogass i kommunen. Anleggene tar imot husdyrgjødsel fra landbruket og slam fra fiskeindustrien og omdanner dette til biorest som spres på jordene og som reduserer behovet for kunstgjødsel. Den biologiske omdanningen gir gass som genereres til strøm og samtidig danner restvarme benyttet til oppvarming. Et industrielt anlegg er under prosjektering på Hustad med samme modell.

Hustadvika kommune ønsker å bidra til at biogassproduksjon gir økt bærekraftig utnyttelse av husholdningsavfall regionalt og lokalt, og vil være en pådriver for biogassproduksjon som medeier av avfallsselskap og stor landbrukskommune. Kommunen ønsker å påvirke næringsliv i regionen til bruk av alternative energikilder, for eksempel naturgass og fjernvarme, ved selv på sikt ta i bruk alternative drivstoffløsninger (naturgass) for kommunale tyngre kjøretøy, og benytte økt bruk av fjernvarme som oppvarming av offentlige bygg.

Holdningsskapende prosjekt

Hustadvika skal være en klimaklok kommune hvor alle deler av samfunnet; innbyggere, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet, bidrar sammen inn i det viktige arbeidet for et lavutslippssamfunn og samarbeider om å ta kloke og gode klima- og miljøvennlige beslutninger.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil i stor grad berøre folks hverdag. Innbyggere skal få mulighet til å ta del og engasjere seg i arbeid med klimamålene og ha god tilgang til informasjon og kunnskap om arbeidet. Kommunen vil tilrettelegge for lokale initiativ og utvikle arenaer for dialog og samarbeid. Det er spesielt viktig at barn og unge involveres da de skal leve og arbeide i et framtidig lavutslippssamfunn.

Hustadvika kommune skal ha minst et forbildeprosjekt som synliggjør kommunens ambisiøse klima- og miljøinnsats.

Barn og unge skal prioriteres. Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i ramme- og læreplaner. Kunnskapsløftet 2020 sier at skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet. Barnehagene og skolene har en viktig oppgave med å fremme verdier, holdninger og praksis for bærekraftige samfunn. Hustadvika kommune ønsker å legge til rette for at skoler og barnehager gir relevant og konkret opplæring som bidrar til at barn og skoleelever får kunnskap om naturverdier og om hvordan lokalsamfunnet kan bli bærekraftig.

Hustadvika kommune ønsker å støtte opp om tilbud til skoler, SFO og barnehager om klima- og miljøprosjekter i tråd med lære- og rammeplaner. Ulike prosjekter knyttet til utvalgte temaer fra nærmiljøet kan fremme kunnskap, motivasjon og eierskap. Skolene og barnehagene skal ha enkel tilgang til informasjon om utfordringer og miljøoppgaver i kommunen gjennom kommunen sin hjemmeside og andre relevante informasjonsplattformer (f.eks. ulike sosiale medier).

Ulike drifts- og investeringstiltak i kommende planperiode vil uten tvil ha betydning for klima, både i positiv og negativ retning, uten at dette drøftes i saksutredningen. I tillegg gjøres det oppmerksom på at kommunen har tatt inn kommentarer i forhold til klima og at dette inngår i budsjett og økonomiplan for 2024–2027. Klima er nevnt under de poster i budsjettet der dette er naturlig. Spesielt nevnes at investeringer i energiøkonomisering, vann og avløp er viktige i denne forbindelse.

Kommunedirektøren vil utvikle dette fokuset i årene som kommer. En vedtatt klima-, energi- og miljøplan med handlingsdel vil gi oss et godt utgangspunkt for klimabudsjettering.

Utslipp av klimagasser fører til klimaendringer. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer. Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Norge. Vi vil kunne se mer av både avgifter, karbonprising og forbud mot teknologier med utslipp. Dette innebærer en overgangsrisiko for kommunene. Vi kan regne med økte utgifter til klimatilpasning. Nye reguleringer kan treffe kommunens egne utslipp og slik sett påføre kommunen kostnader. Karbonintensive virksomheter som er viktige for kommunen kan oppleve at etterspørsel, inntekter og selskapsverdi påvirkes. Store utslippskilder som kommunen i mindre grad har råderett over, representerer som regel heller ikke stor klimarisiko for kommunen.

Under finnes tall fra miljødirektoratet på utviklingen på klimagassutslipp i Hustadvika kommune.

Hustadvika kommune er i gang med utarbeidelse av klimaplan. Denne vil komme til politisk behandling i 2023. Det avventes derfor med å legge inn mål for klimautslipp til denne planen er politisk vedtatt.