Hustadvika havner på en 192. plass i den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2024 fra Kommunal Rapport.

I 2020 slo Eide og Fræna seg sammen til det som i dag er Hustadvika kommune. Det skaper utfordringer for kontinuiteten i datasettene som ligger til grunn for nøkkeltallene.

For Hustadvika sin del, har vi ikke koblet med historiske kommuner. Det betyr at data fra og med 2019 og bakover dessverre ikke er tilgjengelig i barometeret.

Grunnskole er første sektor i barometeret. Her ser vi at andelen lærere som oppfyller kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk, har økt de siste årene.

I Hustadvika oppfylte 88,95 prosent av barneskolelærerne i norsk, engelsk og matematikk i 1.-7. trinn kompetansekravene i 2023. De beste kommunene ligger på 100 prosent. På ungdomsskolen oppfylte 88,89 prosent av lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning i fagene.

Av dem som bor på sykehjem, var tendensen at 86 prosent hadde omfattende pleiebehov i 2022.1 Andelen øker over tid, innsatsen har over flere år dreid seg mot hjemmebasert omsorg. Man må nå være mer pleietrengende enn før for å få sykehjemsplass.

Tallet har vært stabilt høyt over lang tid, og i dag er det slik at de fleste som bor på sykehjem har omfattende bistandsbehov. Samtidig har det vært en endring i demensomsorgen, der denne brukergruppen har gått over til andre tilbud.

Utviklingen har vært som ønsket, og tallet fremstår i dag som overflødig. Derfor er dette et av nøkkeltallene vi har valgt å ta ut av Kommunebarometeret fra og med i år.

Nasjonalt har andelen saker i barnevernet som tar mer enn tre måneder å behandle, gått litt ned de siste årene. Den nasjonale tendensen viser at kommunene nå overholder den normale saksbehandlingsfristen i lovverket i 91,42 prosent av sakene. Andelen fristbrudd er halvert på noen få år.

I Hustadvika behandles 90 prosent av sakene innenfor tre måneder. Dette er lavere enn de fleste andre kommuner i landet.

Hustadvika har ifølge statistikkene 5,7 barn per årsverk i de kommunale barnehagene.

Andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage gikk litt ned for første gang på flere år i 2022, og endte da på 86,2 prosent. Men nedgangen ble ingen trend. I fjor økte den på nytt, til 87,4 prosent. Det er den høyeste andelen siden SSB startet målingen i 2015.

I Hustadvika går 84,7 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i barnehage, ifølge tallene. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde, om enn nokså marginal.

Kommunal Rapport korrigerer netto driftsresultat for å vurdere driftsøkonomien. I 2016 ble det såkalte Havbruksfondet opprettet. Fondet fordeler kommunenes andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Den første utbetalingen til Kommune- Norge skjedde i 2017. I Kommunebarometeret er disse pengene trukket fra, for å gi et bedre bilde av den langsiktige, løpende driftssituasjonen.

Gjennomsnittlig prosentverdi for korrigert netto driftsresultat var −3,77 i 2023. For dette nøkkeltallet kan det imidlertid være viktigere å se på kommunens eget resultat enn hvordan den klarer seg mot resten av landet.

Hustadvika har penger på disposisjonsfond. Fondet var i fjor på 7,6 prosent av bruttoinntektene til kommunen. Det er mindre enn de fleste andre kommuner i landet.

Netto renteeksponert gjeld for Hustadvika var i fjor på 72,2 prosent av brutto driftsinntekter, noe som er bedre enn de fleste kommunene i landet.

Investeringsnivået i Hustadvika var i fjor 16,84 prosent av brutto driftsinntekter for de fire siste år, og det er høyere enn de fleste kommunene i landet.

Kilde: Kommunal rapport sin rapport for Hustadvika kommune