Handlingsprogrammet inneholder budsjett for det kommende året, økonomiplan for de påfølgende tre årene, samt målene kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden.

Budsjettet for det kommende året er bindende, økonomiplanen er retningsgivende.

De viktigste utfordringene i 2025 er å arbeide for god økonomistyring i hele organisasjonen slik at kommunens handlingsfrihet opprettholdes. For å få til dette er det et mål å sørge for gjennomføring av tiltak, rapportering, god opplæring, intern kontroll, digitalisering og utarbeiding av gode rutinebeskrivelser.

Denne oversikten viser frie inntekter lagt inn i budsjettet for 2025. I tillegg til dette vil kommunen få øremerkede tilskudd, refusjon for ressurskrevende brukere, salgsinntekter, inntekter fra pasienter, beboere osv. Tidligere har refusjon på ressurskrevende brukere vært med i denne oversikten. Disse inntektene er nå flyttet til eget rammeområdet.

Hustadvika kommunestyret har vedtatt 3 handlingsregler. Kommunen skal ha et positivt netto driftsresultat på 1,75% av driftsinntektene. Kommunen skal ha et disposisjonsfond som er minst 5% av driftsinntektene og kommunen skal ikke ha mer enn 100% gjeld (korrigert for selvkost og ubrukte lånemidler). Handlingsreglene vil hvis de er oppfylt, medføre en solid og god økonomi, som kan møte utfordringer og uforutsette hendelser.

Denne oversikten viser utvikling i netto driftsresultat for Hustadvika fra 2018 - 2028. For 2018-2023 er det vedtatt regnskap som er grunnlaget. For 2024 er det revidert budsjett, mens 2025-2028 er basert på handlings og økonomiplanen. I 2024 utgjør prosenten -2,67 %. Ved utgangen av perioden vil prosenten være 0,33%. Det vil si at vi er langt unna målet på 1,75%. Og det må jobbes videre med omstillingsprosjektet og kutt i årene fremover for å nå målet.

Denne oversikten viser utviklingen i disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter for Hustadvika fra 2021 til 2028. For 2024 er det rapporter prognose som er grunnlaget, mens de andre årene bygger på handlings og økonomiplanen. Målet om 5 % nås ikke i økonomiplanperioden. Det vil være 22,8 mill. kroner på disposisjonsfondet i 2028. Dette beløpet burde vært 73 mill. kroner for å oppnå målet om 5 %.

Denne oversikten viser utviklingen i gjeld i prosent av driftsinntekter korrigert for selvkostinvesteringer for Hustadvika fra 2025 til 2034. Oversikten viser at Hustadvika kommunen når målet om inntekter i 2028. Fra 2027 er en stor andel av investeringene vann og avløp og er hovedårsaken til redusert lånegjeld. Hvis vi ikke tar hensyn til selvkost så vil vi fortsatt ha over 100% i 2034.

I grafen under ser vi utvikling i kostnadsnivå på de forskjellige områdene i Eide og Fræna kommune i perioden 2016 til 2019 og for Hustadvika fra 2020 og utover. Det er regnskapene som er grunnlag i årene 16-22. Mens det er prognose som er grunnlaget i 2023 og budsjett og økonomiplan som er grunnlaget for årene 2024-2027. Har gått ut fra samme deflator som 2024 i årene 2025, 2026 og 2027. Dette er ikke Kostra tall. Det betyr at tallene er hentet fra rammeområdene og ansvarsinndelingen i budsjettet.

Tallene over viser endring i bruk av penger for hvert område. Tallen fra 2016-2023 er regnskapstall. For 2024 er det brukt prognose fra rapporten 2.tertial 2024. For 2025-2028 er det denne budsjett og økonomiplanen som er grunnlaget. For årene 2026-2028 er det lagt inn i forutsetning om årlig deflator på 3%.

Denne oversikten viser hvordan pengene er fordelt på sektorer i budsjettet for 2024-2028.

Her vises en oversikt over fordeling av budsjettet på Administrasjon, Familiens hus, Oppvekst, Helse og Teknisk. Denne viser at kommunen over tid har redusert forbruket på oppvekst og økt på Helse. Dette fortsetter i økonomiplanperioden. Oversikten viser imidlertid at det er forsiktige endringer. Tall fra KS viser at kommunen i økonomiplanperioden bør øke budsjettene til Pleie og omsorg med 47 mill. kroner og redusere oppvekst med om lag 30 mill. kroner. Hustadvika kommune er langt fra en slik omfordeling. Denne saken bør ha stort fokus i det videre arbeid med omstillingsprosjektet, planarbeid og økonomiplaner fremover. Arbeidet må starte nå.

Når det så langt ikke har lyktes å ta ned aktivitet og kostnader i oppvekst i takt med endringene i demografiutviklingen, må vi bidra sterkere enn planlagt med reduksjon i aktivitet i andre tjenester. Men vi må med økt styrke søke å redusere kostnadene til oppvekstområdet fremover.