- Forside
- Kommuneplanens handlingsdel
- Samfunnsutvikling
Samfunnsutvikling
Tjenesteområde samfunnsutvikling
Samfunnsutvikling sitt rammeområde består av kulturenheten. Kommunalsjef for samfunnsutvikling og prosjektledelse dekkes også av dette rammeområdet.
Kommunalsjef for samfunnsutvikling har ansvar for flere økonomiske rammeområder, dette gjelder:
- Kommunalteknikk
- Bygg og eiendom
- Plan og byggesak
- Brann og beredskap
- Landbruk og miljø
Kultur
Kulturområdet i Hustadvika kommune omfatter idrett- og friluftsliv, folkebibliotek og Hustad fengselsbibliotek, frivilligsentral, BUA utstyrssentral, lag og organisasjoner, ungdomsråd og idrettsråd, frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt, kirker, museum og kulturarv, kulturhistorie - bevaring og formidling, kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører, samt reiselivsutvikling.
Kulturenheten vil fra 2022 bestå av 5,65 årsverk, fordelt på Hustadvika bibliotek avdeling Elnesvågen og Eide, frivilligsentralen og BUA, ungdomsarbeid og UKM, idrett- og friluftsliv, aktivitetstilbud, veiledning og kultursjef. I tillegg har vi noen ekstrahjelper med vakter i svømmehall, renhold og enkle driftsoppgaver.
Vi har som mål å legge til rette for aktivitetsutfoldelse innen kultur, idrett og friluftsliv, og stimulere det frivillige organisasjonslivet som arena for trivsel, engasjement, læring og livskvalitet.
Kommunen har en stor og viktig rolle i å ivareta den lokale kulturarven. Vår felles kulturarv representerer samfunnets historiske plattform, skaper forståelse av egne tradisjoner og gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. De frivillige organisasjonene og enkeltindivider har en viktig rolle i lokalt samfunnsliv. Det offentlige kan ikke løse alle oppgaver, og frivillighetens innsats utgjør et vesentlig bidrag til kommunen og lokalsamfunnet.
Status og utfordringer
Å delta i kulturlivet gir oss samhold og fellesskapsfølelse. Det er behov for ungdomsklubber og andre lavterskeltilbud for ungdom. Det er et stort behov for uorganiserte, men tilrettelagte tilbud og sosiale møteplasser for ungdom. Utfordringen er organisering av lokaler og bemanning. Fokus på samskaping med frivillige, lag og foreninger.
Målsetning om flytting av biblioteket i Elnesvågen til sentrum o flytting av biblioteket mer sentralt i Eide er god tettstedsutvikling og vil ha flere gode effekter; et mer tilrettelagt og tilgjengelig bibliotek i sentrum, er naturlige lavterskel møtested for befolkningen i Hustadvika. Lavterskeltilbud generelt, bibliotek, BUA utstyrssentral, frivilligsentralen og utvikling av frivilligheten i Hustadvika kommune er alle gode tiltak.
Ta vare på og utvikle nye tilrettelagte friområder, turmål og stier på en bærekraftig måte, med gode informasjonsflater som formidler god kunnskap. Badeplasser og turutgangspunkt har fokus. Med økende bruk og behov blir det også mer slitasje på terrenget. Utfordringen er å komme med avbøtende tiltak tidsnok. I tillegg jobber vi med «Ro- og padleled i Møre og Romsdal», et prosjekt i samarbeid med MOROTUR i Fylkeskommunen, Friluftsrådet NR og frivillige.
Masterplanen for reiselivet med handlingsplan vil medføre en rekke tiltak som skal følges opp utover i økonomiplanperioden og videre fremover i tid. Hustadvika kommune har hatt stor økning i turist-/reiselivsbesøk i 2020 og 2021. Dette merker vi spesielt med tanke på økt press på parkeringsplasser og offentlige toaletter. Spesielt langs punktene på Nasjonal Turistveg Atlanterhavsvegen. Det er gledelig at parkeringsplassen ved Trollkirka åpnet for bruk. Det tas sikte på at toalett er på plass i 2021/2022 og at vi kan ta fatt på opprusting av stier i området, sikring av grottene, samt skilting og merking ellers utover i økonomiplanperioden. Dette markerer starten på en større satsing på Atlanterhavseggen – en lengre fottur fra Trollkirka og over Sandnestindene til Snipa på Nås og ned til vegen. I tillegg jobbes det med flere parkeringsplasser på turutgangspunkt og bobilplasser i kommunen. Utfordringer er å sikre gode driftsavtaler og midler til utbygging/tilrettelegging.
Det blir flere StikkUt-tilbud, nå også i vintersesongen; "StikkUt vinterfottur” kommer i tillegg til «StikkUT-ski», og er en kjærkommen nyvinning for de som ikke går så mye på ski om vinteren. BUA utstyrssentral låner i dag ut gratis friluftsutstyr til alle i kommunen. Utfordring er bemanning av Bua Utstyrssentral, som ble flyttet inn i Frivilligsentralen uten tilførte ressurser.
Bevare og formidle vår felles kulturarv er en viktig oppgave som kultur har stort fokus på. Det arbeides med renovering av flere av våre kulturminner; Smia, Helsetsaga, bensinstasjonen i Elnesvågen, notnaustet på Løseth og naustet i Brevika, Heimdalstunet Bygdemuseum og Maleremmen Museum er alle kulturminner som planlegges restaurert, eller er ferdig restaurert. For de fleste av disse kulturminnene er det søkt på ulike tilskudd. Samhandling med Romsdalsmuseet bør utvikles videre, og Bud Kystmuseum har stort potensiale. Utfordringen er nok personalressurser til å jobbe dedikert med fagområdet.
Kommunalteknikk
Enhet for kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier og plasser, kommunalt vann, kommunalt avløp. I tillegg så har enheten ansvar for slam og renovasjon og tilsyn etter forurensingsloven og behandling av utslippstillatelser i fra 1. januar 2022.
Avdelingen har i dag 22 årsverk - enhetsleder og driftsleder, 6 driftsoperatører på vei, 4 driftsoperatører på vann og 5 driftsoperatører på avløp. 2 på tilsyn ansatt andre halvår 2021. I tillegg så er det en saksbehandler på kommunale tjenester (komtek), og en prosjektleder for vei, vann og avløpsprosjekt. Vi har også fra 1. oktober ansatt egen elektriker på gatelys. Dette vil medføre at vi kommer til å drive denne tjenesten mer kostnadseffektivt, og yte bedre service på dette området enn tidligere.
Status og utfordringer
Enheten har ansvaret for drift og vedlikehold av all kommunal teknisk infrastruktur. Dette gjelder bl.a. kommunale avløpsstasjoner og renseanlegg og mer enn 200 km med kommunale veger. Enheten har egne driftsavdelinger på veg, vann og avløp. På vann og avløp så er innleie av eksterne minimal i den daglige driften. Det er i hovedsak på veg at vi benytter oss av dette, selv om det der også er mindre innleie nå eller tidligere. Rammeavtaler på gravetjenester blir brukt på investeringsprosjekt sammen med våre driftsavdelinger. Vi kjøper også inn tjenester fra entreprenører til blant annet vintervedlikehold, dekkelegging og utbygging av nye anlegg.
Enheten har stadig behov for investeringer i nytt teknisk utstyr som blir benyttet i den daglige drifta av infrastrukturen, deriblant ny gravemaskin størrelsesorden 8-14 tonn som står på investeringsplan for 2022. Det gjøres også betydelige investeringer i ny infrastruktur, bl.a. er kommunen inne i en investeringsprosess når det gjelder 2 nye høydebasseng. Høydebassengene har en total investeringskostnad på ca. 34 mill. Nytt vann- og avløpsanlegg i Vikan er satt til en pris på ca 11.mill. Vi ser også at vi er meget sårbare når det gjelder vannforsyning ved eventuelle bortfall av vannkilder slik vi nå ble med jordraset i Trollvatnet. Derfor skulle ringledning mellom Skotten og Farstad vært prioritert bygd allerede i 2022. Denne har en kostnad på 17 mill kr.
Det er forhandlet frem nye særavtaler på vaktordninger. Med en økonomisk kompensasjon i stedet for avspasering så er driftsoperatørene på jobb hver dag og innleie av eksterne er redusert betraktelig noe som slår ut positivt for kommuneøkonomien og vår tjenesteleveranse.
Hovedplanen for vei skal følges opp, og i tillegg er ny hovedplan vann og avløp under arbeid. Den vil komme med anbefalinger om hvilke strategiske grep kommunen bør ta.
Plan og byggesak
Byggesaksavdelingen (5 stillingshjemler) har i dag ansvar for å behandle alle byggesaker og fradelingsaker, samt svare ut bygningsdelen av megleroppgavene.
Planavdelingen (4 stillingshjemler) har ansvar for å svare ut en vesentlig del av megleroppgaver, saksbehandle og dels lage/tegne private og kommunale reguleringsplaner. Dette innbefatter også å tegne og saksbehandle mindre reguleringsendringer. Alle endringer og nye reguleringsplaner legges inn i planregisteret, samt at de legges inn i planbasen. Med dette blir planene tilgjengelig for publikum i det digitale kartet.
Planavdelingen har også et tverrfaglig samarbeid med kommuneplanlegger, samt at det forventes bidrag gjennom spesielt kommende revidering av kommuneplanens arealdel.
Oppmålingsavdelingen (3 stillingshjemler) har ansvar for deler av megleroppgavene, seksjoneringssaker, innlegging og ajourhold av matrikkelen (bygg, eiendommer, adresser). Dette innbefatter grensepåvisning av «uklare grenser» på eksisterende grunneiendommer, opprettelse av nye grunneiendommer, sammenslåing av grunneiendommer, samt arealoverføringer. Videre har avdelingen ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kartbasene. Når kommunen gjør endringer i sine baser skjer det en geosynkronisering, slik at sentrale baser (ref. Statens kartverk) blir oppdatert fortløpende.
Status og utfordringer
Innenfor landmåling mangler kommunen kapasitet og fagområdet vil fra januar 2022 få et tredje årsverk. Det vil bidra positivt til arbeidet med samfunnsutviklingen i Hustadvika.
Det jobbes målrettet med å komme ajour når det gjelder uløste byggesaker. Gebyrnivået innenfor selvkostområdene i Hustadvika kommune må raskest mulig opp på vedtatt gebyrnivå / dekningsgrad. Det jobbes for å oppnå størst mulig dekningsgrad i enheten. Det er derfor viktig med nødvendig kompetanse og kapasitet for å ta unna saker. I arbeidet med å bli mer tilgjengelig for publikum, har vi i første omgang innført telefonvakt hos byggesak, og det vil etter hvert også bli innført et elektronisk bookingsystem for publikum (avtale fysiske møter, telefonmøter eller Teams-møter med saksbehandler). Videre skal det jobbes videre med elektroniske systemer som gjør det mulig for publikum å se hvor lang sin sak er kommet i saksbehandlingen.
Det vil utover i planperioden også bli jobbet med ferdigstilling av en rekke reguleringsplaner.
Hvilke reguleringsplaner som anbefales å bli prioritert i 2022, blir lagt frem som en del av investeringsbudsjettet.
Bygg og eiendom
Enhet for bygg og eiendom består av en liten stab med base på rådhuset i Elnesvågen. I tillegg hører kommunens renholdspersonale og vaktmestere med til enheten.
Ansvaret til enheten er hovedsakelig å forvalte den kommunale bygningsmassen gjennom drift, vedlikehold og renhold. Bygningsmassen består av skoler, barnehager, sykehjem, og kontorbygg. Bygg som gjerne omtales som formålsbygg. I tillegg eier kommunen en god del boenheter, som består av utleie-enheter til særskilte behov. Bygg og eiendomsenheten fungerer som kommunens byggherre ved mindre prosjekter og nybygg. Enheten er også ansvarlig for kjøp, salg og utleie av boliger og andre eiendommer, samt kjøp og salg av kommunal grunn. Enheten er kontaktpunkt for nabovarsler til kommunal grunn.
Avdelingen har i dag totalt 6 merkantil ansatte inkludert enhetsleder, 7 vaktmestre og 38 renholdere, inkludert vikarer. Renholderne er ansatt i ulike stillingsprosenter.
Status og utfordringer
Hustadvika kommune disponerer i dag en betydelig bygningsmasse, ca. 100 000 kvm, som vi eier selv, i tillegg til at vi leier lokaler. Mye av denne bygningsmassen lider under mangel på vedlikehold, på grunn av stort etterslep fra tidligere år.
Bygg og eiendom har ansvaret for alle kommunale leiligheter, alle leiekontrakter og vedlikehold. Det jobbes med å få på plass nye og oppdaterte leiekontrakter hvor den nye kommunen står som avtalepart.
Å selge eiendommer kommunen ikke lenger har behov for i sin tjenesteleveranse vil være prioritert i planperioden. Dette vil gi reduserte kommunale utgifter, og skape muligheter for andre til å etablere ny virksomhet.
Bygg og eiendom har ansvar for kjøp og salg av eiendom. Dette er en omfattende oppgave, både med kartlegging, forhandlinger med grunneiere, mekling, ansvar for fri områder og forvaltning av dem. Det er et mål å avhende alle kommunale bygg hvor det ikke lengre er tjenesteproduksjon. Dette skal gjøre etter prosedyrer vedtatt av kommunestyret.
Den største utfordringen fremover blir å tilpasse bygningsmassen, slik at vi til enhver tid har bygg og leiligheter som er tilpasset behovet til kommunen.
Prosjektkontoret jobber med prosjektledelse, planlegging/prosjektering knyttet til større investeringsprosjekter deriblant skolebygg, brannsatsjon, kulturskole/kulturbygg osv.
Det er kostbart å drifte store bygningsareal (6-10 000 pr kvadratmeter?) til offentlige tjenester, hva skal anbefales og hva bør prioriteres?
Brann og beredskap
Brann og beredskapsavdelingen har 6 heltidsansatte og 46 deltidsansatte som totalt tilsvarer 12,8 årsverk. Avdelingen er delt i to arbeidsområder; brannforebyggendearbeid, og brann- og redningsarbeid.
Brannforebyggende sitt arbeid bidrar til å redusere sannsynligheten for brann og samtidig begrense konsekvensen for liv, helse, miljø og materielle verdier om brann oppstår. Brannforebyggende består av 1 branninspektør og 3 brannforebyggere (feiere) som utfører brannforebyggende arbeid for kommunen.
Brann og beredskap sin viktigste oppgave er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, ulykker og andre uønskede hendelser. De siste fire årene har det i gjennomsnittlig vært 4 aksjoner hver uke fordelt på våre tre brannstasjoner. De tre stasjonene er lokalisert i Bud, Elnesvågen og Eide. Det er ingen ved stasjonene i Hustadvika som er stasjonerte. Dette vil si at alle brannkonstablene har det som en tilleggsjobb til sitt daglige virke. Ved Bud og Eide stasjon er det boplikt maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen, mens i Elnesvågen er det både bo- og arbeidsplikt maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen.
Status og utfordringer
Brann og beredskap sine hovedoppgaver er å drive brannforebyggende arbeid samt å redde liv og materielle verdier om uhellet er ute. Men det oppleves at stadig flere oppgaver og strengere krav blir pålagt brann- og redning fra sentrale myndigheter, uten at det følger økonomisk godtgjørelse. Vi vil fortsette arbeidet med å bygge en enda bedre beredskap og en sikrere kommune ved systematisk brannforebyggende arbeid.
Landbruk og miljø
Enheten saksbehandler og kontrollerer søknader fra jordbruksforetak som angår økonomiske virkemidler som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. Dette gjelder produksjonstilskudd, avløserordning, dreneringstilskudd, tilskudd til spesielle miljøtiltak, avløsning ved sykdom og svangerskap, diverse ordninger innen skogbruk, mm. Videre behandles søknader etter landbrukets- og skogbrukets særlover, som jordloven, skogloven og konsesjonsloven. Enheten har også ansvar for å registrere egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved overdragelse av alle typer eiendommer. Enheten har ansvaret for viltforvaltning i kommunen, administrering av veterinærvakttjenesten og har sekretærfunksjon for kommunens viltutvalg.
Enheten er uttalepart i søknader om finansiering til landbruksutbygging til Innovasjon Norge. Landbruksenheten er også uttalepart i saker som gjelder tiltak i LNF-områder i kommuneplanens arealdel.
Pr i dag er det tre hele stillinger samt ei 60% stilling. Av dette blir det leid ut en ressurs tilsvarende 50% stilling til Aukra kommune, for å utføre samme tjenester som i Hustadvika.
Status og utfordringer
Kommunens viktigste oppgave innenfor landbruksforvaltning er behandlingen av søknader om overføringer til landbruket. Totalt utgjør dette et beløp på nærmere 100 mill NOK. For søkeren er dette grunnleggende for økonomien. Kommunens rolle er å sørge for at søkerne får det de har krav på, samtidig som det må kontrolleres at det ikke blir utbetalt midler på feil grunnlag. Dette er viktig for at næringa skal opprettholde et godt omdømme.
Landbruk og miljø skal føre tilsyn etter forurensningsloven med relevante forskrifter. Hustadvika er den største landbrukskommunen mellom Stavanger og Trondheim. Næringen har forurensningsutfordringer knyttet både jord, vann og luft. Det er derfor viktig at det blir satt nok kapasitet og at det bygges opp kompetanse i enheten til å følge opp dette.
Enheten vil være sentral i oppfølgingen av prosjektet "Fyrtårn for bærekraftig matproduksjon", som er et samarbeidsprosjekt mellom Averøy, Gjemnes og Hustadvika kommuner, hvor kommunene allerede har fått tilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommunen og Gass ROR.
Oppfølging av kommunens mål - handlingsprogram
Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definere de målsettingen Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter.
Planstrategi for Hustadvika kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 20/2020 den 2. april 2020. I tråd med kommunal planstrategien skal det utarbeides flere planer som påvirker og påvirkes av dette kommuneområdet:
- Kommuneplanens arealdel
- Interkommunal plan for sjøareal, samarbeid mellom Aukra kommune og Hustadvika kommune
- Klima-, energi- og miljøplan
- Boligplan
- Plan for kultur, idrett og friluftsliv
- Plan for næring, som skal omfatte reiseliv, landbruk og næringsutvikling
- Trafikksikkerhetsplan
- Plan for vann, avløp og overvannshåndtering
Før disse planene er på plass er det utfordrende å konkretisere de overordna målene i kommuneplanen på tjenestenivå, men kommuneområdet samfunnsutvikling vil ha fokus på disse innsatsområdene i kommende økonomiplanperiode:
- Samfunnsutvikling
- Arbeid og næring
- Kultur, frivillighet, idrett og og friluftsliv
- Samferdsel og infrastruktur
- Natur og miljø
Samfunnsutvikling
MÅL: Hustadvika kommune er et fremtidsrettet samfunn som ivaretar naturgitte fortrinn og kulturell identitet, og som har levende lokalmiljøer. Kommunen har høy bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet. Kommunen legger til rette for bo- og blilyst!
DELMÅL – SLIK VIL VI HA DET | SLIK GJØR VI DET |
---|---|
Hustadvika kommune har gode og livskraftige bygdesamfunn og tettsteder |
Kommunen skal videreutvikle eksisterende tettsteder som møteplasser, handelssteder og arenaer for opplevelse og kultur tilpasset stedenes egenart og skala. Gjennom areal- og boligplanlegging legger kommunen til rette for aktivitet og sosiale møteplasser. Gjennomarbeidet reguleringsplaner vil bidra med dette. Det er opprettet 13 grendautvalg i Hustadvika kommune, og disse skal:
|
Hustadvika kommune har et attraktivt og levende kommunesenter |
Det skal jobbes med reguleringsplan for sentrum, samt en gatebruksplan. Strakststiltak, som f.eks. belysning, søppelhådntering, beplantning, og forskjønnelse på torget skal på plass i 2022. |
Hustadvika kommunes arealutvikling muliggjør vekst, gir bomulighter, og ivaretar samtidig natur- og rekreasjonsverdier for framtidige generasjoner |
Kommuneplanens arealdel - mer her |
Hustadvika kommune har en befolkningsvekst som gir mangfold og balanse mellom ulike aldersgrupper |
Kommuneplanens arealdel - mer her |
Hustadvika kommune har trygge, sunne og attraktive bomiljø for alle i hele kommunen |
Boligmiljøene i Hustadvika planlegges med miljøvennlig og sikker transport, gode utearealer og god tilgang på grønnstruktur, gjennom åpne beslutningsprosesser og dialog med innbyggerne og medvirkning i planlegging og tjenesteutvikling |
Arbeid og næring
MÅL: Hustadvika kommune har et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv og høy sysselsetting
DELMÅL – SLIK VIL VI HA DET | SLIK GJØR VI DET |
---|---|
Hustadvika kommunes næringsliv har god innovasjonskraft og vekstevne |
|
Hustadvika kommune har et ressursbasert næringsliv som er miljøvennlig og tilpasset kommunens egenart |
Næringsutvikling med fokus på:
|
Næringsutviklingen ivaretas på en bærekraftig måte |
|
Administrasjonen i Hustadvika kommune er åpen og tilgjengelig for innbyggerne |
For å få til dette er det viktig at vi gode digitale løsninger videreutvikles, vi gir god og tilstrekkelig veiledning til innbyggerne, det er tilstrekkelig åpent for publikum på hverdager, og saksbehandlingen er rask og av høy kvalitet |
Kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv
MÅL: Hustadvika kommune har et mangfoldig aktivitetstilbud som engasjerer bredt og stimulerer til deltagelse. Frivilligheten er en betydningsfull og høyt verdsatt bidragsyter i lokalsamfunnet. Hustadvika kommune ivaretar vår felles kulturarv.
DELMÅL – SLIK VIL VI HA DET | SLIK GJØR VI DET |
---|---|
Hustadvika kommune har et levende kulturliv hele året – som bidrar til livskvalitet og tilhørighet |
God veiledning og støtte til lag og foreninger |
Hustadvika kommune har kunnskap om lokal kulturarv |
Bevarer og formidler kulturhistorie, gjennom skriftlige og muntlige fremstillinger, samt kulturminnevandringer og bildekvelder |
Hustadvika kommune legger til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle |
God veiledning i søknadsprosesser Kommunen skal være med å utvikle og vedlikeholde idrettsparker/-anlegg og tilrettelegge for mangfold og uorganisert aktivitet. Det er også viktig å tilrettelegge for nærmiljøanlegg for organisert og uorganisert aktivitet - der folk bor Aktivt samarbeid med idrettsrådet, friluftsrådet og aktivitetsråd, og frivillige lag og organisasjoner er helt nødvendig for å få utvikle kommunen vår |
Hustadvika kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, både på fjellet, i strandsonen og i nærmiljøet |
For å få folk ut i naturen må vi sikre sammenhengende grønnstruktur og naturområder for fremtiden, statlig sikre og tilrettelegge nye friområder og forhindre gjengroing av eksisterende. Bærekraftig besøksstrategier og handlingsplaner for slitasjeproblematikk Vi må øke tilgjengeligheten til friluftsområder og strandsonen ved å forbedre adkomster, parkering, toalett og renovasjon. Vi må også etablere universelt utformede stier på utvalgte områder og gjennomføre skilting og merking. Kyststier og trimløyper videreutvikles, og vi skal bidra til å utvikle ro- padleled for å synliggjøre turmuligheter langs kysten |
Hustadvika kommune stimulerer til økt frivillighet innen kulturliv, idrett og humanitær virksomhet |
Videreutvikle Frivilligsentralen sin rolle i kommunen. Økt kunnskap om organisasjonsliv og betydningen av deltakelse |
Hustadvika kommune tilrettelegger for at alle trossamfunn og ikke-religiøst samfunn er integrert i samfunnslivet |
Samferdsel og infrastruktur
MÅL: Hustadvika kommune har en fremtidsrettet infrastruktur og et transportsystem som er brukervennlig og miljøvennlig
DELMÅL – SLIK VIL VI HA DET | SLIK GJØR VI DET |
---|---|
Hustadvika kommune har et transportsystem som er trafikksikkert og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet |
Kommunen skal bidra til styrking av kollektivtilbudet med fokus på frekvens og tilgjengelighet, vi skal fortsatt ha utbygging av gang- og sykkelveier, og ha kontinuerlig innsats for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplanen vil forslå nærmere tiltak. |
Hustadvika kommune har et transportsystem som gir god framkommelighet, effektiv kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen, og som ivaretar samfunnssikkerheten |
Kommunen må forbedre den kommunale veistandarden, jf. hovedplan for veg (2021-2028) der tilstanden for de kommunale er presentert og tiltak foreslått Kommunen i samarbeid med øvrige myndigheter jobber for et hovedveinett med tilstrekkelig kapasitet for alle reisende i hele Hustadvika kommune, samt et godt kollektivtilbud |
Hustadvika kommune har en sikker vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet |
Kommunen skal ivareta vannforsyningsanleggets tekniske standard. Vi må sikre at kvaliteten på vannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, og at nettets kapasitet dekker ordinært forbruk hos abonnenter og ordinær brannslokking. Redusere lekkasjene i vannforsyningssystemet |
Hustadvika kommune har et velfungerende avløps- og overvannsystem |
Kommunen skal ha løpende fornyelse og vedlikehold basert på fremtidsrettede og effektive løsninger Avløpssystem med tilstrekkelig kapasitet og som hindrer uønsket forurensingsutslipp, og flest mulig eiendommer tilknyttes offentlig renseanlegg. Kommune må sikre god overvannshåndtering |
Hustadvika kommune har bærekraftige avfallsløsninger som ikke bidrar til forurensing av miljøet |
|
Hustadvika kommune har miljøvennlige og funksjonelle offentlige bygninger |
Kommunen må sørge for at kapitalverdien av byggene bevares. Ta miljøhensyn ved nybygging, og vedlikehold skal sikre at byggene er miljøvennlige, tiltalende, driftsøkonomiske, praktiske og funksjonelle |
Natur og miljø
MÅL: Hustadvika kommune forvalter natur- og miljøverdier langsiktig, og fører en bærekraftig arealpolitikk der miljøbevisst adferd preger samfunnet
DELMÅL – SLIK VIL VI HA DET | SLIK GJØR VI DET |
---|---|
Hustadvika kommune reduserer klimagassutslipp |
Klima-, energi og miljøplan for Hustadvika kommune utarbeides med klimanøytralt samfunn som målsetting. Vi skal utvikle klimagassbudsjett, og bruke klimaregnskap som styringsverktøy. Arbeide for best mulig kollektivtilbud med miljøvennlige drivstofformer, og alltid fornybare energiformer ved kommunale nybygg. Bidra i klimanettverk Romsdalen og gi det en viktig rolle som rådgivende organ i klimaarbeidet. Vi skal sørge for å utvikle byggene for på en bærekraftig måte. Det skal legges til rette for mest mulig miljøeffektive bygg. Når vi setter opp nybygg skal vi bestrebe bruk av bærekraftige materialer. |
Hustadvika kommune tilpasser seg forventede klimaendringer |
Sikre gjennom arealplanlegging at skader ved fremtidig havnivåstigning og overvann unngå, og ta høyde for økt nedbørintensitet i arealplanlegging og infrastrukturinvesteringer. Kartlegge risikoområder og følge opp gjennom planverk. |
Hustadvika kommune har jord, vann og luft med gode miljøkvaliteter |
|
Hustadvika kommune bevarer naturmangfoldet og verdifull natur |
Forvalte verna områder i Hustadvika kommune i henhold til verneforskriftene |
Hustadvika kommune forvalter naturressurser bærekraftig og langsiktig, med et særskilt fokus på langsiktig vern av arealer til matproduksjon |
Forvalte grøntområder, strandsone, skog, jord, vann og geologiske ressurser gjennom bærekraftig arealpolitikk. Sikre matproduksjon på lang sikt gjennom aktivt jordvern og bidra til oppfylling av nasjonale jordvernmål - kun åpne for omdisponering av verdifull landbruksjord når særskilt tungtveiende samfunnshensyn tilsier det. |
Styringsindikatorer
For å evaluere måloppnåelsen vår, skal det utarbeides et sett med styringsindikatorer.
Styringsindikatorene er målbare indikatorer som skal måle resultateffekten av gjennomførte tiltak for å nå mål fra kommuneplanen.
For hver styringsindikator skal det angis et mål for budsjettåret og hvor måloppnåelse vil bli evaluert i kommunens årsberetning for det aktuelle året. Indikatorene og ambisjonsnivået vil revideres årlig.