BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2023 - 2026

Kommuneplan og økonomiplan

Økonomiplan

Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og skal vise hvordan kommunestyret prioriterer de økonomiske ressursene for å nå målene i kommuneplanen.

Kommuneloven (§14-4) sier at økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale planer skal følges opp. Ny kommunelov åpner opp for at kommunene kan utarbeide en økonomiplan som samtidig fungerer som handlingsdel til kommuneplanen. Plan- og bygningslovens krav til offentlig høring og ettersyn av økonomiplanens handlingsdel før kommunestyrets behandling er nå 14 dager (jf. Pbl §11-4).

Økonomiplanen er bindeleddet mellom den overordnede kommuneplanleggingen og årsbudsjettet. Føringene fra kommuneplanen skal finnes igjen i økonomiplanen, som igjen skal konkretiseres videre i årsbudsjettet. Dette vil legge en god ramme for et velfungerende kommunalt plansystem framover.

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi er et verktøy for kommunestyret til å drøfte og prioritere planoppgaver på overordnet nivå i kommunestyreperioden (Plan- og bygningsloven § 10-1). Etter loven skal planstrategien vedtas av kommunestyret senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert.

Planstrategien vil være et hjelpemiddel for de folkevalgte til å avklare hvilke planoppgaver som skal prioriteres i perioden 2020-2023 for å møte Hustadvika kommunes behov. Det skal vurderes både interne og eksterne utfordringer og utviklingstrekk som kan få betydning for kommunens strategiske valg knyttet til ønsket utvikling. Dette vil omfatte kommunens rolle både som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør.

Gjennom arbeidet med planstrategien er fokuset på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den gir rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Kommuneplanen skal brukes strategisk som en oversiktsplan. Dette er en videreføring og presisering av den funksjon kommuneplanleggingen skal ha etter tidligere lov.

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen skal revideres, og hva revisjonen skal gå ut på.

Kommuneplanen gjelder ikke bare kommunens egen virksomhet, men skal fange opp de hensyn som er viktige for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Det er relativt vide rammer for hvordan kommuneplanen kan brukes.

Det er et viktig prinsipp at kommunen i sin planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og at all kommunal planlegging skal legge statlige og regionale pålegg og retningslinjer til grunn. De framkommer blant annet gjennom nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer og planbestemmelser

Nasjonale forventninger

Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal følges opp i kommunenes arbeid med planstrategien og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.

Regjeringen ønsker å formidle den nasjonale prioriterte politikken på en tydelig måte, slik at planleggingen i kommuner kan skje effektivt og til beste for innbyggerne i hele landet. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Det betyr at kommunen får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Regjeringen ønsker at lokal samfunns- og arealplanlegging skal være basert på åpen dialog mellom alle parter, der også staten deltar. Et viktig skritt på veien er de nasjonale forventningene.

Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
  • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
  • Å skape et trygt samfunn for alle

FNs bærekraftsmål

Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftsmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftsmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.