BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2021 - 2024

Teknisk, miljø og næring

Rammeområde samfunnsutvikling

Rammeområde samfunnsutvikling består av kommunalsjef, kommuneplanlegger og rådgiver folkehelse. Kulturenheten hører også til i rammeområdet. I tillegg rapporterer to prosjektrådgivere til kommunalsjefen.

Kommunalsjef for Samfunnsutvikling og bærekraft har ansvar for flere økonomiske rammeområder som hører til utvalg for teknisk, miljø og næring. Dette gjelder:

  • Kommunalteknikk
  • Bygg og eiendom
  • Plan og byggesak
  • Brann og beredskap
  • Landbruk og miljø

Når det gjelder næring, hører dette til rammeområdet til kommunedirektøren.

Kommuneplanleggeren jobber med å få et helhetlig plansystem som fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Hustadvika kommune skal ha et plansystem som ivaretar kommunen som samfunn og organisasjon. Hustadvika kommune skal følge opp kommunal planstrategi som sikrer prioritering av hvilke planer som er viktige å gjøre når, og hvordan.

Rådgiver folkehelse skal sørge for at kommunen driver et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid der krav til kommunen i henhold til folkehelseloven er ivaretatt. Gjennom utarbeidelse av oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, legges det til rette for at politikere og administrasjon enes om en felles retning for en bærekraftig og helsefremmende samfunnsutvikling for Hustadvika kommune og i samarbeid sørge for at det settes av midler slik at prioriterte tiltak styrkes og har ressurser til å gjennomføres.

Kultur

Kulturområdet i Hustadvika kommune innbefatter idrett- og friluftsliv, frivilligsentralen, frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt, lag og organisasjoner, folkebibliotek og Hustad fengselsbibliotek, kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører, kirker, museum og kulturarv, kulturformidling og reiseliv.

Kulturenheten består av 6,65 årsverk, fordelt på Hustadvika bibliotek avdeling Elnesvågen og Eide, frivilligsentralen, idrett- og friluftsliv, reiseliv og kultursjef.

Vi har som mål å legge til rette for aktivitetsutfoldelse innen kultur, idrett og friluftsliv, og stimulere det frivillige organisasjonslivet som arena for trivsel, engasjement, læring og livskvalitet. Kommunen har en stor og viktig rolle i å ivareta den lokale kulturarven. Vår felles kulturarv representerer samfunnets historiske plattform, skaper forståelse av egne tradisjoner og gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. De frivillige organisasjonene og enkeltindivider har en viktig rolle i lokalt samfunnsliv. Det offentlige kan ikke løse alle oppgaver, og frivillighetens innsats utgjør et vesentlig bidrag til lokalsamfunnet.

Utfordringer:

Å delta i kulturlivet gir oss samhold og fellesskapsfølelse. Det er behov for ungdomsklubber og andre lavterskeltilbud for ungdom. Det er et stort behov for uorganisert, men tilrettelagte tilbud for ungdom. Dette gjelder innenfor idrett og friluftsliv i tillegg til det ovenfornevnte behovet for møteplasser.

Flytting av bibliotekene til sentrum av Elnesvågen og Eide vil ha flere gode effekter; et mer tilrettelagt og tilgjengelig bibliotek i sentrum, er naturlige lavterskel møtested for befolkningen i Hustadvika. Lavterskeltilbud generelt, bibliotek, BUA utstyrsbibliotek, frivilligsentralen og utvikling av frivilligheten i Hustadvika kommune er alle gode tiltak. Ta vare på og utvikle nye tilrettelagte turmål og stier, samt fysisk aktivitet for voksne over 30 år.

Masterplanen for reiselivet med handlingsplan vil medføre en rekke tiltak som skal følges opp utover i økonomiplanperioden. Hustadvika kommune har hatt stor økning i turist-/reiselivsbesøk fra nordmenn i 2020. Dette merker vi spesielt vedrørende press på parkeringsplasser og offentlige toaletter. Det er gledelig at parkeringsplassen ved Trollkirka åpnet for bruk i oktober. Det tas sikte på at toalett er på plass i april/mai i 2021 og at vi kan ta fatt på opprusting av stiene og sikring av grottene ellers utover i økonomiplanperioden.

Det blir et nytt StikkUt-tilbud i årets vintersesong; "StikkUt vinter fottur” vil bli en kjærkommen nyvinning i Hustadvika kommune. Oppstart 15. desember 2020.

Det arbeides med renovering av flere av våre kulturminner; Smia, Helsethsaga, bensinstasjonen i Elnesvågen, notnaustet på Løseth og naustet i Brevika er alle kulturminner som planlegges restaurert, eller er ferdig restaurert. For de fleste av disse kulturminnene er det søkt på ulike tilskudd

Kommunalteknikk

Enhet for kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier og plasser, kommunalt vann, kommunalt avløp. I tillegg så har enheten ansvar for slam og renovasjon.

Avdelingen har i dag 19 årsverk - enhetsleder og driftsleder, 6 driftsoperatører på vei, 4 driftsoperatører på vann og 5 driftsoperatører på avløp. I tillegg så er det en saksbehandler på kommunale tjenester (komtek), og en prosjektleder for vei, vann og avløpsprosjekt.

Utfordringer

Enheten har ansvaret for drift og vedlikehold av all kommunal teknisk infrastruktur. Dette gjelder bl.a. kommunale avløpsstasjoner og renseanlegg og mer enn 70 km med kommunale veger. Enheten har egen driftsavdeling men kjøper også inn tjenester fra entreprenører til blant annet vintervedlikehold, dekkelegging og utbygging av nye anlegg.

Enheten har stadig behov for investeringer i nytt teknisk utstyr, som blir benyttet i den daglige drifta av infrastrukturen. Det gjøres også betydelige investeringer i ny infrastruktur, bl.a. er kommunen inne i en investeringsprosess når det gjelder 2 nye høydebasseng, samt nye gang og sykkelveger.

Det er forhandlet frem nye særavtaler på vaktordninger. Med en økonomisk kompensasjon i stedet for avspasering så er driftsoperatørene på jobb hver dag og innleie av eksterne er redusert betraktelig noe som slår ut positivt for kommuneøkonomien og vår tjenesteleveranse.

Plan og byggesak

Byggesaksavdelingen (5 stillingshjemler) har i dag ansvar for å behandle alle byggesaker, utslippssaker, fradelingsaker og en del miljøsaker.

Planavdelingen (4 stillingshjemler) har ansvar for å svare ut en vesentlig del av megleroppgaver, saksbehandle og dels lage/tegne private og kommunale reguleringsplaner. Dette innbefatter også å tegne og saksbehandle mindre reguleringsendringer. Alle endringer og nye reguleringsplaner legges inn i planregisteret, samt at de legges inn i planbasen. Med dette blir planene tilgjengelig for publikum i det digitale kartet.

Planavdelingen har også et tverrfaglig samarbeid med kommuneplanlegger, samt at det forventes bidrag gjennom spesielt kommende revidering av kommuneplanens arealdel.

Oppmålingsavdelingen (2 stillingshjemler) har ansvar for deler av megleroppgavene, seksjoneringssaker, innlegging og ajourhold av matrikkelen (bygg, eiendommer, adresser). Dette innbefatter grensepåvisning av «uklare grenser» på eksisterende grunneiendommer, opprettelse av nye grunneiendommer, sammenslåing av grunneiendommer, samt arealoverføringer. Videre har avdelingen ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kartbasene. Når kommunen gjør endringer i sine baser skjer det en geosynkronisering, slik at sentrale baser (ref. Statens kartverk) blir oppdatert fortløpende.

Utfordringer

Innenfor landmåling mangler kommunen kapasitet og fagområdet foreslås styrket med et årsverk. Det vil bidra positivt til arbeidet med samfunnsutviklingen i Hustadvika.

Det jobbes målrettet med å komme ajour når det gjelder uløste byggesaker. Gebyrnivået innenfor selvkostområdene i Hustadvika kommune må raskest mulig opp på vedtatt gebyrnivå / dekningsgrad. Det jobbes for å oppnå størst mulig dekningsgrad i enheten. Det er derfor viktig med nødvendig kompetanse og kapasitet for å ta unna saker. Det vil utover i planperioden også bli jobbet med ferdigstilling av en rekke reguleringsplaner.

Bygg og eiendom

Enhet for bygg og eiendom består av en liten stab med base på rådhuset i Elnesvågen, og en stor gjeng med dyktige renholdere og vaktmestere rundt i kommunen.

Ansvaret til enheten er hovedsakelig å forvalte den kommunale bygningsmassen så godt som mulig med drift, renhold og vedlikehold. Bygningsmassen består av skoler, barnehager, sykehjem, og kontorbygg. Bygg som ofte omtales som formålsbygg. I tillegg eier kommunen en god del boenheter, som består av utleie-enheter til særskilte behov. Bygg og eiendomsenheten fungerer som kommunens byggherre ved mindre prosjekter og nybygg. Enheten er også ansvarlig for kjøp, salg og utleie av boliger og andre eiendommer, samt kjøp og salg av kommunal grunn. Enheten er kontaktpunkt for nabovarsler til kommunal grunn.

Avdelingen har i dag totalt 6 merkantil ansatte inkludert enhetsleder, 7 vaktmestre og 38 renholdere, inkludert vikarer. Renholderne er ansatt i ulike stillingsprosenter.

Utfordringer

Hustadvika kommune disponerer i dag en betydelig bygningsmasse, ca. 100 000 kvm, som vi eier selv, i tillegg til at vi leier lokaler. Mye av denne bygningsmassen lider under mangel på vedlikehold, på grunn av stort etterslep fra tidligere år.

Bygg og eiendom har ansvaret for alle kommunale leiligheter, alle leiekontrakter og vedlikehold. Det jobbes med å få på plass nye og oppdaterte leiekontrakter hvor den nye kommunen står som avtalepart.

Å selge eiendommer kommunen ikke lenger har behov for i sin tjenesteleveranse vil være prioritert i planperioden. Dette vil gi reduserte kommunale utgifter, og skape muligheter for andre til å etablere ny virksomhet.

Bygg og eiendom har også ansvar for kjøp og salg av eiendom. Dette er en omfattende oppgave, både med kartlegging, forhandlinger med grunneiere, mekling, ansvar for fri områder og forvaltning av dem. Det jobbes med prosedyrer for avhending av kommunale bygg.

Den største utfordringen fremover blir å tilpasse bygningsmassen, slik at vi til enhver tid har bygg og leiligheter som er tilpasset behovet til kommunen.

Prosjektkontoret jobber med prosjektledelse, planlegging/prosjektering knyttet til større investeringsprosjekter deriblant skolebygg, brannsatsjon, kulturskole/kulturbygg osv.

Brann og beredskap

Brann og beredskapsavdelingen har 6 heltidsansatte og 43 deltidsansatte som totalt tilsvarer 11,4 årsverk. Avdelingen er delt i to arbeidsområder; brannforebyggendearbeid, og brann- og redningsarbeid.

Brannforebyggende sitt arbeid bidrar til å redusere sannsynligheten for brann og samtidig begrense konsekvensen for liv, helse, miljø og materielle verdier om brann oppstår. Brannforebyggende består av 1 branninspektør, 2 feiere og en feierlærling som utfører brannforebyggende arbeid for kommunen.

Brann og beredskap sin viktigste oppgave er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, ulykker og andre uønskede hendelser. Det var i 2019 gjennomsnittlig 4,3 aksjoner hver uke fordelt på våre tre brannstasjoner. De tre stasjonene er lokalisert i Bud, Elnesvågen og Eide. Det er ingen ved stasjonene i Hustadvika som er stasjonerte. Dette vil si at alle brannkonstablene har det som en tilleggsjobb til sitt daglige virke. Ved Bud og Eide stasjon er det boplikt maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen, mens i Elnesvågen er det både bo- og arbeidsplikt maksimalt 5 minutter unna brannstasjonen.

Utfordringer

Brann og beredskap sine hovedoppgaver er å drive brannforebyggende arbeid samt å redde liv og materielle verdier om uhellet er ute. Vi vil fortsette arbeidet med å bygge en enda bedre beredskap og en sikrere kommune ved systematisk brannforebyggende arbeid.

Landbruk og miljø

Enheten saksbehandler og kontrollerer søknader fra jordbruksforetak som angår økonomiske virkemidler som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. Dette gjelder produksjonstilskudd, avløserordning, dreneringstilskudd, tilskudd til spesielle miljøtiltak, avløsning ved sykdom og svangerskap, diverse ordninger innen skogbruk, mm. Videre behandles søknader etter landbrukets- og skogbrukets særlover, som jordloven, skogloven og konsesjonsloven. Enheten har også ansvar for å registrere egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved overdragelse av alle typer eiendommer. Enheten har ansvaret for viltforvaltning i kommunen, administrering av veterinærvakttjenesten og har sekretærfunksjon for kommunens viltutvalg.

Enheten er uttalepart i søknader om finansiering til landbruksutbygging til Innovasjon Norge. Landbruksenheten er også uttalepart i saker som gjelder tiltak i LNF-områder i kommuneplanens arealdel.

Pr i dag er det tre hele stillinger samt ei 60% stilling. Av dette blir det leid ut en ressurs tilsvarende 50% stilling til Aukra kommune, for å utføre samme tjenester som i Hustadvika.

Utfordringer

Kommunens viktigste oppgave innenfor landbruksforvaltning er behandlingen av søknader om overføringer til landbruket. Totalt utgjør dette et beløp på nærmere 100 mill NOK. For søkeren er dette grunnleggende for økonomien. Kommunens rolle er å sørge for at søkerne får det de har krav på, samtidig som det må kontrolleres at det ikke blir utbetalt midler på feil grunnlag. Dette er viktig for at næringa skal opprettholde et godt omdømme.

Landbruk og miljø skal føre tilsyn etter forurensningsloven med relevante forskrifter. Innenfor dette fagområdet mangler avdelingen i dag kapasitet og kompetanse.

Oppfølging av bærekraftsmålene

Hustadvika kommune har valgt ut seks bærekraftsmål som de mest vesentlige å arbeide med i den første kommuneplanperioden. Nedenfor beskrives det nærmere hvordan vi skal jobbe med bærekraftsmålene, med utgangspunkt i kommuneområdet teknisk, miljø og næring, samt kultur:

Bærekraftsmål 3 - Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Gjennom god arealplanlegging og byggesaksforvaltning skal vi bidra til å skape gode og trygge bomiljøer for alle aldersgrupper. Gjennom strategier for å hindre forsøpling og forurensning med den hensikt å skape gode leveområder for naturmangfoldet, vil vi også sikre rene miljøer for innbyggerne. Levere trygt og rent vann til innbyggerne våre. Trafikksikkerhet i samfunn- og arealplanlegging. Sørge for sammenhengende og sikker skolevei ved god gatebelysning merkede gangfelt. En god og responsiv beredskap i kommunen er en stor bidragsyter for god helse. Kommunen sin brann og redningsavdeling har allerede hjertestartere i alle mannskapsbiler, og alt personell har utvidet opplæring i HMS (akutthjelper).

Kunst uttrykker mer enn hva ord kan formidle og deltagelse i kulturlivet gir rom for samhold og fellesskap og å oppleve mestring og trygghet. Musikk påvirker områder i hjernen som styrer blodtrykk, språkferdigheter og motoriske ferdigheter. I kulturarven finner vi identitet og tilhørighet gjennom å se oss selv i en større sammenheng. Kultur påvirker dermed både vår mentale og fysiske helse.

Bærekraftsmål 4 - Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Vi utvikler er godt inkluderende læringsmiljø som legger til rette for god læring og høyt læringsutbytte for alle barn og unge. Skolen videreutvikles som møteplass for nærmiljøet. Vi sikrer samhandling mellom utdanningsnivåer og mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Vi motiverer ungdom til å fullføre videregående skole og ta høyere utdanning.

Kultur er en arena som legger til rette for å lære, å vurdere seg selv, og å jobbe for å nå et mål. Kulturen er også en arena der man kan lære seg samspill med andre, og å være en del av noe som er større enn seg selv. Kulturfeltet utfordrer og aktiviserer ulike deler av sanseapparatet vårt, det visuelle, det taktile, auditive osv. Dette gjør oss i stand til å ta inn over oss verden med større bevissthet. Være en aktiv støttespiller for skoler og barnehager i formidling av kunst og kultur.

Folkebibliotekene skal være uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt. Innbyggerne skal få gratis tilgang til allsidig og aktuell kultur, informasjon, kunnskap og et godt læringsmiljø. Biblioteket er ikke et sted hvor man bare låner bøker, men er blitt kommunens møteplass med rom for mange ulike opplevelser. Lik tilgang til kultur- og kunnskapsarenaer for alle bidrar til å motvirke ulikheter i befolkningen. Biblioteket er for alle uansett alder, hudfarge, legning, religion eller sosial og økonomisk status. Man kan komme alene eller sammen med noen og være en del av fellesskapet.

Bidra inn i arbeid for å forhindre utenforskap, rus og kriminalitetsforebygging - fokus på gatelys, møteplasser i kommunale bygg med mer. Bidra til å forebygge mobbing og utenforskap gjennom skolegårder som fremmer aktivitet, inkludering, trivsel og er positive for lokalsamfunnet som nærmiljøanlegg. Her kan bygg og eiendom og kultur via spillemidler bidra. Skolegårder som gir positiv og samlende aktivitet i friminutt, forebygger utenforskap, positivt for lokalsamfunnet som nærmiljøanlegg.

Bærekraftsmål 11 - Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Gjennom tettstedsprogrammet og arealplanlegging basert på nasjonale og regionale retningslinjer for god tettstedsutvikling, vil kommunen gjennom sin saksbehandling og utarbeidelse av konkrete planer, kunne sikre bærekraftige tettsteder og samfunn. Hustadvika kommune skal sørge for at innbyggerne har tilgang til nok trygt og godt drikkevann, og velfungerende avløp. Synlig beredskap og tilgjengelighet fremmer trygghetsfølelsen for våre innbyggere. Det er viktig at det legges til rette for gode og trygge møteplasser for ungdommer i hele kommunen. Det er behov for lavterskel møteplasser i trygge rammer med voksne til stede er rusforebyggende og inkluderende. Nærmiljøanlegg er et positive, sosiale og helsefremmende tiltak det er viktig å utvikle i nærheten av alle våre bygder. Biblioteklokaler i sentrum av Eide og Elnesvågen vil fylle et behov for en møteplass for hele befolkningen i Hustadvika. Nærmiljøanlegg er et positive, sosiale og helsefremmende tiltak det er viktig å utvikle i nærheten av alle våre bygder.

Bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene

Den nasjonale oppfølgingen av Parisavtalen vil danne grunnlag for oppfylling av dette bærekraftsmålet. Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 prosent sammenliknet med 1990. Klima, energi- og miljøplan for Hustadvika kommune vil sette klimaarbeid på dagsorden både internt i kommuneorganisasjonen og ut mot samfunnet. Klimatilpasning gjennom ROS-analyse, beredskapsplan, VA-planer samt alle arealplaner. Gjennom plan og saksbehandling inkludert tilsyn og ulovlighetsoppfølging, skal kommunen sikre at miljøet ikke blir forurenset eller belastet på en slik måte at klimaet blir skadelidende. Eksempel er krav til rentbrennende ovner og håndtere ulike former for forurensning. Følge opp krav til bruk av fornybare energikilder og at det blir bygd energieffektive bygg. Kommunen må følge opp ulovlig søppelbrenning og annen unødig brenning. Utvikle gang og sykkelvei og legge til rette for å gå og sykle til skole, jobb og aktiviteter i størst mulig grad. Arbeide for bedre bussruter for å begrense bilkjøring. BUA utstyrsbibliotek er et tiltak som begrenser innkjøp av sports- og friluftsutstyr. Dette er et tilbud for alle i hele kommunen. Bibliotek begrenser innkjøp og legger til rette for lik kunnskap for alle.

Bærekraftsmål 14 - Livet under vann - Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Mange av næringene våre baserer seg på havet. Norge er avhengig av å kunne høste fra et rent og rikt hav. Fokus på forsøpling generelt, og spesielt i kystsonen. For kommunen gjelder det i hovedsak å hindre forurensende utslipp, samt etablering av forurensende tiltak i strandområdene. Oljeberedskap.

Hustadvika kommune har etablerte ordninger for strandrydding. Strandryddeaksjon og StikkUt og plukk er tiltak som fungerer. I tillegg må det arbeides med tiltak som begrenser at man kaster plast i naturen.

Bærekraftsmål 15 - Liv på land - beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Samarbeid med landbruksmyndighetene og lokale bønder for en fornuftig forvaltning av arealene og bekjempelse av invaderende arter. Økt fokus på viktighet av skog, myr, korridorer og store sammenhengende områder i arealforvaltningen. Gjennom god arealplanlegging kan vi sette av tilstrekkelige grøntområder og randsoner langs elver og vassdrag (bevare viktige biotoper for å sikre artsmangfold). Sikre tilstrekkelig kunnskap om livet på land og sårbarheten til mange dyre og plantearter. Innført bruk av digital tiltaksanalyse gir oppslag i et stort antall kunnskapsbaser som sikrer at saksbehandler får tilstrekkelig kunnskap. Forebygge og begrense skog- og lyngbrann.

Biblioteket er bærekraft/gjenbruk og opplæring, helse, kunnskapsformidling, dannelse, møteplass. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid om innholdet i biblioteket. Sikrer lik tilgang til kunnskap og opplæring. Tilrettelegging i naturen for å unngå unødvendig slitasje. Ta i bruk alternativ til granulat. Bedre kontroll på granulat på kunstgressbanene. Strandryddeaksjon.

Gjennomgående perspektiv

Enkelte temaer går på tvers av de enkelte tjeneste- og utviklingsområdene og er sentrale for kommunens utvikling. Disse gjennomgående temaene påvirker og påvirkes av prioriteringer og må tas hensyn til i all planlegging. Nedenfor beskrives de gjennomgående hensynene som Hustadvika kommune legger vekt på, med utgangspunkt i kommuneområdet teknisk, miljø og næring, samt kultur.

Folkehelse

Folkehelseloven pålegger kommunene et helhetlig ansvar for innbyggernes velferd. Mål og tiltak kommunen kommer fram til som omhandler folkehelse, skal kunne omfatte all aktuell kommunal virksomhet herunder lokal samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Folkehelseloven stiller også krav til at folkehelsearbeidet i kommunen skal være politisk forankret, langsiktig og systematisk. Anbefalinger fra arbeidsgruppen som jobbet med «Oversikt over helsetilstanden i Hustadvika kommune i 2020» viser at kommuneområdet teknisk, miljø og næring, samt kultur kan jobbe med følgende områder knyttet opp imot folkehelse:

  • Gjennom god arealplanlegging og byggesaksforvaltning bidra til å skape gode og trygge bomiljøer for alle aldersgruppe
  • Sørge for god næringsutvikling som skaper arbeidsplasser og bidrar til økonomisk trygghet for innbyggerne. Være en bidragsyter til et inkluderende arbeidsliv.
  • Legge til rette for møteplasser i nærmiljøet for alle aldersgrupper både via offentlige tjenester og i samarbeid med frivilligheten
  • Gjennom planlegging og tilrettelegging bidra til et aldersvennlig samfunn der det er regulert for boliger og tomter som er tilpasset eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser
  • Sørge for inkludering av alle gjennom å ivareta krav til universell utforming i all form for regulering og utbygging
  • Være en aktiv støttespiller og bidragsyter i formidling av kunst og kultur
  • Delta i arbeidet for å forhindre utenforskap, rus og i kriminalitetsforebygging blant annet ved å bidra til trygge nærmiljø med god belysning, god beredskap og vedlikehold av etablerte møteplasser og kommunale bygg
  • Uteområder i skoler og barnehager er viktig for å øke trivsel og forebygge mobbing for elever og barnehagebarn. Gjennom opparbeidelse og godt vedlikehold av uteområder i barnehager og skolegårder, kan vårt kommuneområde bidra til trygge og gode nærmiljøanlegg som fremmer aktivitet, inkludering og trivsel i skole- og barnehagetiden. Det kan være et bidrag til å forhindre utenforskap. I tillegg kan slike anlegg/områder fungere som møteplasser for lokalsamfunnet etter stengetid
  • Stimulere til fysisk aktivitet for innbyggere i alle aldere gjennom nærmiljøanlegg, lekeplasser og turstier som bidrar til en aktiv fritid
  • Samarbeide og støtte frivillige lag og organisasjoner i deres arbeid. Gi særskilt støtte til de som greier å inkludere grupper som har få tilbud fra før

Klima og miljø

Sørge for minst mulig forurensing i den daglige drift og prøve å redusere utslipp. Skjærgårdstjenesten (sørger for ren kystlinje), legge til rette for plastinnsamling, StikkUt og plukk, gjenbruksordninger som klesbytteaksjon, BUA utstyrsbibliotek og bibliotek bidrar alle til mindre forbruk og underbygger kampanjen “Reuse Reduce Recycle”.

Fokus på lavutslipp sammen med videre investeringer på rammeområdet er også viktig. Se på muligheter for å anskaffe maskiner og utstyr som er grønnere enn det vi bruker i dag, med utslippsklasser slik som Auro 6 på bil eller elbiler osv.

Areal

Kartlegging og verdsetting av områder til friluftsliv, slik at vi kan ta ansvar for og ta vare på de verdifulle fellesarealene og verneområdene våre. Gjennom regulering setter vi av areal til fellesskapet, som idrett, badeplasser, friluftsliv, reiseliv, sentrumsutvikling.

Likeverd

Universell utforming i forbindelse med utbygging av veier, gangveier overganger. Tenke likeverd i forbindelse med rekruttering av arbeidskraft til vårt rammeområde så langt dette lar seg gjøre.

Det er viktig å legge til rette for at alle innbyggerne i Hustadvika kommune får likeverdige kulturtilbud og muligheten til å delta i kulturaktiviteter, inkludert idrett- og friluftsliv.

Innovasjon

Tenke smartere, investere smartere, utføre enkelte arbeidsoppgaver annerledes enn tidligere. Smartere tenking og utførelse kan spare tid og reduserte kostnader og føre til mindre forurensning. Ta i bruk innovative og bærekraftige løsninger, ved investering i nye idrettsanlegg; bruk av 0-utslippsbygg (lavutslipp) og legge til rette for materialer som erstatter gummigranulat er viktige tiltak.

Beredskap

Alle avdelinger og enheter skal ha oppdaterte beredskapsplaner. Dette gjelder også alle idrettshaller. Når det gjelder pandemi er det også viktig å ha beredskapsplaner inn mot de ulike tilbudene. Svømmeopplæring gir sikkerhet på vann - trygghet i og ved vann. Vann og avløp jobber hele tiden med å sikre og forbedre våre anlegg på vann og avløp. Dette er basert på risiko og sårbarhetsanalyser for å minske sannsynligheten for uønskede hendelser og konsekvensene av disse.

Oppfølging av kommunens mål, jf. kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definere de målsettingen Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter.

Planstrategi for Hustadvika kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 20/2020 den 2. april 2020. I tråd med kommunal planstrategien skal det utarbeides flere planer innen dette kommuneområdet:

  • Kommuneplanens arealdel
  • Interkommunal plan for sjøareal, samarbeid med Aukra kommune
  • Klima-, energi- og miljøplan
  • Boligplan
  • Plan for kultur, idrett og friluftsliv
  • Plan for næring
  • Trafikksikkerhetsplan
  • Plan for vann, avløp og overvannshåndtering

Før disse planene er på plass er det utfordrende å konkretisere de overordna målene i kommuneplanen på tjenestenivå.

Hovedfokus for rammeområdet i kommende økonomiplanperiode:

DELMÅL – SLIK VIL VI HA DETSLIK GJØR VI DET

Hustadvika kommune har gode og livskraftige bygdesamfunn og tettsteder

Kommunen skal videreutvikle eksisterende tettsteder som møteplasser, handelssteder og arenaer for opplevelse og kultur tilpasset stedenes egenart og skala. Gjennom areal- og boligplanlegging legger kommunen til rette for aktivitet og sosiale møteplasser. Gjennomarbeidet reguleringsplaner vil bidra med dette.

Hustadvika kommune har trygge, sunne og attraktive bomiljø for alle i hele kommunen

Boligmiljøene i Hustadvika planlegges med miljøvennlig og sikker transport, gode utearealer og god tilgang på grønnstruktur, gjennom åpne beslutningsprosesser og dialog med innbyggerne og medvirkning i planleg­ging og tjenesteutvikling.

Helhetlige vurderinger legges til grunn for enkeltavgjørelser

Hustadvika kommunes næringsliv har god innovasjonskraft og vekstevne

Hustadvika kommune tilrettelegger rette arealer og infrastruktur, sørger for dialog og effektiv saksbehandling, gode medvirkning- og involveringsprosesser, og forutsigbart planverk.

Administrasjonen i Hustadvika kommune er åpen og tilgjengelig for innbyggerne

For å få til dette er det viktig at vi gode digitale løsninger videreutvikles, vi gir god og tilstrekkelig veiledning til innbyggerne, det er tilstrekkelig åpent for publikum på hverdager, og saksbehandlingen er rask og av høy kvalitet.

Hustadvika kommune legger til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle

Kommunen skal være med å utvikle og vedlikeholde idrettsparker/-anlegg og tilrettelegge for mangfold og uorganisert aktivitet. Det er også viktig å tilrettelegge for nærmiljøanlegg for organisert og uorganisert aktivitet - der folk bor.

Aktivt samarbeid med idrettsrådet, friluftsrådet og aktivitetsråd, og frivillige lag og organisasjoner er helt nødvendig for å få utvikle kommunen vår.

Hustadvika kommune tilrettelegger for naturopplevelser og rekreasjon for alle, både på fjellet, i strandsonen og i nærmiljøet

For å få folk ut i naturen må vi sikre sammenhengende grønnstruktur og naturområder for fremtiden, statlig sikre og tilrettelegge nye friområder og forhindre gjengroing av eksisterende.

Vi må øke tilgjengeligheten til friluftsområder og strandsonen ved å forbedre adkomster, parkering, toalett og renovasjon. Vi må også etablere universelt utformede stier på utvalgte områder og gjennomføre skilting og merking.

Kyststier og trimløyper videreutvikles, og i skal bidra til å utvikle padleled for å synliggjøre turmuligheter langs kysten.

Hustadvika kommune preges av folkehelsearbeid i alle enheter

Folkehelsearbeidet skal sikre helhetlig tenkning i hele livsløpet, inklusive universell utforming og et aldersvennlig samfunn.

Kunnskap om folkehelseutfordringene gir oss grunnlag for tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, og vi skal jobbe systematisk med skade- og ulykkesforebyggende arbeid.

Hustadvika kommune har et transportsystem som er trafikksikkert og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet

Kommunen skal bidra til styrking av kollektivtilbudet med fokus på frekvens og tilgjengelighet, vi skal fortsatt ha utbygging av gang- og sykkelveier, og ha kontinuerlig innsats for trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhetsplanen vil forslå nærmere tiltak.

Hustadvika kommune har et transportsystem som gir god framkommelighet, effektiv kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen, og som ivaretar samfunnssikkerheten

Kommunen må forbedre den kommunale veistandarden og samarbeide med øvrige myndigheter for et hovedveinett med tilstrekkelig kapasitet for alle reisende.

Bidra til økt fremkommelighet for miljøvennlige transportformer i hele Hustadvika kommune.

Hustadvika kommune har en sikker vannforsyning med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet

Kommunen skal ivareta vannforsyningsanleggets tekniske standard.

Vi må sikre at kvaliteten på vannet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, og at nettets kapasitet dekker ordinært forbruk hos abonnenter og ordinær brannslokking.

Redusere lekkasjene i vannforsyningssystemet

Hustadvika kommune har et velfungerende avløps- og overvannsystem

Kommunen skal ha løpende fornyelse og vedlikehold basert på fremtidsrettede og effektive løsninger

Avløpssystem med tilstrekkelig kapasitet og som hindrer uønsket forurensingsutslipp, og flest mulig eiendommer tilknyttes offentlig renseanlegg. Kommune må sikre god overvannshåndtering.

Hustadvika kommune har miljøvennlige og funksjonelle offentlige bygninger

Kommunen må sørge for at kapitalverdien av byggene bevares.

Ta miljøhensyn ved nybygging, og vedlikehold skal sikre at byggene er miljøvennlige, tiltalende, driftsøkonomiske, praktiske og funksjonelle.

Hustadvika kommune reduserer klimagassutslipp

Klima-, energi og miljøplan for Hustadvika kommune utarbeides med klimanøytralt samfunn som målsetting. Vi skal utvikle klimagassbudsjett, og bruke klimaregnskap som styringsverktøy.

Arbeide for best mulig kollektivtilbud med miljøvennlige drivstofformer, og alltid fornybare energiformer ved kommunale nybygg.

Bidra i klimanettverk Romsdalen og gi det en viktig rolle som rådgivende organ i klimaarbeidet.

Hustadvika kommune tilpasser seg forventede klimaendringer

Sikre gjennom arealplanlegging at skader ved fremtidig havnivåstigning og overvann unngå, og ta høyde for økt nedbørintensitet i arealplanlegging og infrastrukturinvesteringer.

Kartlegge risikoområder og følge opp gjennom planverk.

Hustadvika kommune forvalter naturressurser bærekraftig og langsiktig, med et særskilt fokus på langsiktig vern av arealer til matproduksjon

Forvalte grøntområder, strandsone, skog, jord, vann og geologiske ressurser gjennom bærekraftig arealpolitikk.

Sikre matproduksjon på lang sikt gjennom aktivt jordvern og bidra til oppfylling av nasjonale jordvernmål - kun åpne for omdisponering av verdifull landbruksjord når særskilt tungtveiende samfunnshensyn tilsier det.