Hustadvika kommune har unike rekreasjons- og opplevelsesmuligheter. Kommunen ligger mellom to byer, Molde og Kristiansund, med handel og næring, flyplass og mulighet for felles arbeidsmarked. Kommu­nen har levende primærnæringer, og satser på blå og grønn matproduksjon. Innbyggere og besøkende kan oppleve flott natur og friluftsliv. Frivillig sektor er aktiv og bidrar til levende lokalmiljøer. Kommunen er rustet til å møte fremtiden og tilby innbyggerne tjenester med kvalitet. Her er nærhet til kyst og hav. Korte avstander, trygge veiforbindelser, og ingen avhengighet av ferjer. Her er få områder som er skred- og flomutsatte. Kommunesenter er i Elnesvågen med korte avstander til resten av kommunen

Utgangspunktet er godt, men Hustadvika kommune har likevel utfordringer som må møtes med aktiv innsats. Som de fleste kommuner i Norge har Hustadvika kommune trang økonomi med tøffe prioriteringer og det er mangel på kompetanse og arbeidskraft. Flere opplever å stå utenfor arbeids- og samfunnslivet. Helse og omsorgsbehovet øker, samtidig som fødselstallene flater ut. Vi har kort tid for kutt i klimagassutslippene, det er knapt med tilgang til energi, samtidig som vi skal sikre naturmangfoldet. Klimaendringer fører med seg økende risiko for kriser og uønskede hendelser, og vi må forberede og tilpasse samfunnet slik at hindrer alvorlige konsekvenser.

Befolkningen har økt jevnt siden 1950-tallet. Positivt fødselsoverskudd og tilflytting har økt Hustadvika sin befolkning de fleste år. De årene der det har vært befolkningsnedgang skyldes dette negativ nettoinnflytting, altså at det er flere som flytter fra kommunen enn som flytter til kommunen. Befolkningsveksten består av fødselsoverskudd og netto tilflytting. For å få økt folkevekst er det først og fremst innvandring som får folketallet til å stige jevnt framover.

Siste tall fra SSB viser at Hustadvika kommune har 13 423 innbyggere (per 1. juli 2024).

Så langt i 2024 har innbyggertallet blitt redusert med 49 innbyggere. Årsaken er fødselsunderskuddet på 9 innbyggere sammen med nettoutflytting på 40 innbyggere.

I løpet av det første halvåret i 2024 har 86 personer blitt født i Hustadvika, og 94 personer har dødd. Innvandringen har så langt vært på 30 personer, men 70 personer har utvandret i samme periode. Innenlands utflytting har så langt i 2024 vært på 322 personer, mens innflyttingen fra andre steder i Norge har vært på 326 personer.

Hustadvika kommune har nå fått negativt fødselsoverskudd. Det er forholdsvis nytt for Hustadvika, men vi har sett lavere fødselsoverskudd de siste årene. I 2019 og 2020 ble det født henholdsvis 116 og 122 barn i Hustadvika kommune. Etter to år med lave fødselstall, så vi en økning i 2021. Da ble det født 146 barn i kommunen vår! Det ga kommunen et fødselsoverskudd på 21 personer, men i 2022 ble det igjen et negativt fødselsoverskudd på 7 personer

I løpet av 2023 opplevde Hustadvika kommune oppgang i folketallet på 65 personer. Befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd på 17 personer. I løpet av året ble det født 127 barn i Hustadvika og 110 personer døde. Netto tilflytting, inklusiv inn- og utvandring var på 75 personer i 2023. Innlands innflytting var på 521 og innenlands utflytting var på bare 468.

SSB utformer årlige framskrivinger for folketallet. I følge framskriving fra 2024 vil Hustadvika kommune øke befolkningen med 0,38 prosent fra 2024 til 2039, noe som tilsvarer en økningen på 51 nye innbyggere i løpet av de neste 15 årene.

Barn og unge mellom 0-19 år

Per 1. januar 2024 utgjør aldersgruppen 0-5 år (barnehagealder) 6 prosent av den totale befolkningsmengden i kommunen. Aldersgruppen 6-12 og 13-15 år utgjør henholdsvis 8,6 og 3,9 prosent av befolkningen. Aldersgruppen 16-19 år utgjør 5,5 prosent.

Fra 2000 til 2024 har det blitt 8,5 prosent færre barn og unge mellom 0 og 19 år i Hustadvika kommune, noe som tilsvarer 301 barn. I år 2000 var det 1028 barn mellom 0-5 år, mens det i 2024 er 804 barn mellom 0-5 år i kommunen.

SSB har framskrevet antall barn og unge til 2039, og da forventes det at 824 barn mellom 0-5 år. Samlet for aldersgruppen 0-19 år forventes det nedgang på 24,2 prosent fra 2024 til 2039. Det tilsvarer 780 færre barn og unge enn i dag.

Eldre over 80 år

Framskrivingene til SSB viser at alderssammensetningen i kommunen vil endre seg mye de neste årene, og spesielt tallet på eldre over 80 år vil øke mye de neste 10 til 15 årene. i 2024 har vi 658 innbyggere som er eldre enn 80 år. I 2039 forventer SSB at det er 1249 av våre innbyggere som er eldre enn 80 år. Det er en økning på 591 mennesker, nesten en fordobling fra i år.

Vi blir stadig eldre i Norge. Flere lever lenger med god helse, og forventet levealder for Hustadvika kommune er tilnærmet likt fylkes- og lands­gjennomsnittet for begge kjønn. Forventet levealder ved fødsel i 2024 er nå 81,6 for menn og 85,2 år for kvinner i Hustadvika kommune.

Det tyder på bedre helse og på mange måter bedre liv. Samtidig gir det utfordringer for bærekraften i våre velferdsordninger.

Velferdsstaten innebærer en betydelig omfordeling over livsløpet. Som barn, ungdom og eldre mottar vi mye offentlige tjenester og overføringer, samtidig som vi betaler mindre skatt. I yrkesaktiv alder betaler vi i gjennomsnitt mer i skatter og avgifter enn vi mottar. Da er vi netto bidragsytere. Dette mønsteret betyr at offentlige finanser påvirkes av endringer i alderssammensetningen av befolkningen.

I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene. En eldre befolkning vil gi økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg.

Demografiske endringer i samfunnet og endret utgiftsbehov

Forholdet mellom andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 0-19 år synker vesentlig i forhold til andelen av befolkningen som er 65 år og eldre. Denne utfordringen krever oppmerksomhet og vil få prioritet i Hustadvika kommune.

Figuren under viser den historiske utviklingen fra 1986 og til i dag, og framskrivingen frem til 2050. I år 2027 blir aldersgruppen 65 år og eldre større enn aldersgruppen 0-19 år.

Hustadvika kommune må jobbe for å bli oppfattet som attraktiv, slik at vi kan holde på og tiltrekke oss innbyggere. Dette er viktig for verdiskapingen for kommunen og landet.

Kommunen har ansvaret for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling. Målet er å holde på innbyggerne som kommer til kommunen, og å tiltrekke seg nye.

Kommunen vil gjerne legge til rette for å rekruttere og ta vare på arbeidskraft. Det er generelt en utfordring for småsamfunn og tettsteder å være attraktive for tilflytting og lokalisering av virksomheter. Dette kan handle

Hustadvika kommune har gode forutsetninger for å tilby gode og trygge bomiljøer. Det er viktig for alle som ønsker å etablere seg en bolig. Dette gjelder særlig familier i etableringsfasen og ungdom.

Det er 6624 boliger til sammen (bebodde og ubebodde) i Hustadvika kommune i 2023. Det er en økning på 521 boliger de siste 10 årene.

Når det gjelder boligtyper, er eneboliger mest vanlig, i Hustadvika er det registrert 5063 slike boligtyper. Det er 668 tomannsboliger, 509 boliger i rekkehus og 59 boliger i leilighetsbygg/blokk (tall fra 2023). Det lokale boligtilbudet må samsvare med ønsket utvikling i Hustadvika kommune, og må være tilpasset befolkningens behov og endringer i boligmarkedet.

I perioden 2014 – 2024 har antall fullførte boliger økt:

• Eneboliger har økt med 219
• Tomannsboliger, terrassehus, rekkehus og andre småhus har økt med 233
• Boliger i boligblokker har økt med 23

I 2024 var det 5977 husholdninger i Hustadvika kommune. I 2014 var 5411, så i tiårsperioden har det vært en økning på 566 husholdninger.

Når vi ser på hushold etter type, er det mest aleneboere i kommunen. I 2024 var det registrert 2212 hushold med aleneboere. I perioden fra 2014 til 2024 har husholdningstype aleneboende økt med 448 husholdninger og par uten hjemmeboende barn med 199. Dette er de to største husholdningstypene i Hustadvika kommune, og til sammen er det 3719 i 2024.

Husholdninger med barn under 18 år har i samme periode blitt redusert med 89, fra 1574 til 1485 husholdninger.

Vi må legge til rette for boliger nært kommunens tettsteder ved bruk av fortetning og ved å legge til rette for mer varierte boligstørrelser. Vi må legge til rette for spredt boligbebyggelse ved en planmessig avsetning av områder for dette formålet i hele kommunen (bebyggelse i LNFR-områder etter pbl §11-7 nr. 5).

Hustadvika kommune har flere tettsteder, bygder og grender med tydelig identitet og lokalpatriotisme. Dette er viktig for innbyggernes tilhørighet, samhold og engasjement i nærmiljøet. Som i de fleste andre kommuner, er der sosiale ulikheter mellom ulike områder i Hustadvika kommune. Ulikhetene omfatter helsetilstand, utdanning og inntekt. Rundt 32 prosent av innbyggerne i Hustadvika kommune har grunnskolen som høyeste utdanningsnivå, ca. 44 prosent har gjennomført videregående, 18 prosent har fullført utdanning på universitet eller høgskole lavere grad, og omtrent fire prosent av befolkningen i Hustadvika har gjennomført lang universitets- eller høyskoleutdannelse.

Ulikhet i inntekt er en indikator for sosial ulikhet i helse. Hustadvika kommune vil utvikle tiltak for å forebygge negative konsekvenser av ulikhetene. Husbanken oppfordrer kommunen til en mer forebyggende og oppsøkende tilnærming overfor barnefamilier som er vanskeligstilt på boligmarkedet for økt eieretablering. Videre kan salg av kommunale boliger være et virkemiddel gjennom modellen leie-før-eie.

Ifølge SSB sin likestillingsindeks er Møre og Romsdal blant de fylkene som skårer lavest på fylkesrangeringen. Flere av faktorene som blir mål er svært stabile over tid, og det gjelder særlig lønnsforskjeller og karrierevalg på videregående skole.