Rammeområdet for oppvekst består av enhetene Hustadvika opplæringssenter, Hustadvika kulturskole og Bjørnsund leirskole.

Kommunalsjef for oppvekst, skolefaglig rådgiver og barnehageansvarlig rådgiver, kostnader til private barnehager, skolesamarbeid med Aukra kommune, Tøndergård og inntekter og utgifter for barn i samarbeid med andre kommuner dekkes også av dette rammeområdet.

Kommunalsjef for oppvekst har ansvar for tre andre økonomiske rammeområder i Hustadvika kommune:

• Familiens hus
• Kommunale barnehager
• Skoler

Barns oppvekst må preges av trygghet for å skape god helse og gode oppvekstsvilkår. Barn må oppleve tilhø­righet, omsorg og anerkjennelse for å få gode vekstmu­ligheter i eget liv. Derfor må barnehager, skoler og andre kommunale tjenester ha høy kvalitet, slik at en evner å bidra til en sunn utvikling for alle. Læring er en del av hele livet.

En god oppvekst er ikke bare viktig her og nå, den varer i generasjoner. Hustadvika kommune skal være en god bo- og oppvekstkommune. Barn og unge skal tas på alvor og trives i Hustadvika, og få lyst å bli i kommunen eller komme tilbake etter endt utdanning. For å få til dette trenger vi både gode oppvekstmiljøer som inkluderer alle barn og unge, og tidlig innsats for de som trenger ekstra hjelp og støtte.

Barnehager, skoler, voksenopplæringen, leirskolen, kulturskolen og familiens hus i Hustadvika kommune skal være bærekraftige og sikre
innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester. Hustadvika har gode forutsetninger for å skape en likeverdig oppvekst, god læring og god helse for alle.

Ungdata 2021 for Hustadvika kommune viser at de fleste elevene i barneskolen, ungdomsskole og videregående skole er tilfreds med livet og med nærmiljøet sitt. De aller fleste er også godt fornøyd med foreldrene sine. Ca 85% på ungdomstrinnet svarer at de trives på skolen og omtrent like mange føler at lærerne bryr seg om dem. Flere er fornøyd med skolen sin nå enn ved tidligere undersøkelser. De fleste tror de kommer til å fullføre videregående utdanning, mens antallet som tror de kommer til å ta høyere utdanning er lavere nå enn når undersøkelsen ble gjennomført sist. Barn og unge i Hustadvika bruker en god del mer tid foran skjerm etter skoletid, sammenlignet med ungdom i resten av landet. Det er imidlertid flere utfordringer.

I samsvar med det nasjonale utfordringsbildet, står også Hustadvika overfor utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse. Mellom 11 og 12% svarer at de ofte føler seg ensomme og flere opplever å ha psykiske helseplager nå enn ved forrige undersøkelse. Særlig unge jenter rapporterer om utfordringer knyttet til psykisk helse. Bare 54 % av ungdomsskoleelevene svarer at de er med på organiserte fritidsaktiviteter, dette er en nedgang siden forrige undersøkelse. Elever ved ungdomsskolen har litt lavere framtidstro enn elever ved videregående. For 5.-7. klasse er det noen flere som opplever mobbing enn det som er gjennomsnittet i landet. For ungdomstrinnet er det motsatt, færre opplever mobbing i Hustadvika enn landssnittet. Langt færre av ungdomsskoleelevene i Hustadvika rapportere å ha vært beruset på alkohol i 2021 enn i 2018.

Alle tjenesteområdene i Hustadvika har ansvar for å følge opp satsingsområdene i kommuneplanen, men innsatsområde Oppvekst er særlig relevant.

Målsetting:

Barn og unge i Hustadvika kommune har en trygg, sunn og utviklende oppvekst som gjør at alle får et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Slik vil vi har det - delmål og strategier:

1 - I Hustadvika kommune opplever barn og unge trygghet, mestring, utvikling og læring

• FNs barnekonvensjon legges til grunn når helhetlige tjenester til barn og unge utformes i kommunen
• Alle elever har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger
• Tilrettelegge arenaer for mestring og meningsfull fritid for alle
• Innsats for helsefremmende og inkluderende læringsmiljø i kulturskolen, barnehager og skoler
• Kulturskolen tilbyr opplæring i kunst- og kulturfag som bidrar til å ikke bare utdanne, men danne hele mennesket i alle livets faser – barn, unge og eldre
• Legger til rette for gode og trygge formidlingsarenaer
• Tilrettelegge god overgang mellom barnehage og skole
• Barnehager og skoler bidrar til et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse
• Bidra til at barn og unge medvirker i beslutninger som gjelder dem selv
• Tidlig tverrfaglig innsats overfor barn, unge og familier med behov
• Forebygging og tidlig mobilisering for å hindre bruk av alkohol og andre rusmidler hos barn og unge
• Aktiv innsats for bekjempelse av mobbing
• Tilby livsmestringskonsept for barn og ungdom der vi styrker den enkeltes robusthet og bevissthet, og fremmer robuste og byggende relasjoner - trygge klassemiljø, inkluderende skolekulturer og bærekraftige lokalsamfunn
• Tilrettelegge for naturopplevelser

2 - Arbeidet med barn og unge i Hustadvika kommune bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller, redusere konsekvenser av økonomiske forskjeller og stabile boforhold blant barnefamilier

• Bidra til at barn og unge utvikler god helse gjennom fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig stimulering
• Barn og unge har en meningsfull fritid og et godt utbygd fritidstilbud
• Kulturskolen har ordninger for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller blant familier
• Tilrettelegge for sosiale møteplasser som muliggjør nettverksbygging og sosiale relasjoner for barn, unge og familier
• Godt organisert og velfungerende tverrfaglig samarbeid i kommunen og bidra til at de som trenger ekstra støtte opplever at beslutninger fattes i samråd med dem selv
• Fleksible og tilrettelagte avlastningstilbud til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver

3 - Hustadvika kommune fremmer god livskvalitet

• Vi arbeider for inkludering i trygge og gode miljø
• Vi arbeider forebyggende med psykisk og fysisk helse
• Vi arbeider for en helsefremmende oppvekst
• Vi stimulerer og legger til rette for fysisk utfoldelse, aktivitet og kreativitet
• Vi involverer barn og unge i all planlegging og forvaltning
• Vi stimulerer og legger til rette for livsmestring i alle deler av livet
• Vi jobber aktivt for å hindre frafall i videregående skole

I påvente av temaplan Oppvekst legges mål og delmål fra innsatsområde Oppvekst i kommuneplanens samfunnsdel til grunn for handlingsprogrammet 2022-2025:

I dette rammeområdet hører Hustadvika opplæringssenter, Hustadvika kulturskole og Bjørnsund leirskole.

Hustadvika opplæringssenter

Hustadvika opplæringssenter driver kommunal voksenopplæring, logopedhjelp og spesialpedagogisk tilbud til barn under opplæringspliktig alder. Senterets tjenester reguleres av Barnehageloven, Opplæringsloven og Introduksjonsloven.

Barnehageloven § 35 omfatter spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Opplæringsloven §4.A 1 -2 omfatter grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. Disse to lovene regulerer også behovet for logopedisk hjelp. Inkluderingsloven omfatter norskopplæring for nyankomne voksne innvandrere og det toårige introduksjonsprogrammet for flyktninger, som ivaretar opplæring og kvalifisering av bosatte flyktninger.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

For å gi et likeverdig opplæringstilbud for alle innbyggere i Hustadvika kommune, også for personer med særskilte behov, er opplæringssenterets kompetanse viktig.

Voksenopplæringens hovedmål er å utjevne sosiale forskjeller ved å øke kompetansen i befolkningen. Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi og bedre helse og større samfunnsdeltakelse. I tillegg har deltakelse i opplæring og utdanning stor betydning for den enkeltes selvrealisering. Å inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring, er et viktig bidrag til å skape et godt liv.

Hustadvika kulturskole

Kulturskolen er en lovfestet kommunal oppgave, forankret i opplæringsloven. For Hustadvika kulturskole er nasjonal rammeplan, lokal læreplan og fagplaner styringsverktøy for innhold og organisering. Hustadvika kulturskole skal være et lokalt ressurs- og kompetansesenter for kulturfag i kommunen, gjennom opplæring, opplevelse og formidling innen musikk, visuelle kunstfag og dans. Kulturskolen skal jobbe for å kunne gi gode bredde, kjerne- og fordypningstilbud. Skolen ønsker å skape engasjement, trivsel og glede. Elever skal føle mestring, og lærerne skal gjennom godt samarbeid hjelpe elevene å nå sine mål.

Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning.

Kulturskolen har i dag undervisning i musikk, dans og visuelle kunstfag. Der hvor det er mulig, får de yngste elevene 1-1 undervisning på egen barneskole, mens gruppetilbudene er mer sentralisert. Det er per oktober 2021, 360 elevplasser, og 12 faste ansatte fordelt på 9,1 årsverk. I tillegg kjøper kulturskolen tjenester til kunst og dans på til sammen 0,6 årsverk.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Kulturskolen ser sin rolle i samfunnet som svært viktig, og samarbeider med lokalt kulturliv med salg av dirigenttjenester, lærerressurs til seminarer, utleie av utstyr mm. Kulturskolen har i dag noe samarbeid med andre enheter, som band for mennesker med nedsatt funksjonsevne, et tilbud for mestringsenheten og levering av musikkundervisning til en skole. Samarbeid med andre enheter er noe kulturskolen ønsker å videreutvikle. Kulturskolen har per d.d. svært dårlige undervisningslokaler, men med politisk vedtak desember 2020 vil det stå nye tilrettelagte kulturskolelokaler i Elnesvågen høsten 2023. Kulturskolen vil fortsatt ha undervisning desentralisert hvor det er mest hensiktsmessig også i fremtiden.

Hustadvika kulturskole har som mål å være en kulturskole for alle. Det innebærer at kulturskolen ønsker å utvikle sitt eksisterende kjerne- og fordypningstilbud, men også i større grad utvikle sitt breddetilbud. Dette kan innebære nye tilbud som babysang og musikklek, samt større grad av samarbeid med andre enheter i kommunen, deriblant skole og det frivillige kulturlivet. Grunnskolens læreplanverk setter i sine verdigrunnlag «skaperglede, engasjement og utforskertrang» som en sentral del. Dette vil også være gjeldende for kulturskolen. Kulturskolen skal supplere skolen som arena hvor elevene kan leke, lære og fordype seg med sine kreative og skapende evner. Vi skal inspirere til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling.

Bjørnsund leirskole

Bjørnsund Leirskole er en av Norges mest populære leirskoler. Leirskolen er godkjent av Norsk Leirskoleforening og anlegget har mer enn 100 sengeplasser og over 1500 besøkende elever årlig, fra Trondheim i nord til Lillehammer i sør. Bjørnsund Leirskole er selvfinansierende og leverer overskudd til Hustadvika kommune. I enheten er det 7 ansatte.

Rammeområdet består av enhetsleder, barnevernstjeneste, helsestasjon, tiltak for funksjonshemmede og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Barnevernstjenesten:

Barnevernstjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Egen vedtaksmyndighet og akuttberedskap. Tjenesten består av 12, 97 årsverk med mer enn 200 oppdragstakere som besøkshjem, fosterforeldre, 2 base-system, støttekontakter, fritidskontakter og tilsynsførere.

Helsestasjon (inkludert skolehelsetjeneste, jordmortjeneste og helsestasjon for ungdom):

Helsestasjonen har ansvar for helsestasjonsprogrammet i kommunen, skolehelsetjenesten og jordmortilbudet. Formålet er å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling, forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt samt gi nødvendig oppfølging og henvises videre ved behov. Tjenesten består av 15 ansatte, herunder helsesykepleiere, jordmor og merkantil.

Tiltak for funksjonshemmede:

Tjenesten skal gi koordinert hjelp til barn, unge og deres familier. Det er et mål at barn unge og deres familier opplever tjenestetilbudet som helhetlig og sammenhengende. Tjenesten består av 50 ansatte i turnus, 16 avlastere og 78 støttekontakter.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT):

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med å tilrettelegge det pedagogiske tilbudet til barn, elever og voksne med særlig behov og utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. Hensikten er at barn, elever og voksne får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PPT Hustadvika har 7 fagstillinger og 0,5 merkantil stilling. PPT Hustadvika leverer PP-tjenester til Gjemnes kommune.

Ungdomskoordinator:

Ungdomskoordinatorfunksjonen er organisert under barneverntjenesten, og tilsetting i 80% prosjektstilling gjennomføres. I funksjonen ligger tverrfaglig samarbeid, spesielt med kulturenheten, og funksjonen skal fokus på forebygging og tidlig innsats.

Diakon:

Samarbeid med diakonen er under utvikling, både i enhet for kultur og i Familiens hus. Samarbeidet med diakonen er en del av kommunens tverrfaglig samarbeid.

Barnehagesektoren har i løpet av få år gått fra å være en liten sektor i det norske velferdssamfunnet, til å bli en stor og viktig sektor. Med den andelen barn som faktisk går i barnehagen i dag, utgjør den en stadig viktigere del av oppveksten til barn i Norge, og kunnskapen om barnehagens betydning for barnet og samfunnet er generelt økende.

I Hustadvika kommune har vi til sammen 15 barnehager. 8 kommunale barnehager er i denne rammen, og de 7 private får overføringer fra rammen til oppvekst.

Kommunale barnehager:

• Bud barnehage
• Eide barnehage
• Hustad barnehage
• Jendem barnehage
• Lyngstad og Vevang barnehager
• Svanviken barnehage
• Tornes barnehage

Per høsten 2021 går det 678 barn i barnehagene i kommunen, noe som utgjør cirka 92% av alle barn mellom 1-6 år.

Det er i barnehagen opplæringsløpet og dannelsesløpet starter, og grunnlaget for god utvikling blir lagt. Barnehagene i Hustadvika har et viktig ansvar med tanke på å skape et tilgjengelig og likeverdig tilbud for alle barnehagebarn i kommunen, og sørge for at barn gis mulighet til å delta, medvirke og utvikle seg som medmenneske i samfunnet allerede fra tidlig alder av. Videre er det viktig at barnehagen bidrar til å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Våren 2021 ble det ferdigstilt en overgangsplan for barnehage og skole. Denne ble tatt i bruk fra nytt barnehage- og skoleår høsten 2021, og skal evalueres etter ett år. Kvalitet i overgangen mellom barnehage og skole skal være likeverdig, uavhengig hvilken barnehage barnet går i, eller hvilken skole det skal begynne på.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogisk personell. Våren 2021 var intet unntak. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Per høsten 2021 var det rundt 15 dispensasjoner fra utdanningskravet i Hustadvika kommune. Mange av disse er vikariatstillinger. Dette er likevel 10 færre enn det var høsten 2019. Det indikerer at de tiltak som har vært iverksatt for å utdanne og rekruttere pedagoger til kommunen har fungert, og det vil være flere som blir ferdig utdannet de kommende årene. Samtidig har flere av enhetsledere fullført styrerutdanning i løpet av 2020/2021. Dette er viktig for å heve kompetansen på ledernivå ute i barnehagene

En annen utfordring kommunen står ovenfor er nedgang i barnetall. I 2019 gikk det 737 barn i barnehagene våre, i 2020 var det 690 barn i barnehagene, og 678 høsten 2021. Statistiske trender viser at disse tallene mest sannsynlig vil fortsette å synke. Utfordringsbildet som da oppstår er at det blir mange ledige plasser ute i barnehagene våre, noe som virker inn på bemanningsbehovet. Det innebærer behov for en utredning av hvordan vi organiserer barnehagesektoren vår for fremtiden.

Barnehagene har de senere årene slitt med høyt sykefravær og mye vikarbruk. Gjennomsnittlig i 2020 var fraværet i de kommunale barnehagene på 13 %. Per september 2021 var fraværet på gjennomsnittlig på 15 %. Noe av det høye fraværet skyldes langtidssykemeldinger og kroniske sykdommer. Høsten 2021 skal sykefravær og arbeidsnærvær kartlegges, for å kunne iverksette gode og riktige tiltak for å få ned fraværet og styrke nærværet. Kommunen har mål om et fravær på 6,5 %.

Etter vedtatt kommunal planstrategi utarbeides det nå en plan for oppvekstområdet. Her er barnehageområdet også bidragsyter, i samarbeid med andre. Barnehagene har begynt å sette seg inn konsekvensene av barnevernsreformen som trer i kraft fra januar 2022 og arbeidet med kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som får innvirkning på barnehagenes drift og organisering.

Kompetanseplan for alle barnehager i Hustadvika kommune ble ferdigstilt høsten 2020. Hensikten er å jobbe målrettet med felles fokus, og at barn i Hustadvika kommune skal få et så likeverdig tilbud som mulig – uavhengig om de går i en kommunal eller privat barnehage. Fokusområdet i kompetanseplanen er livsmestring og psykisk helse, noe som er i tråd med de overordnede strategier som kommunen har utarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Livsmestring og psykososialt barnehagemiljø er også satsningsområdet for inneværende barnehageår gjennom kompetanseløftet og samarbeid med Høgskulen i Volda.

Barnehagene i Hustadvika skal sørge for at barn får felles erfaringer og fremme verdien av felleskapet, men samtidig synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt for individet. Barn i Hustadvika skal få oppleve at det finnes mange måter og tenke, handle og leve på. De skal få god kunnskap om, og kjennskap til nærmiljøene sine, og samtidig bli bevisste og robuste Hustadvikinger. Barnehagene skal bruke mangfold som en ressurs i sitt pedagogiske arbeid og støtte og følge opp barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Videre skal barnehagene i Hustadvika ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller og forhindre utenforskap. Barnet i sin helhet skal være i fokus, og hvert enkelt barn skal oppleve trivsel, mestring, livsglede og egenverdi. Barnets beste skal alltid være det overordnede målet i barnehagene i Hustadvika.

I Hustadvika kommune har vi 10 skoler i rammeområdet:

Skoler i Hustadvika kommune:

• Bud barne- og ungdomsskole
• Eide barneskole
• Eide ungdomsskole
• Fræna ungdomsskole
• Haukås skole
• Hustad barne- og ungdomsskole
• Jendem skole
• Lyngstad og Vevang barneskole
• Sylte skule
• Tornes skule

Høsten 2021 går det 1774 elever på skolene i Hustadvika. I tillegg er det 56 av elevene fra Hustadvika kommune som går på ungdomstrinnet på Julsundet skole i Aukra kommune.

Det er 180 lærere i Hustadvikaskolen, og 112 av disse er kontaktlærere. Det er 13 lærere i Hustadvika som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting etter opplæringslovens § 10-1.

Skoleområdet i Hustadvika kommune har et særlig ansvar for at barn og unge har den kompetansen som skal styrke dem i møte med fremtidens utfordringer. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter en del av den faglige kompetansen elevene skal tilegne seg. Alle elever i Hustadvikaskolen skal bli møtt med tillit og respekt, og de skal føle trygghet, inkludering og medbestemmelse. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Skolene i Hustadvika jobber hver eneste dag for å tilby alle elever et likeverdig opplæringstilbud. Skolene skal ha en helsefremmende funksjon og skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller.

Det er et mål at alle skolene i Hustadvika skal oppfylle kravene til minstenorm for lærertetthet. Pr 01.10.21 oppfyller 7 av 10 skoler dette kravet.

I 2020 og 2021 har vi jobbet målrettet for å rekruttere kvalifiserte lærere til Hustadvika. Høsten 2021 er det ingen lærere på ungdomstrinnet i kommunen som ikke fyller kompetansekravene for undervisning. Skoleåret 2021/2022 er det 7 nyutdannede lærere som mottar veiledning. Vi har også 7 funksjoner som lærerspesialist fordelt på fire skoler i kommunen. Dette gjelder fagene matematikk, kunst- og håndverk, profesjonsfaglig digital kompetanse og spesialpedagogikk. Det er 3 lærere som deltar på videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet skoleåret 2021/2022. To lærere deltar på vikarordning med frikjøp fra undervisningen, og en lærer er student på stipendordning. Disse lærerne deltar på videreutdanningen innen matematikk, engelsk og grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Det er stor vilje til å ta videreutdanning blant lærere i Hustadvikaskolen.

Skolene i Hustadvika har lavt sykefravær. Mål for sykefravær på skoleområdet er 6.50 %. Sykefraværet for de ansatte i Hustadvikaskolen var 5,1% i 2020.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

I 2020 startet arbeidet med å få på plass tverrfaglige ressursteam på alle skoler i Hustadvika. Ressursteam består av skolens ledelse, lærere og samarbeidspartnere som PPT, barnevern og helsesykepleiere. Fra og med høsten 2021 har alle skoler operative ressursteam. Ressursteamet jobber både systemrettet, med organisasjonsutvikling i skolen og individrettet. Temaer for møtene skal omhandle både problemer i læringsmiljøet på skolen og enkeltelevers behov for tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Teamet skal medvirke til å styrke spesialpedagogisk kompetanse hos de ansatte, ta initiativ til forebyggende arbeid og være forum for veiledning. Rektor er den øverste pedagogiske leder, og skal i samarbeid være pådriver for at skolen driver utviklingsarbeid og er en lærende organisasjon. Ressursteamet er et rådgivende organ til rektor som er beslutningsmyndighet.

Høsten 2019 startet Hustadvika kommune arbeidet med å utarbeide en felles digital språkplan. Formålet med språkplanarbeidet er å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringa gjennom å øke lærerens kompetanse på språk, lesing og skriving. Dette for å sikre at alle barn og unge får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, ferdighetsutvikling, danning og livslang læring. En felles og helhetlig språk-, lese- og skriveplan vil heve leseferdighetene hos elevene, og styrke den ordinære lese- og skriveopplæringen. Dette skal føre til en mer lik praksis i skolen. Planen skal være lett tilgjengelig og brukervennlig for alle lærere/pedagogisk personale i kommunen. Den er teoretisk forankret, og bygger på forskningsbasert kunnskap. Den skal i tillegg styrke lærerens kompetanse til å identifisere og tilrettelegge det pedagogiske tilbudet for barn og unge med språk-, lese- og skrivevansker. Arbeidet med språk starter allerede i barnehagen, og er en del av kommunens satsing på tidlig innsats i årene som kommer. Språkplanarbeidet er en del av tiltakene for å sikre en god og likeverdig overgang fra barnehage til skole. Språkplanen skal være ferdig i januar 2022, men er allerede i ferd med å bli implementert i skolene. Barnehagene starter med bevisstgjøring rundt språkplanarbeid høsten 2021, og det er et mål at de tar i bruk verktøyet Språkløyper.

I Hustadvika er vi opptatt av å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning. Det er viktig å legge til rette for at alle barna får en god start på skolen. Vi ønsker å skape en helhet i opplæringsløpet og å skape gode rammer for vekst og trygghet. Et godt samarbeid mellom barnehage og skole blir derfor viktig. Høsten 2021 er plan for overgang mellom barnehage og skole tatt i bruk i Hustadvika.

En annen utfordring kommunen står ovenfor er nedgang i barnetall og i elevtall. Høsten 2021 startet det 154 elever i første klasse, og i 2020 var det 157 skolestartere i Hustadvika. Vi ser at både på kort og på lengre sikt er barnetallene synkende. SSB sin framskrivning mot 2035 viser at elevtallet fortsette å gå ned. De faktiske tallene som vi kjenner i henhold til fødselstall og registrert bosatte barn i kommunen viser at vi vil ha et lavere antall elever i 2026 enn SSBs framskrivning. Dette fordrer at man på sikt må ha en plan for en bærekraftig skolestruktur i kommunen. På kort sikt ville det for skoleåret 2022-23 vært mulig å flytte ungdomstrinnet ved Bud skole til Fræna ungdomsskole uten å gjøre bygningsmessige endringer ved Fræna ungdomsskole.

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er lagt frem for kommunestyret i oktober 2021, inneholder beskrivelse av situasjonen i
grunnskole, voksenopplæring og kulturskole som grunnlag for diskusjon. Tilstandsrapporten er tilpasset til å brukes i handlingsdelen til kommuneplanen.

For å evaluere måloppnåelsen vår, skal det utarbeides et sett med styringsindikatorer.

Styringsindikatorene er målbare indikatorer som skal måle resultateffekten av gjennomførte tiltak for å nå mål fra kommuneplanen.

For hver styringsindikator skal det angis et mål for budsjettåret og hvor måloppnåelse vil bli evaluert i kommunens årsberetning for det aktuelle året. Indikatorene og ambisjonsnivået vil revideres årlig.