Rammeområdet for oppvekst består av enhetene Hustadvika opplæringssenter, Hustadvika kulturskole og Bjørnsund leirskole. Kommunalsjef for oppvekst, skolefaglig rådgiver og barnehageansvarlig rådgiver, kostnader til private barnehager, skolesamarbeid med Aukra kommune, Tøndergård skole og inntekter og utgifter for barn i samarbeid med andre kommuner dekkes også av dette rammeområdet. 

Kommunalsjef for oppvekst har ansvar for tre andre økonomiske rammeområder i Hustadvika kommune: 

• Familiens Hus 

• Kommunale barnehager 

• Grunnskoler 

I Hustadvika jobber vi sammen for å skape gode liv og like muligheter. Gode barnehager, gode skoler, gode barne-, ungdoms- og familietjenester, og en god barneverntjeneste er viktige bidrag i dette arbeidet. Med fokus på tverrfaglig arbeid og tidlig innsats skal alle barn og unge få riktig støtte, oppfølging og hjelp til riktig tid. Dette er også en viktig del av arbeidet med å sikre gode oppvekstsvilkår, redusere utenforskap og motvirke behov for omfattende hjelp senere i livet. 

• Inkludering og livsmestring for alle. Å oppleve å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og å ha mulighet til medvirkning er grunnleggende behov. Alle tjenesteområdene vil jobbe spesifikt med tiltak som hindrer utenforskap. Tiltakene skal rettes både mot barn og unge, og det store fellesskapet som omfatter alle barn, elever, foresatte og fritidsaktører. Vi skal ha et trygt, godt og helsefremmende oppvekst- og læringsmiljø preget av mangfold og inkludering. Et felles verdigrunnlag og kunnskap om og innsikt i det som oppleves fremmed og annerledes, står sentralt i arbeidet med å sikre inkluderende oppvekst- og læringsmiljøer for barn og unge. 

•  Oppvekstreformen, tidlig innsats og forebyggende arbeid. Et viktig tiltak i planperioden er å styrke tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren, gjennom mer helhetlig og bedre koordinerte tjenester. Sentralt i dette er realisering av samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI). Arbeidsmodellen skal sikre tidlig innsats og tverrfaglig oppfølging av barn og unge med ekstra behov. Modellen skal sikre at kommunale tjenester samarbeider, og at kommunen tidlig identifiserer barn og unge i risiko, og gir bedre og mer målrettet oppfølging. Medvirkning og samarbeid med familien er også viktig i arbeidsmodellen. Innsats for å forebygge kriminalitetsutvikling blant barn og unge vil være høyt prioritert. Situasjonen vil bli nøye fulgt opp, og det vil gjøres løpende vurderinger av behovet for å styrke satsingen i planperioden. 

•  Bærekraft og klima. Et klima- og miljøklokt hustadvikasamfunn er et hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel og en satsing som favner hele kommunen. Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer, og vår felles fremtid avhenger av at kommende generasjoner tar vare på kloden. Dagens barn og unge ønsker seg, og skal få mulighet til å tilegne seg, holdninger, kunnskaper og ferdigheter som skal til for å løse utfordringer og ta klima- og miljøbevisste valg. Barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.

• Digitale løsninger og kompetanse.  Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og aktiv deltakelse i et arbeidsliv og samfunn i stadig endring. I denne planperioden vil vi videreutvikle digitale løsninger og verktøy i oppvekstsektoren blant annet gjennom å få mer kunnskap om bruk ab kunstig intelligens.  To viktige tiltak vil være å utvikle en digital kommunikasjonsløsning mellom barnehage og hjem, og å styrke bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. I tillegg vil digitale løsninger også være en sentral faktor i arbeidet med å åpne skolebyggene for flerbruk utenfor skoletid. 

•  Kompetanseutvikling, rekruttering og gode arbeidsplasser. Tjenesteområdene innen oppvekst skal være attraktive arbeidsplasser som medarbeidere ønsker å søke seg til. Mulighet for kompetanseutvikling, gode profesjonelle fellesskap som jobber sammen om kvalitet i tilbudet, og god organisering av arbeidet skal kjennetegne tjenestestedene. Arbeidet skal bidra til å sikre godt omdømme for de ulike arbeidsgruppene og god rekruttering. Vi anvender innsikt om målgruppene og sørger for målrettede rekrutteringskampanjer. 

• Oppvekstplan 2022-2034 

• Veileder for ressursteam  

• Alvorlig skolefravær- en veileder for forebygging og oppfølging (Compilo) 

• Språkplan for Hustadvika kommune 

• Kompetanseplan Hustadvika kommune 2020 - 2025

Alle tjenesteområdene i Hustadvika har ansvar for å følge opp satsingsområdene i kommuneplanen, men innsatsområde Oppvekst er særlig relevant.

Målsetting:

Barn og unge i Hustadvika kommune har en trygg, sunn og utviklende oppvekst som gjør at alle får et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Slik vil vi har det - delmål og strategier:

1 - I Hustadvika kommune opplever barn og unge trygghet, mestring, utvikling og læring

• FNs barnekonvensjon legges til grunn når helhetlige tjenester til barn og unge utformes i kommunen
• Alle elever har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger
• Tilrettelegge arenaer for mestring og meningsfull fritid for alle
• Innsats for helsefremmende og inkluderende læringsmiljø i kulturskolen, barnehager og skoler
• Kulturskolen tilbyr opplæring i kunst- og kulturfag som bidrar til å ikke bare utdanne, men danne hele mennesket i alle livets faser – barn, unge og eldre
• Legger til rette for gode og trygge formidlingsarenaer
• Tilrettelegge god overgang mellom barnehage og skole
• Barnehager og skoler bidrar til et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse
• Bidra til at barn og unge medvirker i beslutninger som gjelder dem selv
• Tidlig tverrfaglig innsats overfor barn, unge og familier med behov
• Forebygging og tidlig mobilisering for å hindre bruk av alkohol og andre rusmidler hos barn og unge
• Aktiv innsats for bekjempelse av mobbing
• Tilby livsmestringskonsept for barn og ungdom der vi styrker den enkeltes robusthet og bevissthet, og fremmer robuste og byggende relasjoner - trygge klassemiljø, inkluderende skolekulturer og bærekraftige lokalsamfunn
• Tilrettelegge for naturopplevelser

2 - Arbeidet med barn og unge i Hustadvika kommune bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller, redusere konsekvenser av økonomiske forskjeller og stabile boforhold blant barnefamilier

• Bidra til at barn og unge utvikler god helse gjennom fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig stimulering
• Barn og unge har en meningsfull fritid og et godt utbygd fritidstilbud
• Kulturskolen har ordninger for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller blant familier
• Tilrettelegge for sosiale møteplasser som muliggjør nettverksbygging og sosiale relasjoner for barn, unge og familier
• Godt organisert og velfungerende tverrfaglig samarbeid i kommunen og bidra til at de som trenger ekstra støtte opplever at beslutninger fattes i samråd med dem selv
• Fleksible og tilrettelagte avlastningstilbud til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver

3 - Hustadvika kommune fremmer god livskvalitet

• Vi arbeider for inkludering i trygge og gode miljø
• Vi arbeider forebyggende med psykisk og fysisk helse
• Vi arbeider for en helsefremmende oppvekst
• Vi stimulerer og legger til rette for fysisk utfoldelse, aktivitet og kreativitet
• Vi involverer barn og unge i all planlegging og forvaltning
• Vi stimulerer og legger til rette for livsmestring i alle deler av livet
• Vi jobber aktivt for å hindre frafall i videregående skole

Barnehagene i Hustadvika er pedagogiske virksomheter, som skal gi kommunens barn i alderen 1– 6 år, et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplan for barnehage.

Barnehagene har et ansvar for å skape et tilgjengelig og likeverdig tilbud for alle barnehagebarna, og sørge for at barn gis mulighet til å delta og utvikle seg som medmenneske allerede fra tidlig alder.

I Hustadvika har vi både kommunale og private barnehager hvor alle jobber systematisk og målrettet både i hver barnehageenhet, og sammen for å gi et tilbud av god kvalitet, og bidra til allsidig utvikling for alle barna i barnehagene.

I samarbeid har de kommunale og private barnehagene utarbeidet en felles kompetanseplan gjeldende frem til 2025. Denne planen har flere satsningsområder som skal bidra til å sikre barna i Hustadvika like forutsetninger for en trygg barndom og gode utviklingsmuligheter.

Barnehagene har en jevn geografisk spredning i kommunen. Dette ses i følgende oversikt over barnehagene i Hustadvika kommune barnehageåret 2024/2025:

• Demografi. Det fødes færre barn i Hustadvika. Dette medfører lavere inntekter til kommunen i form av statlige midler til barn og unge. Nedgang i barnetall gjennom de senere år har bidratt til reduksjon av ansatte i enkelte barnehager/ omplassering av ansatte. Dette har gitt uforutsigbarhet i bemanningssituasjon i barnehagene.

• Rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. I Hustadvika kommune er det en utfordring å rekruttere ansatte til barnehagene, dette gjelder både barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte. Dette henger sammen med utfordringen i å innfri pedagognormen med kvalifisert bemanning. Det oppleves også utfordringer med å beholde ansatte i barnehagesektoren.

• Sykefravær og mangel på vikarer. Flere barnehager i kommunen opplever i kortere eller lengre periode et sykefravær som gir sårbarhet for den pedagogiske driften. Mangel på vikarer ved fravær som sykefravær blant ansatte gjør det krevende for barnehagene med tanke på å til enhver tid oppfylle bemanningsnormen, samt kontinuitet og progresjon i det pedagogiske arbeid. Lav bemanningsnorm, og ansattes arbeidstid, sett sammen med barnehagenes åpningstid kan for ansatte bidra til stress og slitasje over tid.

• Manglende vedlikehold bygg og uteområde. Flere av barnehagene har behov for vedlikehold av bygg, og uteområde.

• Økt kvalifisert pedagogisk bemanning

• Tilstedeværende ansatte

• Styrke barnehagenes arbeid med språk, og gi et likeverdig tilbud ved å fortsette arbeidet med ASK i barnehagene, og utarbeide og implementere felles språkplan for barnehagene.

• Gjøre barnehagene kjent med, og implementere handlingsveilederen BTI (bedre tverrfaglig innsats) i barnehagene

• Gjøre barnehagene kjent med nettsideressursen «Livet & sånn» for arbeid med å styrke og fremme psykisk helse, skape trygt og godt miljø og forhindre mobbing.

• Revidere kompetanseplan for et godt psykososialt miljø.

Kommunale barnehager sine prioriteringer av tiltak, med forslag til styringsindikatorer:

Mål: Viser nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Barn opplever å være en del av et sosialt og kulturelt fellesskap

Mål: Barna opplever trygghet og tro på egne evner til å mestre livet nå og i fremtiden

Mål: Bygg og uteområder har universell utforming og er tilgjengelig for alle barn og ansatte.

Mål: Barna og foreldre opplever et helhetlig tjenestetilbud og godt samordnede tjenester.

Mål: Barn og foreldre/foresatte involveres i avgjørelser som angår dem. Barnets stemme tillegges vekt.

Mål: Barn og foresatte opplever barnehagen som en arena for inkludering, tilhørighet og mangfold.

Mål: Ansatte har kompetanse på å vurdere og handle slik at barn og foreldre ved behov får riktig hjelp til riktig tid.

Alle elever skal bli møtt med tillit og respekt, og de skal føle tilhørighet, trygghet, inkludering og medbestemmelse. Skolene i Hustadvika kommune har et ansvar for at barn og unge har den kompetansen som skal styrke dem i møte med fremtidens utfordringer. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter nødvendige redskaper i læring og utvikling.  

Alle elevene i Hustadvika skal ha likeverdige muligheter til å tilegne seg ferdighetene, og til å lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal oppleve tilhørighet, medvirkning og rustes for livslang læring. I Hustadvika kommune skal alle få muligheten til å fornye og supplere sin kompetanse, uansett alder. Skolen er en arena for utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger, som bidrar til utvikling av identitet og livsmestring for aktiv deltakelse i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Skolene har en jevn geografisk spredning i kommunen. Dette sees i følgende oversikt over skolene i Hustadvika kommune skoleåret 2024/2025. 

• Demografi. Den demografiske framskrivningen og faktiske fødselstall indikerer lavere elevtall fram mot 2035, som nødvendiggjør høy bevissthet på alle nivåer i kommunen om ivaretakelse av kvalitet i opplæringen og videreutvikling av attraktive skoler for kompetente fagfolk, for foreldre og for elever. Den demografiske endringen med lavere elevtall i kombinasjon med mangfoldig skolestruktur, utfordrer oppfyllelse av målsettinger og gjennomføring av tiltak som beskrives på skoleområdet. Å møte nasjonale føringer og målsettinger om likeverdig opplæring, tilpasset opplæring, inkluderende praksis og spesialundervisning gjennom økt kompetanse nær elevene, utfordres av nedgang i elevtall og opprettholdelse av skolestruktur.

• Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Det er en negativ utvikling i rekrutteringen til lærerutdanningene, og dette vil føre til større konkurranse om kvalifiserte lærere samt lærermangel fremover.  

• Synkende motivasjon blant elever. Elevundersøkelsen og Ungdata viser en trend med synkende motivasjon for skolearbeid hos elevene.  

• Stadig flere elever melder fra om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det er flere elever på 7. og 10.trinn som for skoleåret 2023/2024 som rapporterer om mobbing enn for skoleåret 2022/2023. Tendensen har vært økende siste år. 
  

• Økning i bekymringsfulle og alvorlige skolefravær. Elevenes fravær har økt jevnt og trutt de siste årene, og flere elever har bekymringsfullt og alvorlig skolefravær

• Sprikende skoleresultat over tid. Hustadvika kommune sine læringsresultat har vist en betydelig spredning i senere år. De er imidlertid ikke under kritisk nivå, men de har ligget i randsonen med resultater som er lavere enn det nasjonalt snittet. 

• Digitalisering. Digitalisering har mange aspekter. Det er f.eks. knyttet til pedagogisk innovasjon, til organisatorisk innovasjon og til nye måter å kommunisere og informere på. Det fører også med seg nye utfordringer med både juridiske og etiske sider. Et eksempel på det er sosiale medier som bidrar til å viske ut eller gjøre skillet mellom skole og fritid utydelig, og hvor grensen går for hva som er skolens ansvar. Digitaliseringen og ny teknologi kan skape personvernutfordringer. Det stilles store forventninger til skoleledere når det gjelder å utvikle skolen som en digital moden organisasjon. Skoleledelsen skal være i stand til å planlegge og støtte opp under lærernes pedagogiske arbeid med IKT, gjennom kompetanse- og organisasjonsutvikling. Skoleeier og skolene må samtidig ha god kompetanse i å anskaffe og forvalte digitalt innhold, læremidler og utstyr, samt legge til rette for infrastruktur i tråd med skolens planer og pedagogiske mål. 

• Rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte  

• Styrke skolenes arbeid med lesing, skriving og regning, og gi et likeverdig tilbud til alle elever  

• Gjøre skolene kjent med, og implementere handlingsveilederen BTI (bedre tverrfaglig innsats) i skolene 

• Gjøre skolene kjent med nettsideressursen «Livet & sånn» for arbeid med å styrke og fremme psykisk helse, skape trygt og godt miljø og forhindre mobbing. 

Skolene sine prioriterte tiltak, med forslag til styringsindikatorer:

Mål: Alle elever skal få et godt og tilpasset tilbud i et inkluderende fellesskap. Det utøves nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. 

Mål: Elevene opplever trygghet og tro på egne evner til å mestre livet nå og i fremtiden.

Mål: Profesjonsfellesskapet er preget av tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av skolene

Mål: Elever og foreldre opplever et helhetlig tjenestetilbud og godt samordnede tjenester.

Mål: Alle elever har et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud 

Mål:   Elevene skal medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven, og at de har rett til å ytre meningene sine fritt. Elevene skal bli hørt og at meningene deres skal legges vekt på etter alder og modning.

Mål: Elever og foresatte opplever skolen som en arena for inkludering, tilhørighet og mangfold.

Mål: Ansatte har kompetanse på å vurdere og handle slik at barn og foreldre ved behov får riktig hjelp til riktig tid.

Familiens Hus består av fire avdelinger som sammen skal bidra til mer helhetlige og familiestøttende tjenester gjennom å utfylle hverandre med ulik kompetanse. De fire avdelingene er barnevernstjenesten, helsestasjon og skolehelsetjeneste, tiltak for funksjonshemmede og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Familiens Hus samarbeider også nært med blant annet Helse og Mestring. Tjenestene skal utvikles i takt med behovene kommunens beboere til enhver tid har, samt i samsvar med nasjonale føringer og prioriteringer.

Barnevernstjenesten:

Barnevernstjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Tjenesten skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, omsorg og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Tjenesten er egen vedtaksmyndighet.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten:

Helsestasjonen har ansvar for jordmortjeneste, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Formålet er å fremme god fysisk, psykisk og sosial helse og utvikling, forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, samt gi nødvendig oppfølging og henvise videre ved behov.

Tiltak for funksjonshemmede (TFF):

Tjenesten skal gi koordinert hjelp til barn, unge og deres familier. Det er et mål at tjenestetilbudet oppleves som helhetlig og sammenhengende. Tjenesten består av ansatte i turnus, brukerstyrte personlige assistenter, avlastere og støttekontakter. Her tilbys avlastninger, barneboliger og ulike former for helse- og omsorgstjenester som gis i hjemmet, både til barn og voksne. Alle tjenester som er gitt fra Tiltak for funksjonshemmede, er etter vedtak om helse- og omsorgstjenester fatta av kommunens forvaltningskontor.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT):

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med å tilrettelegge det pedagogiske tilbudet til barn, elever og voksne med særlige behov, og utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. Hensikten er at barn, elever og voksne får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.

Prosjektledelse BTI:

BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) er en samarbeidsmodell for tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid rundt barn og deres familier. BTI gjelder for hele kommunen, men ansettelsen av prosjektlederen ligger til Familiens Hus.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Familiens Hus ser at sakene som kommer til enheten stadig blir mer komplekse og sammensatte. Fremover blir det derfor et klart behov for å heve kompetansen til ansatte i tråd med de utfordringene som vil være gjeldende. Det vil også være nødvendig å kunne identifisere og handle rundt de utviklingstrekkene som man ser behov for å forebygge rundt.

Barn og unge melder i større grad enn tidligere om at de opplever å kjenne seg ensomme, og utenforskap ser ut til å være en av de viktigste faktorene som ligger til grunn for mange av de problemstillingene som de ulike instansene i Familiens Hus arbeider med.

Foreldrerollen er og blir svært viktig, og vi må bidra til å styrke foreldre til å håndtere og forebygge vanskelige situasjoner.

Psykisk helse er veldig ofte et element i mange av sakene i Familiens Hus. Det er en økt forståelse i hjelpeapparatet for hvordan det er for pårørende å leve med et barn eller ungdom som har psykiske eller fysiske helseutfordringer. Å tenke helhetlig rundt en familie er nødvendig for å kunne gi rett hjelp til rett tid. Det er også god samfunnsøkonomi å vise forståelse for og ha kunnskap om det helhetlige bildet. Dette krever et tettere og mer tverrsektorielt samarbeid mellom kommunens instanser. Familiens Hus bidrar inn i Psykisk helseteam som er forankra i Helse og Mestring.

Barnevernsreformen (oppvekstreformen) bringer med seg forventinger og delvis klare føringer for hvordan kommunen skal løse utfordringer rundt barn og unge og deres familier. Hovedmålsetningen er at det kommunale tjenesteapparatet skal gi den nødvendige støtten og hjelpen som trengs på et tidlig tidspunkt. Dette for at saker ikke skal vokse seg så store at familier vil trenge omfattende hjelpetiltak. På dette viset skal barneverntjenesten bruke mer av kapasiteten sin på de alvorligste sakene i tjenesten, samt bidra til forebygging på systemnivå.

Alt dette fordrer kompetanse hos ansatte, og vi ser at det vil bli krevende å rekruttere ansatte i takt med den demografiske utviklinga. Det blir derfor viktig at kommunen er i stand til å drive kompetanseutvikling, og at vi legger til rette for den gode omstillings- og samarbeidsevnen som de ansatte har. Flere utfordringer skal løses på kommunalt nivå. Da må vi gjøre enda mer av det tverrfaglige arbeidet som vi stadig blir bedre på.

• Implementere BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats)

• Beholde og rekruttere kvalifisert personale

• Identifisere og gi riktig hjelp til barn, unge og voksne som trenger det på riktig tidspunkt

• Styrke fokuset på kompetansedeling og tverrfaglig samarbeid internt og eksternt

• Utforme tjenester og tiltak i tråd med det innbyggere, barnehager og skoler har behov for

• Gi gode nok tjenester innenfor de økonomiske rammene

Samarbeid om faglig utvikling av tjenester og utvikling av kompetanse

Psykisk helsefremmende oppvekstmiljø

Helse- og omsorgstjenester

Utfordringsbilde

Leirskolen slik den nå drives på Bjørnsund, er tverrfaglig opplæring som direkte kan relateres til, og forsvares ut fra hele skolens formålsparagraf. Leirskolen må være aktuell og relevant for å forsvare sin eksistens (både i forhold til gjeldende læreplaner og skolens formålsparagraf). Vi arbeider aktivt med å videreutvikle og ivareta leirskolens verdi i grunnskoleopplæringen.

Dette skal vi oppnå:

Leirskolen og formålsparagrafen.

Opplæringslovens §1-1 beskriver formålet med opplæringen. Gjennom sju ledd angir denne paragrafen det grunnleggende og overordnede helhetssyn skolen skal ivareta. Gevinstene ved leirskole samsvarer svært godt med formålsparagrafen.

• Opplæringa i skolen skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. På leirskole får elevene historisk og kulturell innsikt på en praktisk måte. De får trening i å stå på egne bein, blir mer selvstendige og øker forståelsen for egen kulturell forankring. Elever og foreldre ønsker tilbudet.

• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Det er nettopp dette leirskole handler om; møtet med nye kulturer, norske og utenlandske. Elevene får positive fellesopplevelser som skaper forståelse og setter varige spor.

• Opplæringa skal gje innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. En uke på leirskole representerer en verdifull læringsarena for å gi innsikt i kulturelt mangfold, vise respekt og fremme toleranse.

• Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
  En uke på leirskole, for mange første uka alene uten foresatte, er en stor utfordring. Mange elever får kjenne på hjemlengselen. Leirskolen blir en realistisk øvings-arena å teste seg på og gir verdifull sosial trening. Arbeidsoppgaver må løses i fellesskap. Elevene blir bedre kjent med andre, men ennå viktigere, de blir bedre kjent med seg selv. På hjemreisedagen er det mange stolte ungdommer som går på bussen hjem. Den mestringsfølelsen hver og en sitter med etter vel gjennomført uke «helt aleine» har en betydning som ikke skal undervurderes. Det skjer mer personlig utvikling på en leirskoleuke enn kanskje noen annen skoleuke. Trygge omgivelser og erfarne voksne sikrer at alle lykkes.

• Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Dette er sentrale elementer i leirskoleidèen. Elevene får utforske et nytt miljø og utfolde seg i frie rammer som skaper glede og engasjement. Elever som sliter med en teoritung skolehverdag har særlig utbytte av oppholdet. De blomstrer, bygger et bedre selvbilde og endrer status i gruppa. Det fremmer motivasjon og læring videre i skoleløpet.

• Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Leirskole bruker naturen som læringsarena. Enkelt friluftsliv basert på miljøhensyn og sporløs ferdsel setter dagens livstil i et kritisk lys og åpner for etiske refleksjoner. Leirskole er praktisk læring gjennom handling. Elevene utfordres på deltakelse og ansvar.

• Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gje dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Dette er kvaliteter og holdninger som elevene møter på en særlig tydelig måte gjennom leirskolens rammer og egenart. Elevene får kjenne på betydningen av disse grunnleggende begrepene i praksis. Leirskoleuka blir et mini-samfunn som utfordrer og bevisstgjør betydningen av de verdiene vi ønsker å bygge stor-samfunnet på.

Tilbudet er så verdifullt at det ble lovfestet i 2019 av et samlet tverrpolitisk Storting. Kommunene er pliktig å gi alle elever tilbudet. Lovfestingen videreføres i den nye Opplæringsloven fra 2024.

Hustadvika opplæringssenter driver kommunal voksenopplæring, logopedhjelp og spesialpedagogisk tilbud til barn under opplæringspliktig alder. Senterets tjenester reguleres av Barnehageloven, Opplæringsloven og Introduksjonsloven. Barnehageloven § 31 omfatter spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Opplæringsloven §§ 18-2 og 19-5 omfatter grunnskoleopplæring og individuelt tilpasset opplæring for voksne på grunnskolens område. Disse lovene regulerer også behovet for logopedisk hjelp. Inkluderingsloven omfatter norskopplæring for nyankomne voksne innvandrere og introduksjonsprogrammet for flyktninger, som ivaretar opplæring og kvalifisering av bosatte flyktninger.

Tjenester og oppgaver:

• Spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven. Spesialpedagogisk hjelp bidrar til å sikre at barn får nødvendig hjelp for å avhjelpe vansker og utfordringer, for eksempel knyttet til språk og adferd, på et tidlig tidspunkt. Hjelpen kan også bidra til å minske sjansen for at barnet senere i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervisning.

• Grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Voksne med mangelfull grunnskoleopplæring, kan etter søknad ha rett til slik opplæring, jfr. Opplæringsloven §§ 18-2 og 19-5. Slik opplæring kan gis på ulike måter: Hustadvika opplæringssenter gir eksamensretta opplæring i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, som er de fagene man trenger for å få vitnemål og rett til inntak i videregående opplæring. Opplæringssenteret samarbeider også med fylkeskommunen og Hustadvika vidaregående skole om en skoleklasse som får grunnskoleopplæring som sitt nulte år på videregående for å øke muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. Fra myndighetenes side er opplæring i grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, muntlige ferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter definert som et satsingsområde innen voksnes læring. Spesialundervisning på grunnskolens område kan gis til voksne som ikke har eller ikke kan få tilstrekkelig utbytte av den ordinære grunnskoleopplæringa. Rett til individuell tilpasset opplæring kan være både å utvikle, vedlikeholde eller re-lære kunnskaper og ferdigheter, og kan gjelde eksamensretta fag eller grunnleggende ferdigheter, som vist over. Det kan også være ferdigheter og kunnskap som trenges for å kunne fungere tilfredsstillende i samfunnet og dagliglivet. Rett til opplæring i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og rett til å kunne bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er styrket i opplæringsloven. Slik opplæring gis til personer som på grunn av sykdom eller skade trenger alternative metoder for å kommunisere med sine omgivelser. Opplæringssenteret opplever en jevn økning i henvendelser og søknader om slik opplæring.

• Logopeditjenester. Opplæringssenteret har en logoped. Logopedtilbudet gjelder både barn og voksne. I 2023 var det ca. 100 aktive logopedsaker. Vi yter også et lavterskeltilbud der man kan få noen timer med logoped uten å få en sakkyndig vurdering fra PPT først. Dette tilbudet har vist seg å være veldig populært.

• Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Norskopplæring for innvandrere organiseres i ulike nivå, fra A1 til B2. Tilstrømningen av flyktninger har vært svært stor de to forrige årene, men er nå synkende. I tillegg til flyktningene er våre deltakere på norskkurs arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. Vi samarbeider også med det lokale næringslivet og gir norskkurs til bedrifter som ser behovet for å øke norskkompetansen hos sine medarbeidere. I Hustadvika kommune utgjør 9% av befolkningen innvandrere (ssb.no).

• Eksamener og avsluttende prøver. Norskprøver Fra 01.01.17 er det innført krav om muntlig norskprøve på A1-nivå og bestått samfunnskunnskapsprøve for å kunne få permanent opphold i landet. For å kunne søke statsborgerskap er det krav om bestått norskprøve på B1-nivå. Hustadvika opplæringssenter arrangerer norskprøven fire ganger i året.

• Samfunnskunnskapsprøver. Alle personer mellom 18 og 67 år som skal søke permanent opphold i landet, må bestå samfunnskunnskapsprøve på et språk de forstår.

• Statsborgerprøver. Alle personer som skal søke norsk statsborgerskap, må dokumentere at de har kunnskaper om det norske samfunnet. Dette gjøres gjennom samfunnskunnskapsprøve avlagt på norsk, eller gjennom en egen statsborgerprøve. Hustadvika opplæringssenter arrangerer prøvene hver måned.

• Grunnskoleeksamen. Hustadvika opplæringssenter har eksamensansvar for språkklassen som holder til på Hustadvika vidaregåande skole og grunnskoleelever som går eksamensretta løp hos oss.

• Realkompetansevurdering. I forskrift til Opplæringslova §4-13 står det at kommunen har ansvaret for vurderinga av realkompetanse i grunnskolen. Hustadvika opplæringssenter har de siste årene gjennomført flere vurderinger hvert år i ett eller alle fem fag. Ofte er det flerspråklige som ønsker realkompetansevurdering. Utfordringen ligger i å kunne knytte de forkunnskapene de har i de ulike fagene opp mot kompetansemålene etter den norske læreplanen.

Utfordringsbilde

• Hustadvika opplæringssenter er en sammensatt enhet som arbeider etter flere lovverk og alle aldre fra 0-100 år. Vi blir sterkt påvirket av konflikter i verden og politiske vinder. Deltakerantallet på voksenopplæringen svinger kraftig og oppbemanning og nedbemanning av flinke, kvalifiserte medarbeidere er en utfordring.

• Mange nyankomne innvandrere har verken grunnskole eller videregående utdanning. Bare et mindretall av dem får slik opplæring som en del av det obligatoriske introduksjonsprogrammet etter at de har kommet til Norge. Stadig høyere krav til formell utdanning gjør at personer uten formelle vitnemål står svakt i konkurransen med den øvrige arbeidsstokken. Det savnes et system for en helhetlig kompetansepolitikk der det sikres at den voksne får en kompetanse av kvalitet som arbeidsmarkedet etterspør.

• Det legges stor vekt på at innvandrere og flyktninger skal få prøve seg i arbeidslivet gjennom språkpraksis og arbeidspraksis. Det er krevende å få til gode treningsplasser på aktuelle arenaer. Det er også stor konkurranse om plassene som finnes: Unge på videregående som skal ha praksis og voksene i et attføringsløp konkurrerer om plassene. Inkluderende arbeidsliv legger også et stort press på arbeidsgiverne for tilrettelegging på arbeidsplassen. I dag regner en med at ca. 4 % av den totale arbeidsstokken i Norge kan klare seg med eksamen fra grunnskole eller mindre. Denne prosentandelen inkluderer også de etnisk norske med så lav utdanning. Det sier seg selv at ytterst få innvandrere og flyktninger med både lav utdanning og dårlige norskkunnskaper i det hele tatt vil komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor er god voksenopplæring alfa og omega for denne gruppen.

• Innvandrere med liten eller ingen skolegang trenger tid for å kunne tilegne seg nok kunnskaper til å ta eksamen. Ytterst få klarer dette på et par år. Det er ikke uvanlig at opplæringen tar minimum 4 år. Kunnskapene deltakerne skal måles på, skal være tilsvarende dem som etnisk norske unge tilegner seg i løpet av 10 år i et samfunn de kjenner godt og på sitt eget morsmål. Å beherske et språk godt tar også tid selv for dem som har lært ett eller flere fremmedspråk før. I Norge står engelsk sterkt som andrespråk, og mange unge kan mye engelsk. Men selv om de kan mye engelsk, ville allikevel mange komme språklig til kort i et arbeidsliv der arbeidsspråket var engelsk både skriftlig og muntlig. De fleste innvandrere og flyktninger som får norskopplæring har ikke vært vant til å høre norsk tidligere; språket er fullstendig nytt for dem.

• Hustadvika opplæringssenter er lokalisert i HaNa-bygget. Dette er et eldre bygg som ikke egner seg så godt til skolevirksomhet. Kommunen har ikke fornyet leiekontrakten med eierne, men de har heller ikke noen klar formening om hvor vi ellers skal være. Skolen har fått inn mange avvik på de bygningsmessige forholdene og på elanlegget. Ventilasjonen er heller ikke dimensjonert for arealet som brukes. Når kommunen ikke makter å lage ny avtale blir heller ikke avvik utbedret.

Dette skal vi oppnå

Hustadvika kulturskoles visjon er: «Kulturskole for alle» 

Kulturskolen er en lovfestet kommunal oppgave, forankret i opplæringsloven. For Hustadvika kulturskole er nasjonal rammeplan, lokal læreplan og læreplan for fagene styringsverktøy for innhold og organisering. 

Hustadvika kulturskole skal være et lokalt ressurs- og kompetansesenter for kulturfag i kommunen, gjennom opplæring, opplevelse og formidling innen musikk, visuelle kunstfag og dans. Skolen ønsker å skape engasjement, trivsel og glede. Elever skal føle mestring, og lærerne skal gjennom godt samarbeid hjelpe elevene å nå sine mål. 

Kulturskolen har som mål å øke elevtallet for å nå flest mulig med bredde, kjerne- og fordypningstilbud fra «vugge til grav».

Organisering 

• 400 elevplasser

• 150 besøkende/leietakere ukentlig fra frivillige og andre kommunale enheter

• Underviser i musikk, dans, kunst og teater

• 12 faste ansatte fordelt på 8,55 årsverk

• Kjøp av 55% stilling til dans (130 elevplasser) gjennom «Dans i Romsdal»

• Kjøp av 15% stilling fra Aukra til kunstfag (28 elevplasser)

• Samarbeid med 3 skoler om musikkprosjekt

• Samarbeid med Mestringsenheten (Gnisten) ukentlig (20 elevplasser)

• Samarbeid med opplæringssenteret «Musikk som terapi»

Utfordringsbilde 

• BEHOLDE - Kulturskolen har god rekruttering, men må jobbe for å beholde elever på ungdomstrinnet. Herunder opprette/utvikle tilbud ungdom etterspør

• GEOGRAFI – Vi klarer ikke tilrettelegge alle tilbud for alle. Våre gruppetilbud er derfor mer sentralisert og tidspunkt vil derfor ikke passe alle som ønsker det men må ta buss. Dette må jobbes med

Dette skal vi få til