Hustadvika kommune har unike rekreasjons- og opplevelsesmuligheter. Kommunen ligger mellom to byer, Molde og Kristiansund, med handel og næring, flyplass og mulighet for felles arbeidsmarked. Kommu­nen har levende primærnæringer, og satser på blå og grønn matproduksjon. Innbyggere og besøkende kan oppleve flott natur og friluftsliv. Frivillig sektor er aktiv og bidrar til levende lokalmiljøer. Kommunen er rustet til å møte fremtiden og tilby innbyggerne tjenester med kvalitet. Her er nærhet til kyst og hav. Korte avstander, trygge veiforbindelser, og ingen avhengighet av ferjer. Her er få områder som er skred- og flomutsatte. Kommunesenter er i Elnesvågen med korte avstander til resten av kommunen

Utgangspunktet er godt, men Hustadvika kommune har likevel utfordringer som må møtes med aktiv innsats.

Befolkningen har økt jevnt siden 1950-tallet. Positivt fødselsoverskudd og tilflytting har økt Hustadvika sin befolkning de fleste år. De årene der det har vært befolkningsnedgang skyldes dette negativ nettoinnflytting, altså at det er flere som flytter fra kommunen enn som flytter til kommunen. Befolkningsveksten består av fødselsoverskudd og netto tilflytting. For å få økt folkevekst er det først og fremst innvandring som får folketallet til å stige jevnt framover.

Siste tall fra SSB viser at Hustadvika kommune har 13 357 innbyggere (per 1. juli 2022).

Så langt i 2022 har innbyggertallet økt med 70 innbyggere. 7 nye innbyggere kommer av fødselsoverskudd, og 63 innbyggere kommer som nettoinnflytting til kommunen.

Hustadvika kommune har som sagt positivt fødselsoverskudd, og slik har det vært i mange år. Likevel ser vi tendenser av lavere fødselsoverskudd de siste årene. Etter to år med lave fødselstall, ser vi en økning i 2021. I 2019 og 2020 var det født henholdsvis116 og 122 barn i Hustadvika kommune, mens det i 2021 ble født 146 barn i kommunen vår!

I løpet av 2021 opplevde Hustadvika kommune nedgang i folketallet på 30 personer. Det var fødselsoverskudd på 21 i løpet av året, men netto fraflytting var på samme tid 51 personer. Innvandring og utvandring var tilnærmet i balanse, mens den innenlandske utflyttingen var stor. 521 flyttet ut, mens bare 470 flyttet til kommunen.

I perioden fra 2002 til 2012 økte befolkningen med 5,8 prosent, mens den økte med 2,8 prosent i perioden fra 2012 til 2022.

SSB utformer nye framskrivinger for folketallet annen hvert år, og i juli 2022 kom de siste framskrivingene. I følge disse vil Hustadvika kommune øke befolkningen med 1,2 prosent fra 2022 til 2037, noe som tilsvarer en økningen på 157 nye innbyggere i løpet av de neste 15 årene.

Barn og unge mellom 0-19 år

Per 1. januar 2022 utgjør aldersgruppen 0-5 år (barnehagealder) 6,5 prosent av den totale befolkningsmengden i kommunen. Aldersgruppen 6-12 og 13-15 år utgjør henholdsvis 8,5 og 4,1 prosent av befolkningen. Aldersgruppen 16-19 år utgjør 5,5 prosent.

Fra 2000 til 2022 har det blitt 7,4 prosent færre barn og unge mellom 0 og 19 år i Hustadvika kommune, noe som tilsvarer 260 barn. I år 2000 var det 1028 barn mellom 0-5 år, mens det i 2022 er 869 barn mellom 0-5 år i kommunen.

SSB har framskrevet antall barn og unge til 2037, og da forventes det at 826 barn mellom 0-5 år. Samlet for aldersgruppen 0-19 år forventes det nedgang på 15,7 prosent fra 2022 til 2037. Det tilsvarer 502 færre barn og unge enn i dag.

Eldre over 80 år

Framskrivingene til SSB viser at alderssammensetningen i kommunen vil endre seg mye de neste årene, og spesielt tallet på eldre over 80 år vil øke mye de neste 10 til 15 årene. i 2022 har vi 613 innbyggere som er eldre enn 80 år. I 2037 forventer SSB at det er 1228 av våre innbyggere som er eldre enn 80 år. Det er en økning på 615 mennesker, mer enn en fordobling fra i år.

Vi blir stadig eldre i Norge. Flere lever lenger med god helse, og forventet levealder for Hustadvika kommune er tilnærmet likt fylkes- og lands­gjennomsnittet for begge kjønn. Forventet levealder ved fødsel i 2022 er nå 81,4 for menn og 85,3 år for kvinner i Hustadvika kommune.

Det tyder på bedre helse og på mange måter bedre liv. Samtidig gir det utfordringer for bærekraften i våre velferdsordninger.

Velferdsstaten innebærer en betydelig omfordeling over livsløpet. Som barn, ungdom og eldre mottar vi mye offentlige tjenester og overføringer, samtidig som vi betaler mindre skatt. I yrkesaktiv alder betaler vi i gjennomsnitt mer i skatter og avgifter enn vi mottar. Da er vi netto bidragsytere. Dette mønsteret betyr at offentlige finanser påvirkes av endringer i alderssammensetningen av befolkningen.

I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene. En eldre befolkning vil gi økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg.

Demografiske endringer i samfunnet og endret utgiftsbehov

Forholdet mellom andelen av befolkningen som er i aldersgruppen 20 til 66 år synker vesentlig i forhold til andelen av befolkningen som er 67 og eldre. Denne utfordringen krever oppmerk­somhet og vil få prioritet i Hustadvika kommune.

Lokal samfunnsutvikling
Hustadvika kommune må jobbe for å bli oppfattet som attraktiv, slik at vi kan holde på og tiltrekke oss innbyggere. Dette er viktig for verdiskapingen for kommunen og landet.

Kommunen har ansvaret for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling. Målet er å holde på innbyggerne som kommer til kommunen, og å tiltrekke seg nye.

Kommunen vil gjerne legge til rette for å rekruttere og ta vare på arbeidskraft. Det er generelt en utfordring for småsamfunn og tettsteder å være attraktive for tilflytting og lokalisering av virksomheter. Dette kan handle

Hustadvika kommune har gode forutsetninger for å tilby gode og trygge bomiljøer. Det er viktig for alle som ønsker å etablere seg en bolig. Dette gjelder særlig familier i etable­ringsfasen og ungdom.

Når vi ser på hushold etter type, er det mest aleneboere i kommunen. I 2021 var det registrert 2084 hushold med aleneboere. Dette er en økning på 21 prosent fra 2011, da var det 1721 hushold med aleneboere. 1513 hushold består av foreldre med barn under 18 år, mens 1458 hushold består av par uten hjemmeboende barn.

Når det gjelder boligtyper, er eneboliger mest vanlig, i Hustadvika er det registrert 5030 slike boligtyper. Det er 641 tomannsboliger, 472 boliger i rekkehus og 44 boliger i leilighetsbygg/blokk (tall fra 2021). Det lokale boligtilbudet må samsvare med ønsket utvikling i Hustadvika kommune, og må være tilpasset befolkningens behov og endringer i boligmarkedet.

Vi må legge til rette for boliger nært kommunens tettsteder ved bruk av fortetning og ved å legge til rette for mer varierte boligstørrelser. Vi må legge til rette for spredt boligbebyggelse ved en planmessig avsetning av områder for dette formålet i hele kommunen (bebyggelse i LNFR-områder etter pbl §11-7 nr. 5). Det stilles krav til gode energiøkonomiske og klimavennlige løsninger.

I 2021 var 4762 personer sysselsatt i Hustadvika kommune. Utviklingen fra 2017 til 2021 viser en svak vekst på 0,3 prosent. Både fylket og resten av landet har sterkere vekst i samme periode, henholdsvis 2,8 og 4,3 prosent. Fra 2020 til 2021 var økningen på 1,5 prosent. Det tilsvarer 71 flere sysselsatte personer i Hustadvika kommune.

Hustadvika kommune har en egendekning av arbeidsplas­ser på knappe 69 %, som er en underdekning av arbeidsplasser på 2157. Molde-regionen betraktes som et godt integrert ar­beidsmarked. For Hustadvika kommune er sysselsettingen avhengig av at det legges godt til rette for både lokale arbeidsplasser og for utpendling. Utpendling skjer først og fremst til Molde, der 1973 bor i Hustadvika og jobber i Molde. Tilsvarende er det 517 som bor i Molde og som jobber i Hustadvika. Det er pendlerstrømmer til flere av Hustadvika sine nabokommuner i tillegg til Molde, der 132 pendler til Aukra, 122 til Averøy, 114 til Kristiansund og 86 til Ålesund. Den største innpendler-kommunen etter Molde er Averøy, der 103 pendler til Hustadvika, 73 fra Aukra og 44 fra Gjemnes og Kristiansund.

Næringslivet i kommunen domineres av landbruk, fiskeproduksjon, industri og byggevirksomhet generelt, og steinindustri spesielt. Av de 4762 arbeidsplassene i Hustadvika er 6,6 prosent innen primærnæringene (sammenlignet med 4,1 prosent i fylket som helhet), mens 17,5 arbeider innen industri (14,8 prosent i fylket). 11,1 prosent arbeider i bygge- og anleggsbransjen (8,1 prosent i fylket). Varehandel har en andel på 11 prosent, offentlig administrasjon 5 prosent, undervisning 9 prosent, og helse og sosialtjeneste har en andel på 22 prosent

Høy deltagelse i arbeidslivet er viktig for den enkelte og for kommunens evne til å møte det forventede økte behovet for pleie- og omsorgstjenester.

Hustadvika kommune har flere tettsteder, bygder og grender med tydelig identitet og lokalpatriotisme. Dette er viktig for innbyggernes tilhørighet, samhold og enga­sjement i nærmiljøet. Som i de fleste andre kommuner, er der sosiale ulikheter mellom ulike områder i Hustadvika kommune. Ulikhetene omfatter helsetilstand, utdan­ning og inntekt. Rundt 32 prosent av innbyggerne i Hustadvika kommune har grunnskolen som høyeste utdanningsnivå, ca. 44 prosent har gjennomført videregående, 18 prosent har fullført utdanning på universitet eller høgskole lavere grad, og omtrent fire prosent av befolkningen i Hustadvika har gjennomført lang universitets- eller høyskoleutdannelse.

Ulikhet i inntekt er en indikator for sosial ulikhet i helse. Hustadvika kommune vil utvikle tiltak for å forebygge negative konsekvenser av ulikhetene. Husbanken oppfordrer kommunen til en mer forebyggende og oppsøkende tilnærming overfor barnefamilier som er vanskeligstilt på boligmarkedet for økt eieretablering. Videre kan salg av kommunale boliger være et virkemiddel gjennom modellen leie-før-eie.

Ifølge SSB sin likestillingsindeks er Møre og Romsdal blant de fylkene som skårer lavest på fylkesrangeringen. Flere av faktorene som blir mål er svært stabile over tid, og det gjelder særlig lønnsforskjeller og karrierevalg på videregående skole.