Hovedoppgaver og ansvar:

Alle elever skal bli møtt med tillit og respekt, og de skal føle tilhørighet, trygghet, inkludering og medbestemmelse. Skolene i Hustadvika kommune har et ansvar for at barn og unge har den kompetansen som skal styrke dem i møte med fremtidens utfordringer. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter nødvendige viktige ferdigheter i læring og utvikling.

Alle elevene i Hustadvika skal ha likeverdige muligheter til å tilegne seg ferdighetene, og til å lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal oppleve tilhørighet, medvirkning og rustes for livslang læring. I Hustadvika kommune skal alle få muligheten til å fornye og supplere sin kompetanse, uansett alder. Skolen er en arena for utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger, som bidrar til utvikling av identitet og livsmestring for aktiv deltakelse i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Viktige tjenester/områder:

Alle barneskolene tilbyr skolefritidsordning (sfo) før og etter skoletid. I ferier tilbys det skolefritidsordning ved Haukås skole og Jendem skole. I tillegg åpnes det for ferie-sfo på skoler der det er 15 eller flere barn påmeldt.

Hustadvika kommune er en del av Kunnskapsnett Romsdal. Dette er et regionalt samarbeid om barnehage- og skoleområdet sammen med Aukra, Molde, Rauma og Vestnes. Overordnede mål for samarbeidet er blant annet å skape bedre tjenestetilbud for kommunene i nettverket, øke barnehage- og skolefaglig kompetanse og styrke regionalt samarbeid.

Kunnskapsnett Romsdal har en felles overordnet plan for kompetanseutvikling på regionalt og kommunalt nivå. Planen er basert på lokale behov, og bygger på Utdanningsdirektoratets forskrift om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole. Midlene i tilskuddsordningen skal brukes til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole i partnerskap med universitet og høyskole eller i samarbeid med andre relevante kompetansemiljøer.

Hvilke hovedutfordringer ser dere de neste fire årene?

• Demografi. Den demografiske framskrivningen og faktiske fødselstall indikerer lavere elevtall fram mot 2035. Å møte nasjonale føringer og målsettinger om likeverdig opplæring, tilpasset opplæring, inkluderende praksis og individuelt tilrettelagt opplæring gjennom økt kompetanse nær elevene, utfordres av nedgang i elevtall og en svak kommuneøkonomi.

• Rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Det er en negativ utvikling i rekrutteringen til lærerutdanningene, og dette vil føre til større konkurranse om kvalifiserte lærere samt lærermangel fremover.  

• Synkende motivasjon blant elever. Elevundersøkelsen og Ungdata viser en trend med synkende motivasjon for skolearbeid hos elevene.  

• Stadig flere elever melder fra om at de ikke har et trygt og godt skolemiljø
• Elevenes fravær har økt de siste årene, og flere elever har bekymringsfullt og alvorlig skolefravær

Endringer i rammebetingelser, behov eller utviklingstrekk:

Den demografiske endringen med lavere elevtall i kombinasjon med en svak kommuneøkonomi gjør at sektoren fortsatt må se på strukturelle endringer for å kunne nå de økonomiske målsettingene.