Rentemarkedet
Kommuner og fylkeskommuner har låneporteføljer normalt bestående av lån med både fast og flytende rente. Sammensetningen styres overordnet av finansreglementet. Finansreglementet skal legge føringer for risikonivået i finansforvaltningen, vanligvis med mål om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene. Det er vanlig å skille renter mellom «korte» og «lange» renter. Korte renter vil si rentebinding i ett år, mens lange renter regnes fra 2 år og oppover.

Makroøkonomiske nøkkeltall forårsaker svingningene

Det siste året har rentenivået økt betydelig. Det er særlig makroøkonomiske nøkkeltall som inflasjon, arbeidsledighet, ledige stillinger og krig i Ukraina som forårsaker endringene. Inflasjonen er nå dalende men målet på 2 % er fremdeles et stykke unna. Det er usikkert om renten blir hevet mer i 2023, og det er usikkert om rentetoppen er nådd.

Statsbudsjettet fikk ikke særlig innvirkning for verken korte eller lange renter ved fremleggelsen. Dette skyldes nok i all hovedsak at innretningen var innstrammende.

Svekket norsk krone

Norske kroner har fortsatt å svekke seg, spesielt mot Euro og USD. Effekten av stadig svakere kroner er importert inflasjon. Denne høyere inflasjonen må bekjempes gjennom høyere renter fra sentralbanken så lenge Norges Bank har inflasjonsmål på 2 prosent.

NIBOR 3 mnd

Som nevnt svinger rentemarkedet mye. Nibor per 27.10. ligger på 4,75 prosent. Det er 2,5 % høyere enn på samme tid i fjor.

Konklusjon budsjettrente
Hvilken budsjettrente vil være riktig å legge til grunn de kommende årene? Det er vanlig å ta utgangspunkt i Norges Banks renteprognoser, samt renteforventningene i rentemarkedet. Norges Banks prognoser fremkommer av rentebanen, mens renteforventningene i markedet kan leses av FRA-rentene. Norges Banks styringsrente Er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Styringsrenten er renten som bankene får på sine innskudd i Norges bank opp til et fastsatt beløp – en kvote. Kommunalbanken har gjort en beregning på basis av Norges Bank sine prognoser og Hustadvika kommune har valgt å følge disse i denne økonomiplanen.

Kommunedirektøren har lagt inn følgende rentesatser for Hustadvika kommune:

2024: 5,41 %

2025: 4,95 %

2026: 4,50 %

2027: 4,30 %

Pengemarkedsrentene endrer seg løpende og vil kunne endre seg betydelig dersom det kommer ny informasjon som endrer sannsynlighetene for renteøkning eller rentereduksjon fra Norges Bank.

Disse rentesatsene er brukt på kommunens avtaler om flytende rente. For øvrig har vi lagt inn kommunes fastrenteavtaler og renteswapper.

Vi kan dele opp budsjettrenten i følgende bestanddeler:

1. Norges Banks styringsrente
2. Nibor-påslaget, som er differensen mellom styringsrenten og 3mnd Nibor
3. Kredittmarginen, som er kapitalmarkedets påslag over 3 mnd Nibor
4. Andel fast rente

Når det gjelder avdrag er det lagt inn minimumsavdrag i perioden - som tidligere. Det betyr at Hustadvika kommune ikke betaler noe ekstra i avdrag utover det som er lovpålagt. Samtidig ble reglene for hvordan minimumsavdraget beregnes innskjerpet fra og med 2022.

Kostnad ved låneopptak

For hver ny million kommunen investerer vil det påløpe ca. 70 000,- i økte årlige driftsutgifter til renter og avdrag. Renter utgjør ca. 45 000,- av dette. Dette er beregnet ut fra en nedbetalingstid på 40 år og 4,5 % rente.