Rammeområdet dekker kommunedirektøren og hans fagstab, samt økonomiavdeling, personalavdeling, arkivtjenesten og ansatte på servicetorget.

Fagstaben består av informasjonsrådgiver, kommuneplanlegger, rådgiver folkehelse, næringskonsulent og rådgiver for kvalitet og utvikling.

Kommuneadvokaten er organisatorisk direkte underlagt kommunedirektøren, og rapporterer i administrative spørsmål til denne. Kommuneadvokatens rådgivning og prosedyre utøves på uavhengig faglig grunnlag innenfor rammen av advokatforskriften og advokatetiske prinsipper.

IKT blir ivaretatt gjennom en avtale med ROR-IKT. ROR-IKT er ansvarlig for drift og utviklingsarbeidet på de digitale løsningene kommunen benytter seg av, i samarbeid med fagmiljøene.

Informasjonsrådgiveren har ansvar for kommunens informasjonsarbeid utad og i forhold til ansatte. Informasjonsrådgiveren er også rådgiver ovenfor alle i organisasjonen når det gjelder formidling av informasjon. Eksempel på oppgaver er hjemmeside, kommunens Facebook-profil, intranett for ansatte og kommuneavis til innbyggerne.

Kommuneplanleggeren har ansvar for det helhetlige plansystemet i kommunen, som skal fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Hustadvika kommune skal ha et plansystem som ivaretar kommunen som samfunn og organisasjon. Hustadvika kommune skal følge opp kommunal planstrategi som sikrer prioritering av hvilke planer som er viktige å gjøre når, og hvordan. I tillegg skal kommunen ha en kommuneplan, som er det overordnete styringsdokumentet for Hustadvika kommune. Den skal peke ut den langsiktige utviklingen hos oss og angår derfor alle som bor, jobber og lever i Hustadvika.

Rådgiver folkehelse skal sørge for at kommunen driver et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid der krav til kommunen i henhold til folkehelseloven er ivaretatt. Gjennom utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, legges det til rette for at politikere og administrasjon enes om en felles retning for en bærekraftig og helsefremmende samfunnsutvikling for Hustadvika kommune og i samarbeid sørge for at det settes av midler slik at prioriterte tiltak styrkes og har ressurser til å gjennomføres.

Næringskonsulenten er kommunens kontakt ut mot næringslivet og arbeider for økt verdiskapning ved hjelp av et sterkt samarbeid og tett dialog. Hustadvika skal være et attraktivt reisemål og satsing på tiltak fra masterplan reiseliv er sentralt. Gjennom tilrettelegging av attraktive næringsområder og salg av næringstomter bidrar kommunen til vekst i næringslivet. Verdiskapning lokalt gjennom økt samarbeid i blå- grønn næring er viktige fokusområder og det arbeides for å skape vekst i kystfisket i tillegg til nye blå næringer med blikk mot bærekraft. Næringskonsulenten er kommunens kontaktperson i havne- og farvannssaker. Kommunen har mål om å bli et fyrtårn for bærekraftig matproduksjon gjennom en rekke tiltak innen blå- grønn næring. Formidling og forvaltning av kommunalt næringsfond er med på å styrke vilkårene for nye etablerere i en viktig fase. Hustadvika kommune er en attraktiv kommune med et moderne og diversifisert næringsliv i stadig vekst.

Rådgiver for kvalitet bistår ledelsen i å innføre og videreutvikle kommunens kvalitetssystem. Systemet skal sikre at innbyggerne i kommunen opplever forutsigbarhet og trygghet ved at tjenestene de mottar er i samsvar med myndighetskrav, vedtak, retningslinjer og definert kvalitet.

Kommunedirektørens fagstab har ansvar eller er bidragsyter for utarbeidelse av flere tema og fagplaner i kommunen. Det gjelder handlings- og økonomiplanen (HØP), boligplanen, handlingsplan mot vold i nære relasjoner, trafikksikkerhetsplanen, klima-, energi- og miljøplanen, interkommunal sjøarealplan og kommuneplanens arealdel.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover

Bærekraftsarbeidet i kommunen
Kommunene i Norge har forpliktet seg til å være med å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, og Hustadvika kommune vil ha fokus på de tre bærekraftsdimensjonene i det strategiske planarbeidet fremover. Det må jobbes på tre områder, eller dimensjoner, for å skape en bærekraftig utvikling. Disse tre områdene henger sammen, og vi må jobbe sammen for at vi skal få bukt med de ulike utfordringene. De tre dimensjonene er klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker. Menneskers livsgrunnlag er helt avhengig av naturen. Måten vi bruker naturen på i dag, har store konsekvenser for både natur og mennesker. Klimagassutslippene våre varmer opp havet og lufta, ødelegger hele økosystemer og bidrar til at arter utryddes for godt. Det kan gjøre oss mer sårbare for naturkatastrofer, truer vårt levebrød og kan gi grobunn for konflikter i kampen om naturressurser.

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Jevnere fordeling av ressurser og god og trygg tilgang på offentlige tjenester, som helse og utdanning, er viktige forutsetninger for et fredelig og rettferdig samfunn.

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Sosiale forhold sier noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet.

Folkehelsearbeidet i kommunen

Innbyggernes helse og livskvalitet, og en rettferdig fordeling av denne, er avgjørende både for hvert enkelt menneske og for bærekraften i et samfunn. God folkehelse vil ikke bare gi høyere livskvalitet for den enkelte, det vil også gi et friskere samfunn og besparelser for samfunnsøkonomien. Stadig flere land bruker livskvalitet som mål på samfunnsutviklingen i tillegg til bruttonasjonalprodukt. En viktig del av folkehelsearbeidet er å sørge for at kommunen samlet sett og i samarbeid med andre innfrir de krav som stilles gjennom folkehelseloven.

Folkehelseloven gir kommunene et stort ansvar i folkehelsearbeidet. Kommunen skal ha en skriftlig og oppdatert oversikt over helsetilstanden, og loven stiller krav til kommunal planlegging om å fastlegge overordnede mål, strategier og tiltak for å møte utfordringer som kommer fram i oversiktsarbeidet. Kommunen skal vurdere konsekvenser og årsaksforhold og være særlig oppmerksom på trekk som opprettholder sosiale eller helsemessige forskjeller.

Loven krever at kommunen «skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». I praksis betyr dette at alle kommunens tjenester har et ansvar og en lovfestet plikt til å innrette sine tjenester slik at de fremmer innbyggernes helse. Dette arbeidet må koordineres. Loven sier også at kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Næringsutvikling

Sjøområdene våre er viktige for fiskeri, oppdrett og landbasert produksjon av sjømat. Hustadvika har en langstrakt kystlinje. Vi skal satse på den lokale fiskeren og legge mer til rette for økt rekruttering innen kystfiske. Med etableringen av landbasert fiskeoppdrett, har kommunen kommet på kartet som en viktig aktør for mer bærekraftig og lokal matproduksjon. Fremover vil vi rette oppmerksomheten vår mot etableringer som foredler og lager råvarer for fiskerinæringa og legge til rette for ei blå næringsklynge for hele området rundt Indre Harøy. Arbeid med klargjøring av industritomter i dette området er i gang.

Vi må legge til rette for økt bærekraft og lokal matproduksjon med tiltak som er miljøvennlige og framtidsretta. Samarbeid mellom grønn og blå næring er viktig. Satsing rundt biogass både som gårdsanlegg og industrielt vil bidra til å nå mål om redusert utslipp og skape sirkulærøkonomi med samhandling mellom lokalt næringsliv og landbruk. Ved å benytte avfall fra fiskeindustrien, gjødsel fra landbruket og husholdningsavfall, kan man få positive sirkulære synergier for klima og miljø både lokalt og regionalt. Dette skaper produkter som kraft, fjernvarme, naturgass, biorest.

Steinindustrien skal ha stort fokus i Hustadvika. På samme måte som landbruk, må steinindustrien videreutvikles i nært samarbeid mellom gruver, steinprodusenter, industri/ forbrukere/forhandlere. Klyngetanken bidrar til vekst, og kommunen vil legge til rette for videre samhandling og nye vekstområder i denne næringa.

Når det gjelder næringsareal er det viktig at Hustadvika kommune legger til rette for næringsutvikling i samarbeid med bykommunene Molde og Kristiansund. Nærheten til byene er vårt største fortrinn. Tilgjengelige og attraktive næringsareal skal prioriteres og utvikles. Kraftbehovet i regionen er viktig å sikre, i tett samarbeid med de rundt oss.

For å legge til rette for god, lokal næringsutvikling må vi ivareta kontakt mellom kommune og næringslivet. Næringslivets behov og problemstillinger skal være godt kjent i de ulike kommunale enheter. Kommunen skal gjennomføre bedriftsbesøk sammen med Hustadvika Næringsforum. Kommunen skal legge til rette for næringslivet gjennom godt samarbeid, utvikling av næringsarealer, effektiv samferdsel og forvaltning av offentlige støtteordninger. Sentrumsnært forretningsområde for storhandel er nå regulert på Dalemyra i Elnesvågen. Nye Holamyra er under prosjektering.

Innen reiseliv har Nasjonal Turistveg - Atlanterhavsvegen skapt enorme muligheter for vekst i reiselivsnæringa. Dette må vi utnytte i framtida og planlegge for attraksjoner, tilbud og opplevelser som får turistene til å oppholde seg lengre i kommunen når de kommer. Ved å tilby bobilparkering, hotellovernatting, opplevelser og tilgjengelige attraksjoner, vil kommunen vokse til en sterk reiselivsaktør. Bud er godt etablert som reiselivsdestinasjon. Her er det flere som satser på økt bredde og attraktivitet i tilbudet for tilreisende. Overordna planer peker på flere tiltak som øker attraktiviteten, og et fokusområde er å støtte opp rundt lokale initiativ som styrker reiselivet vårt som næring. Vi samarbeider tett med regionen og lokale reiselivsaktører for å lykkes med målsettingene våre og deltar i et flerkommunalt prosjekt med produkt- og konseptutvikling innen reiseliv.

Mål for næringsarbeid og næringsutvikling:

• Rundkjøring i Holamyra – prosjektert og planlagt realisert i 2024
• Bransjesenter og kompetansesenter for landbruk i Holamyra
• Ny detaljregulering for forretningsområdet Holamyra
• Samarbeide tett med Hustadvika Næringsforum for å koordinere næringsutviklingsarbeidet i kommunen – felles bedriftsbesøk næringsforum og kommuneledelsen, dialogmøter, frokostmøter og konferanser
• Blå industriklynge på Indre Harøy, nye næringsareal og opparbeidelse av tomter.
• Legge til rette for økt etablering på næringsarealene på Indre Eide
• Være pådriver for økt kapasitet på kraftsituasjonen lokalt og regionalt
• Økt samhandling for blå-grønn næring ved å legge til rette for biogassanlegg og andre synergier
• Støtte opp rundt satsingen på turisme som næring på Vevang og langs aksen Nasjonal Turistveg fra Bud til Atlanterhavsvegen.

Avdelingen er ansvarlige for budsjett, regnskap, innfordring og økonomirapportering. Det blir hver høst utarbeidet en Handlings- og økonomiplan for de neste fire år. Første året i økonomiplanen er juridisk bindende etter at kommunestyret har vedtatt planen. To ganger hvert år, per 30.04. og per 31.08. utarbeides revidert budsjett. Det utarbeides hvert år en plan for økonomirapportering. . Det utarbeides en årsrapport hvert år der årsmelding, pliktig regnskapsrapportering, målrapportering og styring for øvrig tas inn. Stadig flere programmer krever mer tid til ajourhold/oppdateringer, og økonomiavdelingen bruker tid til oppfølging og å gi opplæring. Avdelingen sørger for fakturering og innfordring av alle kommunens krav. Avdelingen har både regnskapet og lønnsarbeidet til kirkelig fellesråd. Økonomiavdelingen svarer ut henvendelser/sørver de andre avdelingene (tilganger/opplæring/bistå i forbindelse med rapportering). Avdelingen har også mange oppgaver på den «kommunale boligbiten» og deltar i administrasjonen av denne.

I tillegg har avdelingen ansvar for innkjøp og eiendomsskatt. Kommunen er medlem av Nordmøre Interkommunale innkjøpssamarbeid og har gjennom dette samarbeidet i dag 17 rammeavtaler. I tillegg har kommunen diverse innkjøpsavtaler med aktuelle leverandører, bankavtale, forsikringsavtale mv. som styres av økonomiavdelingen. Økonomiavdelingen er også kommunens eiendomsskattekontor. Vi takserer eiendommer, sørger for ajourhold av ordningen og fakturerer skattyterne. Avdelingen er sekretariat for skattenemnda og for klagenemda.

Økonomiavdelingen styrer også startlånordningen i samarbeid med Servicekontoret. bevilgningen på Startlån ligger på investeringsbudsjettet. Det er også på økonomi ansvaret for tilskudd til etablering og tilpasning og tapsføringer på startlån blir ført.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover

De viktigste utfordringene i 2024 er å arbeide for god økonomistyring i hele organisasjonen slik at kommunens handlingsfrihet opprettholdes. For å få til dette er det et mål å sørge for rapportering, god opplæring, intern kontroll, digitalisering og utarbeiding av gode rutinebeskrivelser.

Det er forventet en økt digitalisering av våre oppgaver. Vi er et område der dette er svært aktuelt og mye har skjedd. Dette vil ventelig isolert sett medføre redusert behov for personell. Likevel kan en se for seg at nye behov for innsats kan bli aktuelt på avdelingen. Behovet for oppfølging av flere og flere systemer krever sitt og det kan være at effektiviseringen fremover i stor grad kommer ute i organisasjonen. Økt behov for rådgivning og oppfølging kan fort kreve at bemanningen blir opprettholdt. Likevel er det slik at vi de siste tre årene har redusert ressursbruken med om lag to stillinger. Økt samarbeid med andre kommuner om våre oppgaver må sannsynligvis påregnes i fremtiden. Dette for å redusere sårbarheten og stå imot forventet manko på kvalifisert personell i fremtiden. Avdelingen leverer regnskapstjenester til en nabokommune. Foreløpig i et begrenset omfang.

Lønn- og personal består av fire ansatte hvor to i hovedsak arbeider med lønn og to med personal- og organisasjonsutvikling. Lønn- og personal driver veiledning til ansatte og ledere innen lønnsspørsmål, pensjon og ansettelsesforhold i tillegg til utbetaling av lønn og godtgjørelser. En viktig del av arbeidet er å utøve lederstøtte i personalsaker, sykefraværsoppfølging og rekruttering. Lønn- og personal har også tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten.

De viktigste utfordringene fremover vil være å få alle ledere og ansatte til å ta i bruk de digitale løsningene som ligger bl.a. i personalmodulene i Visma samt bruke kvalitetssystemet Compilo. Lønn- og personal vil også utøve viktig lederstøtte i enhetene forbindelse med de økonomiske utfordringene vi står ovenfor i kommunen.

Servicetorget har 5 ansatte i 5 årsverk. Servicetorget er kommunens førstelinje, både ved fysisk oppmøte på rådhuset og telefonkontakt. Servicetorget er også politisk møtesekretariat for kommunens politiske råd og utvalg og har ansvaret for valggjennomføring. I tillegg har servicetorget også ansvar for blant annet startlån, tilskudd, bostøtte, ledsagerbevis, parkeringsbevis, transporttjenesten for funksjonshemmede, salgs- og skjenkebevillinger og borgerlige vielser.

Arkivtjenesten består av 3 personer. Arkivlederen innehar det faglige ansvaret for kommunens samlede arkivforvaltning.

Arkivtjenestens løpende oppgave er å ivareta dokumentasjonen som kommer inn til og blir sendt ut av kommunen. Det skal sikres god flyt av dokumentasjon til rette vedkommende til rett tid. Et hovedfokus er å ivareta dokumentasjon på innbyggere og virksomheters rettigheter samt dokumentere kommunens myndighetsutøvelse gjennom god arkivforvaltning.

Av andre oppgaver som arkivtjenesten håndterer er innsynsforespørsler i kommunens arkiv samt å bidra med opplæring og veiledning til brukere av arkivsystemet Elements. Gjennom digitalisering effektiviseres kommunens arkivforvaltning og saksbehandling generelt. SvarInn og SvarUt har en utstrakt bruk i kommunen. I tillegg oppfordres det til bruk av eDialog for sikker kommunikasjon med kommunen fra innbyggere og virksomheter.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover

Beholde de dyktige ansatte og videreutvikle digitale tjenester til innbyggerne.

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika ble vedtatt av kommunestyret den 17. september 2020. Den skal følges opp i budsjett- og økonomiplanen som handlingsdelen til kommuneplanen.

Hovedfokus for rammeområdet i kommende økonomiplanperiode:

MÅL: Hustadvika kommune er et fremtidsrettet samfunn som ivaretar naturgitte fortrinn og kulturell identitet, og som har levende lokalmiljøer. Kommunen har høy bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet. Kommunen legger til rette for bo- og blilyst!

Her følger en prioritering av tiltak:

Flere av kommuneplanens delmål skal bidra til bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet i kommunen vår, kort sagt bo- og blilyst:

• gode og livskraftige bygdesamfunn og tettsteder
• attraktivt og levende kommunesenter
• arealutvikling muliggjør vekst, gir bomuligheter i hele kommunen, og ivaretar samtidig natur- og rekreasjonsverdier for framtidige generasjoner
• befolkningsvekst som gir mangfold og balanse mellom ulike aldersgrupper
• Hustadvika kommune har trygge, sunne og attraktive bomiljø for alle i hele kommunen

For å få til måloppnåelse, er det viktig å prioritere flere tiltak:

Her følger en prioritering av tiltak:

MÅL: Hustadvika kommune har et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv og høy sysselsetting.

MÅL: Hustadvika sin kommuneorganisasjon nyter stor respekt og er en attraktiv arbeidsgiver