Rentemarkedet
Kommuner og fylkeskommuner har låneporteføljer normalt bestående av lån med både fast og flytende rente. Sammensetningen styres overordnet av finansreglementet. Finansreglementet skal legge føringer for risikonivået i finansforvaltningen, vanligvis med mål om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene. Det er vanlig å skille renter mellom «korte» og «lange» renter. Korte renter vil si renter i ett år, mens lange renter regnes fra 2 år og oppover.

Makroøkonomiske nøkkeltall forårsaker svingningene

Denne høsten har rentenivået økt betydelig. Det er særlig makroøkonomiske nøkkeltall som inflasjon, arbeidsledighet, ledige stillinger og krig i Ukraina som forårsaker endringene. Energisituasjonen for vinteren 2023 er også en viktig premissleverandør for hvordan renteforventningene 12 – 24 måneder fremover endrer seg. SSB publiserte mandag 10. oktober nye inflasjonstall, hvor kjerneinflasjonen i september var på 5,3 prosent, det høyeste nivået siden dette tallet ble introdusert i 2001.

Statsbudsjettet fikk ikke særlig innvirkning for verken korte eller lange renter ved fremleggelsen. Dette skyldes nok i all hovedsak at innretningen var innstrammende og skatteøkningene ikke gir umiddelbar utslag i renteforventninger.

Svekket norsk krone

Norske kroner har fortsatt å svekke seg, spesielt mot USD. Om det var statsbudsjettet eller fortsatt styrking av USD som er hovedårsaken er ikke umiddelbart enkelt å forklare. Effekten av stadig svakere kroner er importert inflasjon. Denne høyere inflasjonen må bekjempes gjennom høyere renter fra sentralbanken så lenge Norges Bank har inflasjonsmål på 2 prosent.

NIBOR 3 mnd

Som nevnt svinger rentemarkedet mye. Bare fra mandag 10. til torsdag 14. oktober har NIBOR 3 mnd økt med 0,17 prosentpoeng og ligger torsdag 13. oktober på 3,25 prosent. Siden siste sentralbankmøte 22. september har Nibor 3 mnd økt med 0,35 prosentpoeng.

Konklusjon budsjettrente
Hvilken budsjettrente vil være riktig å legge til grunn de kommende årene? Det er vanlig å ta utgangspunkt i Norges Banks renteprognoser, samt renteforventningene i rentemarkedet. Norges Banks prognoser fremkommer av rentebanen, mens renteforventningene i markedet kan leses av FRA-rentene. Norges Banks styringsrente Er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Styringsrenten er renten som bankene får på sine innskudd i Norges bank opp til et fastsatt beløp – en kvote. Kommunalbanken har gjort en beregning på basis av Norges Bank sine prognoser og Hustadvika kommune har valgt å følge disse i denne økonomiplanen.

Kommunedirektøren har lagt inn følgende rentesatser for Hustadvika kommune:

2023: 4,55 %

2024: 4,50 %

2025: 4,35 %

2026: 4,25 %

Pengemarkedsrentene endrer seg løpende og vil kunne endre seg betydelig dersom det kommer ny informasjon som endrer sannsynlighetene for renteøkning eller rentereduksjon fra Norges Bank.

Disse rentesatsene er brukt på kommunens avtaler om flytende rente. For øvrig har vi lagt inn kommunes fastrenteavtaler og renteswapper.

Vi kan dele opp budsjettrenten i følgende bestanddeler:

1. Norges Banks styringsrente
2. Nibor-påslaget, som er differensen mellom styringsrenten og 3mnd Nibor
3. Kredittmarginen, som er kapitalmarkedets påslag over 3 mnd Nibor
4. Andel fast rente

Når det gjelder avdrag er det lagt inn minimumsavdrag i perioden - som tidligere. Det betyr at Hustadvika kommune ikke betaler noe ekstra i avdrag utover det som er lovpålagt. Samtidig er reglene for hvordan minimumsavdraget beregnes innskjerpet fra og med 2022.

Kostnad ved låneopptak

For hver ny million kommunen investerer vil det påløpe ca. 65 000,- i økte årlige driftsutgifter til renter og avdrag. Renter utgjør ca. 40 000,- av dette. Dette er beregnet ut fra en nedbetalingstid på 40 år og 4 % rente.