Samfunnsutvikling sitt rammeområde består kommunalsjef samfunnsutvikling og kulturenheten. Prosjektkontoret var inntil mai 2022 også dekket av dette rammeområdet, men ble fra da av flyttet over til enhet for Bygg og Eiendom.

Kommunalsjef for samfunnsutvikling har ansvar for flere økonomiske rammeområder, dette gjelder:

• Kommunalteknikk
• Bygg og eiendom
• Plan og byggesak
• Brann og beredskap
• Landbruk og miljø

Kulturområdet er viktig for bo- og blilysten i Hustadvika kommune. Det legges vekt på et mangfold i kultur, idrett- og friluftstilbudet i Hustadvika kommune, som inkluderer både organisert og ikke-organisert aktiviteter for alle barn, unge, voksne og eldre.

Frivilligheten skaper gode og levende lokalsamfunn og er viktige pådrivere og kanaler for interessegrupper og engasjerte innbyggere. Frivillig innsats for andre og for fellesskapet styrker båndene mellom oss, og skaper et varmere og mer inkluderende samfunn. Frivillig sektor har også en viktig funksjon som inkluderende møteplasser for mestring og tilhørighet.

Kommuneområdet Kultur

Kulturlivet i Hustadvika kommune innbefatter mange fagfelt og områder;

• Idrett
• Friluftsliv
• Frivilligsentral og frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt
• Kontakt, dialog og veiledning til lag og organisasjoner
• BUA Utstyrssentral – gratis utlån av utstyr, spesielt til barn og unge
• Folkebibliotek og fengselsbibliotek
• Kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører
• Regionsmuseum, lokalmuseum og kulturarv – bevaring og formidling av vår felles kulturarv.
• Tilrettelegging og reiseliv
• Kirka

Rammeområdet Kultur

Enhet for kultur i Hustadvika omfatter mange fagfelt og det er mye samhandling med andre aktører:

Folkebiblioteket har avdelinger i Elnesvågen og i Eide, samt på Hustad Fengselsbibliotek. I tillegg har vi Hustadvika Frivilligsentral og BUA utstyrssentral, noen av våre fysiske møtepunkt. Våre bibliotek skal nå flyttes til sentrum i både Eide og Elnesvågen. Dette vil kunne skape nye muligheter til utvikling av tilbudene som gis til befolkningen, og forhåpentligvis også lengre åpningstider.

Frivilligsentralen og arbeidet med frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt - samarbeid med lag og organisasjoner, samt «ikke-organisert» frivillighet. Frivilligsentralen og BUA Utstyrssentral er gode møteplasser og tilbud som er med å utjevne sosiale og helsemessige ulikheter i samfunnet.

Museum og kulturarv, og vår felles kulturhistorie er en viktig del av kulturenhetens ansvar og mål. Vi legger til rette for å bevare og formidle vår felles kulturarv på ulike måter og samarbeider med regionale og lokale museum, samt soge- og historielag og frivillige.

Idrett- og friluftslivstilbud og anleggsutvikling og spillemidler er en stor del av arbeidet ut mot lag og foreninger. Kommunen legger til rette for stor grad av anleggsutvikling til både idrett og friluftsliv, samt ulike tur- og rekreasjonsområder til hele befolkningen. Det være seg lekeplasser, grøntområder/aktivitetsparker, badeplasser, stier, turløyper og friluftsområder. Disse må på best mulig måte være universelt utformet, slik at alle kan delta i aktivitet og bruk.

Forebyggende ungdomsarbeid med ungdomsklubber og ungdomsmiljø, Ung Kultur Møtes (UKM), Den kulturelle skolesekken (DKS) – profesjonell kunst og kulturformidling til alle skoler.

Samarbeid med ungdomsråd og idrettsråd, friluftsråd, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er viktige møteplasser får vår mulighet til å skape brukermedvirkning til ønsket utvikling innen alle fagfelt. Et mål er også å iverksette «Aktivitetsråd» for ikke-organsiert aktivitet og Kultur/musikkråd i planperioden.

Tjenesteleveranse

Kultur administrerer og har ansvar for flere viktige, økonomiske støtteordninger til lag og foreninger, samt til ulike enheter internt i kommunen:

Kulturmidler – fordeling og tildeling

Anleggsregisteret – spillemiddelordningene med de tre spillemiddelordningene for:

• Idrett og Fysisk aktivitet
• Kulturarenaer
• Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Den Kulturelle Skolesekken

• Formidling av profesjonell kunst- og kulturarrangementer til grunnskolen fra Fylket
• Søke, planlegge og forvalte det lokale tilskuddet i Den Kulturelle Skolesekken

Den Kulturelle Spaserstokken

• Kunst og kulturtilbud for eldre
• Søke, planlegge og forvalte tilskuddet i Den Kulturelle Spaserstokken.

Statlig sikring av friluftsområder - søker til Miljødirektoratet

• Søke midler til utvikling av nye områder

• Oppdatere forvaltningsplaner for eksisterende områder.

UKM – Ung Kultur Møtes

• Søker midler til Workshop og arrangementer.

Kulturminnefondet

• Søker midler om istandsetting og bevaring av tiltak/prosjekter i Kulturminneplanen

Regionalforvaltningen

• Mindre tiltak innen ulike fagfelt, spesielt friluftsliv, kulturhistorie og tilrettelegging

Forventet utvikling frem mot 2032

Utviklingsoppgaver på kort sikt:

• Kulturplan
• Ferdigstille Kulturminneplan
• Kartlegging av friluftslivets ferdselsårer
• Ferdigstille sanitæranlegg på Trollkirka parkeringsplass
• Gjennomføre utvikling i Bud sentrum - Vågaleira
• Utvikle badeplass på Eide
• Innføre nytt styringssystem i Frivilligsentralen – INVI. Effektivisering
• Flytte begge bibliotekene og utvikling i disse, øke kapasitet og aktivitet
• Skaffe egnede lokaler til Ungdomsklubb HUB`N i Elnesvågen
• Strukturere enheten og arbeidsoppgaver

Langsiktige utviklingsoppgaver:

• Godt samarbeid med regionsmuseene
• Utvikling av museumsavdeling på Eide i samarbeid med Nordmørsmusea AS
• Sikre gjennomføringen av Bygdebøkene og GFFE
• Sikre bedre rammer for kunstnere
• Utvikle et bredere lokalt DKS-tilbud til skolene
• Sikre gode rammer til frivillighet
• Utvikle gode spillemiddelsøknader i kommunen
• Utvikle turruten Atlanterhavseggen
• Utvikle friluftsområder/tiltak med god besøksforvaltning
• Utvikle og sikre at vi har gode, sosiale møteplasser for ungdom
• Gjøre UKM mer helårlig

Utfordringer:

• Nok fagfolk/kompetanse i stillinger
• Nok midler og kapasitet til å tilrettelegge sammen med lag og foreninger, næringsliv og internt i kommunen.

Enhet for kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av all kommunal teknisk infrastrukturdrift som kommunale veier og plasser, kommunalt vann, kommunale avløpsstasjoner og renseanleggavløp. I tillegg så har enheten ansvar for slam og renovasjon og tilsyn etter forurensingsloven og behandling av utslippstillatelser i fra 1. januar 2022. Enheten har egne driftsavdelinger på veg, vann og avløp.

Veg

• Drift og vedlikehold av kommunens veier og gangveger - ca. 210 km.
• Isgrusing, Moa - Tornes
• Hullfyllig på grus og asfalterte veier
• Forberedning av asfaltering på kommunale trafikkarealer
• Grusing og skraping av kommunale grusveier
• Rensing og vedlikehold av veigrøfter
• Vedlikehold av 16 kommunale bruer
• Opptaking / nedsetting av ca. 9000 brøytestikker
• Kantslått, skogrydding
• Oppfølging av veiskilt
• Oppfølging av flomsituasjoner
• Rensing av sluk
• Rensing og oppfølging av bekkeinntak og stikkrenner
• Ansatte her er med på en vaktordning med beredskapsvakt hele året og bakvakt fra nov – april

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Kontinuerlig innsats for trafikksikkerhet (delmål 6.1):

• Rydding av skog og kratt langs kommunale veger.
• Rydding av siktsoner i kryss
• Kantslått 2 ganger per sesong
• Hullfylling av asfalthull i veger
• Grusing og høvling av kommunale grusveger

Gradvis forbedre den kommunale veistandarden i henhold til hovedplan på veg som foreligger (delmål 6.2):

• Hustadvika kommune har en hovedplan for veg, vedtatt i 2021. Denne planen legger grunnlaget for det arbeidet som legges ned for å gradvis forbedre den kommunale veistandarden.
• Driftsbudsjettet for 2023 er på ca 17. Mill. For å opprettholde dagens standard sier hovedplan veg at det minst må bevilges 28 mill. per år. Med dette årlige beløp så vil ikke vegstandarden forbedres, men vi vil greie å holde den slik at vi unngår videre forfall

Vann

I Hustadvika kommune er 242 km ledningsnett med tilhørende vannkummer og trykk- og reduksjonsstasjoner. Vi har 4 driftsoperatører som til daglig sørger for å opprettholde vannforsyningsanleggenes tekniske standard. Arbeidet til driftsoperatørene består blant annet av drift av vannbehandlingsanlegget for å til enhver tid sikre en vannkvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Det tas jevnlig vannprøver flere steder i ledningsnettet av behandlet drikkevann som analyseres, og vi har ikke hatt avvik i forhold til forskrifter siden 2014.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Vannforsyning (delmål 6.3):

• Det gjennomføres ukentlige prøvetakinger av drikkevannet for å ivareta at drikkevannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften
• Vi ser også stadig på alternativer for å skaffe mer drikkevann. Det er kjent at de aller fleste kommuner sliter med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne større industri som vil etablerer seg i området. Vi ser derfor på flere alternativ for å få tak i mer drikkevann i kommunen
• Vi har et kontant fokus på lekkasjesøk på ledningsnettet i kommunen
• Vedlikehold og fornying av vannledninger og vannkummer, uttak av vannprøver etc.
• Ansvar for 7 høydebasseng, 9 trykkøkningskummer og en del vannpumpestasjoner

Det er avsatt 50 mill. i investeringsbudsjett for 2021 – 2023 til bygging av 2 nye høydebasseng i Hustadvika kommune :

• 1 nytt basseng på 1000 m3. i Skarsetbotten. Dette er for å erstatte eksisterende basseng. Det gamle bassenget er nå så dårlig at det ikke er forsvarlig å ha det i drift. Dette er en reservevannkilde så det er ikke i bruk til daglig
• Det skal også bygges et høydebasseng på Freneidet på 1500 m3. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Hustadvika kommune og Eide Vassverk som er en stor privat aktør innen vannforsyningen i Hustadvika kommune

Disse 2 høydebassengene er under prosjektering og det er beregnet oppstart sept.- okt. med ferdigstillelse til sommeren 2023. Disse 2 bassengene vil få en samlet kostnad på 30 mill. Kr.

Det blir også oppgradering av vann og avløpsanlegg i Vikan til en verdi av 11 mill. Kr i 2023

Innvesteringer på lang sikt:

• Ny vannledning Skotten – Farstad
• Vannledning Skarset høydebasseng
• Grunnvann Malmedalen
• Endring av konsesjon Trolldalsvatnet

Avløp

I Hustadvika kommune er det:

• 39 avløpspumpestasjoner (AP)
• 5 renseanlegg (3 silanlegg og 2 biovac renseanlegg )
• Ca. 150 km spillvannsledninger med tilhørende kummer
• 100 km overvannsledninger med tilhørende kummer
• Det pågår kontinuerlig fornying av avløpsledninger og avløpskummer for å forhindre forurensing
• Alle på avdelingen har ADK 1sertifikat
• De fleste på avdelingen har kompetanse og sertifikater for føring av anleggsmaskiner

Forventet utvikling frem mot 2032:

Utviklingsoppgaver på kort og lang sikt:

Vi driver hele tiden med utskiftinger av eldre avløpsanlegg, ledningsnett og kummer. Det blir gjort tradisjonelt med graving, men også med nyere metoder som innvendig strømperenovering av gamle betongrør og kummer. Vi har også hatt stort fokus på oppdimensjonering av eksisterende avløpsanlegg og eventuelt utskiftning av disse for å øke kapasitet og forbedre rensegrad. Det er også utbygd en del nye anlegg de siste årene. Disse tiltakene er viktig for å forhindre uønsket forurensing.

Vi har også 2 stillinger i kommunen som blant annet jobber med tilsyn av private avløpsanlegg. En av deres oppgaver er nettopp å se på om private slamabbonenter kunne vært knyttet til kommunale avløpsanlegg. Vi ser også på om det kan være et alternativ å bygge flere kommunale anlegg for å redusere de private enkeltanleggene.

Kloakkslam/ silgods i fra de kommunale renseanleggene blir i dag kjørt til mottak og rankekompostert for å bli gjenbrukt i for eksempel veksttorv etc.

Kontinuerlig oppgradering av eksisterende overvanns anlegg, grøfterens, utskifting av stikkrenner. Her bruker vi en midling av nedbørsmålinger gjort i Molde og Kristiansund og legger til en klimafaktor på 40% når vi beregner størrelse på nye stikkrenner Det er også en strategi å beholde så mange vannveier som mulig åpne og ikke legge de i rør. Åpne vannveier har i hovedsak større kapasitet enn lukkede.

Vannkraft er bærekraftig ressurs fordi den er fornybar og tilgjengelig. Den genererer mindre klimagasser enn annen kraftproduksjon. Den er pålitelig, og tilgangen er stor. Den forurenser ikke luften, og den er fleksibel gjennom å være regulerbar.

Avløp (delmål 6.4):

Drift og vedlikehold av ledningsnett og pumpestasjoner utføres. Det utføres også større rehabiliteringsprosjekter av avløpsledninger.

Investeringer på kort og langsikt:

• Holamyra pumpestasjon
• Dalemyra bransjesenter
• Separering Eidemsbakken
• Avløpsrensing Sandsbukta
• Avløpsrensing Strand
• Vann og avløp Ugelstad Vassgård

Renovasjon

Renovasjon (Delmål 6.5)

• Hustadvika kommune er i dag medlem av RIR IKS og har i dag kildesortering av alt avfall i fra boliger , fritidsboliger, industri og kommunale virksomheter. Det er de senere år gjort store investeringer i anlegg for miljøvennlig håndtering av avfall.

Bygg og eiendom forvalter alle kommunens eiendommer, både bygninger og tomter. Bygningsmassen er på ca 100 000 kvm og omfatter idrettshaller, barnehager, skoler, institusjoner og sykehjem samt i overkant av 200 utleieboliger. Enheten jobber med et bredt spekter av oppgaver og samhandler med alle andre områder i kommunen, enten gjennom andre enheters bruk av formålsbygg, ved tverrfaglig saksbehandling eller i utviklingsarbeid. Bygg og eiendom behandler også mange henvendelser fra innbyggere i enkeltsaker som ofte omhandler grunneiendommer.

Enheten har 55 ansatte hvorav 7 i administrasjonen, 10 vaktmestre og 38 renholdsarbeidere som til sammen ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunens eiendommer. Oppgavene består i hovedsak av :

• Daglig renhold av kommunens formålsbygg
• Utarbeide, oppdatere og budsjettere vedlikeholdsplaner
• Løpende drifts- og vedlikeholdsoppgaver på bygninger og grunneiendommer
• Ivaretakelse av utearealer ved barnehager og skoler inkl. tilsyn med og utbedring av lekeapparater, ballbinger og annet utstyr
• Løpende håndtering av et bredt spekter av henvendelser fra publikum om alt fra p-plasser, lekeplasser, skogrydding, grensejusteringer, båtplasser, forurenset grunn osv
• Administrere og budsjettere små og store vedlikeholds- og ombyggingsprosjekter og tilbygg. Som eksempel nevnes:
  • Renovering av tekniske rom
  • Etablering av driftsbygninger tilknyttet gravsted (samarbeid med kommunalteknikk)
  • Etablere p-plasser, bobilplasser og publikumstoalett
  • Oppføring av sykkelskur og vognskur ved skoler og barnehager
  • Ombygginger i eksisterende bygningsmasse
  • Fasadefornyelser, vindusutskiftninger og renovering av tak
  • Vedlikehold og reparasjoner i utleieboliger
• Prosjektledelse nybygg
• Kjøp og salg av eiendom, både bygninger og grunn

Bygg og Eiendom har implementert et digitalt forvaltningssystem, LAFT, til bruk ved drift og forvaltning av eiendomsmassen. Dette er delvis tatt i bruk, det vil si at det er tatt i bruk på noen områder men ikke på alle områder som systemet gir muligheter for. Det jobbes med å utvide og effektivisere bruken av LAFT.

Leiekontrakter ved utleie av boliger ligger naturlig under Bygg og eiendom men håndteres i dag manuelt utenfor enheten. Dette er ikke optimalt med tanke på oversikt over status på utleie, noe som er viktig både for oversikt over vedlikeholdsbehov og -kostnader ved skifte av leietakere samt for å kjenne til nivå for tapte inntekter ved ledighet og årsaker til dette. Det jobbes derfor med å samle nevnte oppgaver til Bygg og eiendom og samtidig digitalisere håndteringen av disse.

Bygg og eiendom har økende fokus på bærekraft, noe som bl.a. gjenspeiler seg i de siste store byggeprosjektene som er gjennomført.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Kortsiktig perspektiv

• Samle og strukturere avdelingens arbeidsprosesser på en måte som effektiviserer våre leveranser samtidig som kvaliteten bedres. Dette planlegges gjennomført med dagens bemanning og ved å ta i bruk de digitale systemene vi har tilgjengelige, men også ved å ta i bruk ny teknologi der dette anses formålstjenlig.
• Styrke kompetansen på nye oppgaver eller på eksisterende der det er nødvendig
• Holde framdrift i alle prosjekter
• Bedre samhandling med andre avdelinger, eksempel arbeidsflyt mellom Bygg og eiendom og Plan og byggesak.
• Øke fokus på ENØK i hele avdelingen, få på plass løsninger for bedre kontroll samt søke ENOVA-midler for utbedring av eksisterende boliger.
• Starte arbeid med miljøsertifisering av bygg, både nybygg og eksisterende.

Langsiktig perspektiv

• Ha gode arbeidsprosess- og rutinebeskrivelser som etterleves i praksis
• Ha rett kompetanse på rett sted til rett tid
• God arbeidsflyt mellom Bygg og eiendom og andre avdelinger
• Kort saksbehandlingstid på henvendelser fra publikum
• Gjennomførte ENØK-tiltak:
  • type etterisolering ved hjelp av ENOVA-midler i alle aktuelle boliger gjennomført
  • oppgraderte/nye SD-anlegg som gir god styring og kontroll på luft og varme
• 2 miljøsertifiserte nybygg innen 10 år, "Breeam NOR Very Good" eller tilsvarende
• Miljøsertifisere 2 eksisterende bygg, "Breeam in use Good" eller tilsvarende

Utfordringer

Endringsprosesser er ressurskrevende. Vi må forvente å oppleve kapasitetsutfordringer på kort sikt, men i et lengre perspektiv skal endringene både gi bedre arbeidsdager for de ansatte og bedre leveranser på kvalitet og tid.

For å etterleve vedtatte bærekraftsmål må energi- og miljøfokus settes høyt på agendaen både ved nybygg og i driftsfase. Breeam NOR-sertifisering av nybygg vil normalt medføre noe økte investeringskostnader, men vil senere føre til lavere driftskostnader i byggets levetid. Det er derfor en stor utfordring om bevilgende myndigheter kun ser på investeringsrammen isolert, uten samtidig å se på det framtidige byggets LCC-kostnader.

Plan og byggesak består av 3 ulike fagområder:

Plan: Saksbehandling av private og kommunale reguleringsplaner, samt lager nye kommunale reguleringsplaner. Planavdelingen utfører også alle mindre reguleringsendringer på både kommunale og private reguleringsplaner.

Byggesak: Saksbehandling av byggesaker, fradelingsaker og tilsyn og ulovlighetsoppfølging iht. plan og bygningslov.

Oppmåling: Gjennomfører kart og oppmålingsforretninger, seksjoneringer, oppdaterer det digitale kartgrunnlaget med eiendomsinformasjon, samt legge inn en rekke ulike typer av temainformasjon (eks. ledningsnett, plansituasjon, verneområder, tiltaksanalyse). Ajourfører matrikkelen som inneholder opplysninger om bygninger, eiendommers eierforhold og adresser.

Fellesoppgaver: Plan oppdaterer tekstdelen i planregisteret og svarer ut meglerpakkene sammen med oppmåling. Plan oppdaterer planbasen i planregisteret og svarer ut meglerpakkene.

Plan og byggesak har generelt hatt stor pågang i forhold til kapasitet. Det jobbes derfor systematisk med tiltak for å øke produksjonen. Det innføres tekniske løsninger (elektronisk booking) og rutiner for at saksbehandlere skal få skjermet tid til både saksbehandling og kundebehandling.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Kortsiktige utviklings og satsingsområder:

Hovedmålet er å få bort alle restanser og bli ajour slik at en er effektiv og har god kapasitet til å behandle alle nye saker fortløpende innen gjeldene saksbehandlingsfrister.

Ta i bruk ny og egnet teknologi. Satse på medarbeidere med opplæring og trivsel, slik at en beholder over tid kompetente og erfarne saksbehandleravdelinger (Plan, byggesak og oppmåling).

Utfordringer:

Saksbehandlerkapasiteten er sårbar i forhold til sykemeldinger, og tidkrevende opplæring av nye ansatte etter at noen slutter. Pga. anstrengt kommuneøkonomi er det vanskelig å få handlingsrom til å ansette tilstrekkelig med sakshandlere.

Langsiktig utviklings og satsingsområder:

I praksis er det å videreføre det som står under det kortsiktige perspektivet.

Det viser seg at spesielt byggesak og oppmålingsavdelinger i mange små kommuner sliter med å være robust nok over tid. Dette gjør at en spesielt i perioder får problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere.

Trolig vil flere mindre kommuner om 3 – 10 år søke mer samarbeid med nabokommuner for å bli mer robust med hensyn til saksbehandlerkapasitet og tilfredsstillelse av kompetansekrav (ref. nye kompetansekrav for landmålere fra 01.01.2024)

Brann og beredskap består av to områder, hvor det ene området jobber med å hindre at brann oppstår, og det andre området jobber dersom brann eller andre hendelser oppstår.

Brannforebygging
Å forebygge brann er en oppgave alle personer i Norge plikter å gjøre. Det finnes krav til brannsikkerhet i alle produkter, som klokken du har på armen, til huset du en gang drømmer om å bygge. Brannforebyggende avdeling sin oppgave er å informere og bevisstgjøre personer om faren for brann, samt hvordan man opptrer om brann oppstår. Dette gjøres gjennom ulike tiltak, som informasjonskampanjer, kurs og opplæring. Det viktigste tiltaket er tilsyn, hvor brannforebyggere ser på brannsikkerheten i en bygning og kommer med forskjellige virkemiddel for å tvinge gjennom tiltak.

Det brannforebyggende arbeidet er igjen delt i to rammeområder:

Tilsyn med særskilte brannobjekt

Alle bedrifter og næringsvirksomheter har krav til både opplæring og øvelser i brannvern. Det foreligger også krav til bygningseier om branntekniske installasjoner som skal oppdage og forhindre brann og brannspredning. Ved bedrifter, bygninger eller områder hvor det er en særskilt fare for tap av liv, helse, miljø og/eller materielle verdier kan brannvesenet gjennomføre et tilsyn. Ved gjennomføring vil branninspektøren gi tips og råd til talspersonen for virksomheten, samt ha mulighet å gi avvik og/eller anmerkninger på forhold som er lovstridig.

Feiing og tilsyn av private boliger og fritidsboliger

Feiing- og tilsyn av private boliger og fritidsboliger gjennomføres i bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Alle boliger og fritidsboliger i kommunen med et fyringsanlegg plikter kommunen å feie og holde tilsyn med. Hyppigheten på feiingen og tilsynet baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne tar i betraktning momenter som tidligere feiing/tilsyn, type ildsted, type pipe også beboers alder. Ved gjennomføring vil brannforebyggerne også informere om brannsikkerhet samt ha mulighet å gi avvik og/eller anmerkninger om det er forhold som er på kant eller direkte i strid med loven.

Brann og redning

Brann og redning skal håndtere alle typer brann- og redningsoppdrag som kan oppstå i kommunen. Det er her krav om innsatstid til ulike risikoobjekter, som f.eks. sykehjem med 10 minutters innsatstid og tettsted med 20 minutter innsatstid. Innsatstiden er den tiden det tar fra utalarmering, til brannbilen er på plass på hendelsesstedet.

Brannstasjonene er både dimensjonert og plassert på bakgrunn av kravene til innsatstid og belastningen (antall hendelser) ved stasjonen. Det er derfor ulike ordninger og antall ansatte ved de ulike stasjonene, men ved alle stasjoner er det kun hjemmevakts-ordninger.

Brann og redning består av totalt 47 brannpersonell fordelt på tre brannstasjoner. Dette utgjør XX årsverk

Elnesvågen brannstasjon

Elnesvågen brannstasjon er den mest belastede brannstasjonen, med om lag 170 årlige utkall. På bakgrunn av dette har denne brannstasjonen fast rullerende vaktlag, som sikrer en innsats til enhver tid hele året. Personell på vakt kan kun oppholde seg maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen, for å sikre at kravet til innsatstid overholdes.

Eide brannstasjon

Eide brannstasjon har 53 årlige utkall, og her er det etablert en vaktordning for 1 person, som skal sikre ledelse av personellet og at brannbilen kjører ut. Øvrig personell møter kun opp om tilgjengelig.

Bud brannstasjon

Bud brannstasjon har 42 årlige utkall, men ingen vaktordning. Alt personell møter derfor opp om tilgjengelig.

Innsatsleder

Det er også etablert en innsatsledervakt for å tjene alle brannstasjonene og som er brannsjefens stedfortreder ved hendelser. I tillegg til brannhendelser, håndtere innsatsleder kommunale innbruddsalarmer og assisterer hjemmetjenesten ved behov for løft. Belastningen til innsatslederne er derfor mye høyere enn øvrige brannstasjoner, med 221 årlige oppdrag. Innsatsledere disponerer også eget kjøretøy i vaktperioden, da de ikke tilhører en bestemt brannstasjon.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Brannforebygging

Det er utarbeidet en brannforebyggende analyse som tar for seg den mest vanlige årsaken til brann samt tiltak for å forebygge dette. Den brannforebyggende analysen revideres ved behov, men senest hvert 4. år. Siste revidering ble gjort i 2022.

Analysen belyser følgende innsatsområde hvor det brannforebyggende arbeide skal sette fokus på:

• Tilsyn i private boliger og fritidsboliger med vekt på brannvarsling og komfyrvakt.
• Tømming av sot etter endt feiing.
• Tilsyn ved industrinæringen med vekt på rutiner og prosedyrer.
• Tett samarbeid med plan- og byggesaksavdeling.
• Tett samarbeid med kommunal flykningtjenesten.
• Arbeide tett opp mot hovedvannplan for utbedring av brannvann.
• Bevisstgjøring og kampanje mot ulovlig avfallsbrenning

Utfordringene brannforebyggende avdeling har hatt er at det i senere tid har blitt tillagt fritidseiendommer i porteføljen til brannforebyggerne. På grunn av at dette kan være grunnlag for ekstra bemanning, har vi i et forsøk i å hindre dette tatt i bruk et nytt datasystem, som kan effektivisere feiing og tilsyn ved boliger og fritidsboliger.

Også ved tilsyn ved bedrifter er det et behov for å modernisere teknologien, for å videre effektivisere hele prosessen ved et tilsyn. Vi er her i dialog med flere aktører som ser på en løsning for dette.

Brannberedskap
Som ved brannforebygging foreligger det også en beredskapsanalyse, hvor risikomomenter i kommunen blir sett opp mot beredskapen vi har, og videre hva beredskapen skal ta sikte på å utvikle seg. Denne analysen belyser følgende innsatsområder og tiltak for å bygge en enda mer robust beredskapsenhet:

• Forebygge kreft og andre sykdommer denne arbeidsgruppen er særdeles utsatt for, ved å tilrettelegge for vask og hygiene ved alle brannstasjoner.
• Egnet øvelseområde hvor beredskapen kan bli opprettholdt samtidig som man kan gjennomføre målrettede øvelser, også sammen med andre aktører og nødetater.
• Ta i bruk moderne teknologi for å både redusere eksponering av personell og konsekvensen av en hendelse.
• Bytte ut kjøretøy på en fastsatt tidsplan ut fra alder og kjørelengde.

Utfordringene til brannberedskapen er hovedsakelig manglende brannvannsforsyning i større deler av kommunen. Dette blir en oppgave for brannforebyggere å sørge for at dette blir belyst i kommunens hovedvannplan.

Enheten saksbehandler og kontrollerer søknader fra jordbruksforetak som angår økonomiske virkemidler som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. Dette gjelder produksjonstilskudd, avløserordning, dreneringstilskudd, tilskudd til spesielle miljøtiltak, avløsning ved sykdom og svangerskap, diverse ordninger innen skogbruk, mm. Videre behandles søknader etter landbrukets- og skogbrukets særlover, som jordloven, skogloven og konsesjonsloven. Enheten har også ansvar for å registrere egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved overdragelse av alle typer eiendommer.

Enheten har ansvaret for viltforvaltning i kommunen, administrering av veterinærvakttjenesten og har sekretærfunksjon for kommunens viltutvalg. Enheten er uttalepart i søknader om finansiering til landbruksutbygging til Innovasjon Norge. Landbruksenheten er også uttalepart i saker som gjelder tiltak i LNF-områder i kommuneplanens arealdel.

Pr i dag er det tre fulltidsstillinger samt ei 60% stilling. Av dette blir det leid ut en ressurs tilsvarende 50% stilling til Aukra kommune, for å utføre samme tjenester som i Hustadvika.

Kommunens viktigste oppgave innenfor landbruksforvaltning er behandlingen av søknader om overføringer til landbruket. Totalt utgjør dette et beløp på nærmere 100 mill NOK. I 2022 var det om lag 250 landbruksforetak som søkte om produksjonstilskudd i kommunen. For søkeren er dette produksjonstilskuddet grunnleggende for økonomien. Kommunens rolle er å sørge for at søkerne får det de har krav på, samtidig som det må kontrolleres at det ikke blir utbetalt midler på feil grunnlag. Dette er viktig for at næringa skal opprettholde et godt omdømme.

Omdømme er viktig i mange aspekter. Omdømme påvirker rekruttering, investeringsvilje og forbrukerens vilje til å velge norsk mat.

Forventet utvikling frem mot 2032:

Landbruket i kommunen sin viktigste arbeidsoppgave er å produsere mat. Det blir skapt arbeidsplasser og aktivitet både direkte og indirekte. En av de største utfordringene i dag vil være å tilpasse næringa til framtidige klimautfordringer. For å opprettholde matforsyninga må det arbeides for å finne klimasmarte løsninger som reduserer klimautslipp fra landbruket uten at dette går utover antall gardsbruk i drift eller som en følge av redusert produksjon. Kommunen har vært pådriver for «Prosjekt - fyrtårn for bærekraftig matproduksjon» - som er et samarbeidsprosjekt mellom Averøy, Gjemnes og Hustadvika kommuner. Prosjektet har som formål å søke etter løsninger som reduserer klimaavtrykket fra landbruket.

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definere de målsettingen Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter.

Planstrategi for Hustadvika kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 20/2020 den 2. april 2020. I tråd med kommunal planstrategien skal det utarbeides flere planer som påvirker og påvirkes av dette kommuneområdet:

• Kommuneplanens arealdel
• Interkommunal plan for sjøareal, samarbeid mellom Aukra kommune og Hustadvika kommune
• Klima-, energi- og miljøplan
• Boligplan
• Plan for kultur, idrett og friluftsliv
• Plan for næring, som skal omfatte reiseliv, landbruk og næringsutvikling
• Trafikksikkerhetsplan
• Plan for vann, avløp og overvannshåndtering

Før disse planene er på plass er det utfordrende å konkretisere de overordna målene i kommuneplanen på tjenestenivå, men kommuneområdet samfunnsutvikling vil ha fokus på disse innsatsområdene i kommende økonomiplanperiode:

• Samfunnsutvikling
• Arbeid og næring
• Kultur, frivillighet, idrett og og friluftsliv
• Samferdsel og infrastruktur
• Natur og miljø

MÅL: Hustadvika kommune er et fremtidsrettet samfunn som ivaretar naturgitte fortrinn og kulturell identitet, og som har levende lokalmiljøer. Kommunen har høy bosteds-, arbeids- og besøksattraktivitet. Kommunen legger til rette for bo- og blilyst!

MÅL: Hustadvika kommune har et økonomisk og miljømessig bærekraftig næringsliv og høy sysselsetting

MÅL: Hustadvika kommune har et mangfoldig aktivitetstilbud som engasjerer bredt og stimulerer til deltagelse. Frivilligheten er en betydningsfull og høyt verd­satt bidragsyter i lokalsamfunnet. Hustadvika kommune ivaretar vår felles kulturarv.

MÅL: Hustadvika kommune har en fremtidsrettet infrastruktur og et transportsystem som er brukervennlig og miljøvennlig

MÅL: Hustadvika kommune forvalter natur- og miljøverdier langsiktig, og fører en bærekraftig arealpolitikk der miljøbevisst adferd preger samfunnet