Helse og velferd sitt rammeområdet består av kommunalsjef, rådgiver, forvaltningskontor og utgifter til Aspekt. I tillegg hører mestringsenheten og enhet for integrering til i rammeområdet.

Kommunalsjef for helse og velferd har ansvar for flere økonomiske rammeområder som hører til utvalg for helse, sosial og omsorg. Dette gjelder:

• Forebygging, helse og rehabilitering
• Hjemmebaserte tjenester
• Institusjoner og omsorgsleiligheter
• Bofelleskap
• NAV

Hustadvika kommune har ansvar for forsvarlige helse- sosial- og omsorgstjenester til alle innbyggere som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Samfunnet står overfor store demografiske og epidemiologiske utfordringer i årene framover, kanskje spesielt innenfor området helse- sosial og omsorg. Stadig flere komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre.

Brukernes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av tjenestene, og Hustadvika kommune må legge til rette for å beholde, rekruttere og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere. Hustadvika kommune må likevel ta innover seg at det vil bli en betydelig utfordring å skaffe nok arbeidskraft i årene framover. Struktur, innovasjon og velferdsteknologi må derfor få en sentral plass i utviklingen av tjenestetilbudet i kommunen.

Kommunen vil legge regjeringens kvalitetsreform "Leve hele livet" til grunn. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. "Leve hele livet" handler om de grunnleggende tingene i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Det blir derfor viktig å utvikle tjenester som er helsefremmende, og som tar utgangspunkt i brukerens perspektiv. Erfaringer viser at aktiv deltakelse i utforming av egne mål, øker motivasjon og styrker egenmestring.

Målsetting:

Innbyggerne i Hustadvika kommune opplever mestring og livskvalitet i hverdagen, samt kvalitet på kommunens helse-, sosial og omsorgstjeneste

Slik vil ha det:

Hustadvika kommune preges av folkehelsearbeid i alle enheter

• Satsing på forebyggende arbeid og tidlig innsats i alle aldersgrupper
• Legge til rette for en helsefremmende oppvekst
• Helhetlig tenkning i hele livsløpet, inklusive universell utforming og et aldersvennlig samfunn
• Kunnskap om folkehelseutfordringene som grunnlag for tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller
• Systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid
• Forebygging av sykdom og fremme helse, inkludering og mestring i alle aldersgrupper
• Tilrettelegging av møteplasser for aktivitet og deltakelse

Hustadvika kommune planlegger og gjennomfører helse-, sosial og omsorgstjenestene etter brukerens behov

• Tilrettelegge for aktiv brukermedvirkning
• Gjennomføre brukerinvolvering med råd og brukerrepresentasjon
• «Hva er viktig for deg» er førende for brukermedvirkningen
• Sikre det beste effektive omsorgsnivået (BEON-prinsippet), slik at den enkelte tjenestemottaker mestrer eget liv mest mulig selvstendig – både fysisk, kognitivt og sosialt, i samspill med kommunale tjenester

Hustadvika kommune sine helse-, sosial og omsorgstjenester planlegges og gjennomføres med kvalitet

• Samordne og koordinere tjenestene slik at de leveres etter prinsippene for pasientsikkerhet, samt at fastlegene er en integrert del av helsetjenesten
• Samarbeide med kunnskaps- og forskningsmiljøer i utvikling av tjenestene, og sørge for at kommunens praksis er kunnskapsbasert
• Sørge for at kommunens medarbeidere og ledere har oppdatert fag- og forbedringskompetanse
• Utvikle bruk av velferdsteknologi, slik at det kan bidra til økt mestring, trygghet, selvstendighet og livskvalitet
• Utvikle en heltids- og mestringskultur

Hustadvika kommune styrker innbyggernes mestring i alle livsfaser

• Ta i bruk hverdagsmestring som tankesett i tjenestene, enhetene og befolkningen ellers
• Sikre oversikt over behov for rehabilitering og habilitering
• Gi et balansert tilbud mellom institusjon og hjemmetjenester:
  • Tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem
  • Ha tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgstjenester slik at de er tilgjengelig for den enkelte når behovet oppstår
• Samarbeide med private aktører for å kunne tilby varierte boliger i ulike livsfaser
• Boligsosial innsats som fremmer mestring og reduserer sosiale helseforskjeller
• Ha tilrettelagte omsorgsboliger tilgjengelige for innbyggere som trenger det

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune 2020-2032 er kommunens felles, overordnede og helhetlige plan. Kommuneplanens samfunnsdel definerer de målsettinger Hustadvika kommune som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler styrer etter.

Planstrategi for Hustadvika kommune ble vedtatt av kommunestyret i sak 20/2020 den 2. april 2020. I tråd med kommunal planstrategien skal det utarbeides plan for helse og velferd i 2021.

En strategisk plan for helse og velferd skal være kommunens styringsdokument og retningsgivende for utviklingen av helse-, sosial, omsorgs- og velferdstjenesten i Hustadvika kommune.

Formålet med planen er å vise retning for helse-, sosial- og omsorgsområdet i samsvar med lovverk, lokale og nasjonale føringer. Planen skal gjøre rede for dagens situasjon og synliggjøre de utfordringer kommunen står overfor de kommende årene, og den skala beskrive helhetlige og samordnede strategier og tiltak som fremmer målene.

Før en plan for helse og velferd er på plass, er det utfordrende å konkretisere de overordna målene i kommuneplanen på tjenestenivå. Hvert rammeområde har jobbet med mål og strategier, og dette er lagt inn under hvert rammeområde.

Hovedfokus for rammeområdet i kommende økonomiplanperiode:

Forvaltningskontoret

Forvaltningskontoret består av leder, 4 saksbehandlere samt 1 merkantil/saksbehandler. Ansatte har sykepleier, vernepleier og juridisk kompetanse, med ulik real og formal kompetanse fra ulike tjenesteområder fra både offentlig og privat sektor.

Forvaltningskontoret er kommunens overordnede koordinerende enhet for rehabilitering og habilitering, kontaktpunkt overfor sykehus. Enheten har delegert ansvar og myndighet for saksbehandling av søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester, kommunale boliger og tildeling av egnet bolig. Saksbehandlere vurderer og behandler søknader og henvendelser om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunale boliger fortløpende. Ansatte gir informasjon, råd og veiledning. Foretar kartlegginger og deltar på mange tverrfaglig-/samarbeidsmøter for å sikre overgangen mellom de ulike tjenestenivåene. Det legges vekt på at innbyggere får koordinerte og helhetlige tjenester på rett nivå til rett tid på rett sted. Brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid og målrettet arbeid er sentralt i dette arbeidet.

Viktige utviklingstrekk:

Forvaltningskontoret har arbeidet med forbedring av vedtak. Utforming av gode og riktig vedtak, med fokus på at hverdagsmestring og velferdsteknologi blir en naturlig del av tjenestetilbudet. Det oppleves at tidsriktige vedtak bidrar til holdningsendring både blant tjenesteyter og tjenestemottaker. Dette gis både gjennom informasjon og veiledning ved henvendelser /kontakt og gjennom utforming av tekster i vedtak.

Vi har økt fokus på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON- prinsippet) hverdagsmestring og velferdsteknologi.

Det er arbeidet med å forbedre rutiner og retningslinjer for koordinerende enhet, koordinator og tverrfaglig samarbeid.

Det siste ½ året har vakant stilling og sjukefravær medført stor saksmengde. Målrettet arbeid på restanseliste av uferdige saker har gitt positive resultat.

Organisatoriske endringer ved at boligforvaltningen ble lagt til forvaltningskontoret mener vi var ett riktig strategisk grep for å sikre god boligtildeling av den enheten som har den helhetlige og samlede oversikten. Saksbehandler som tidligere hadde denne oppgaven, er overflyttet til enhet for bygg og eiendom og har oppfølging av husleiekontrakter. Enheten er ikke tilført nye ressurser. Det er etablert tiltak i form av ett tverrfaglig sammensatt boligråd og drøftingsmøte for å sikre gode vurderinger av boligsøknader. Det er utarbeidet forslag til kriterier for tildeling av kommunale utleieboliger.

Utfordringer:

• Generelt økende forventning fra innbyggere og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten om rett og krav på kommunale helse- og omsorgstjenester,
• Forventninger om at kommunen skal løse og ta ansvar for flere oppgaver
• Kultur og holdning i befolkningen generelt, for å forstå betydningen av hverdagsmestring og viktigheten av å ta ansvar for eget liv. Vi må i større grad fokusere på hvorfor dette er helsefremmende og positivt for bruker og pasient.
• Flere personer med tyngende omsorgsarbeid bor i eget hjem. Dette gir kommunen ett større ansvar til å vurdere særlig tyngende omsorg, og tilby pårørendestøtte i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad.

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:

Forvaltningskontoret skal bidra i kommunens målarbeid med å utarbeide vedtak om de helse og omsorgstjenester som blir gitt ved langtidsopphold i institusjon, jf. lokal forskrift om rett på sjukeheimsplass og omtalt i "leve hele livet", for på den måten legge til rette for god livskvalitet gjennom hele livet.

Forvaltningskontoret vil også videreutvikle gode digitale løsninger – digitalt søknadskjema også for helse – og omsorgstjenester. Gi god og tilstrekkelig veiledning til innbyggerne. Ha tilstrekkelig åpent for publikum på hverdager. Gi saksbehandlingen som er rask og av høy kvalitet. Utvikle samskapingsarenaer.

Forvaltningskontoret har gått gjennom medarbeiderundersøkelsen, den er presentert og sammenlignet med forrige medarbeiderundersøkelse. Vi arbeider med å analysere og bearbeide resultatene. Det skal utarbeides en felles utviklingsplan som skal beskrive hva som er forventet medarbeiderne skal ha fokus på av forbedringsarbeid.

Mestringsenheten

Mestringsenheten har de siste årene hatt flere tjenester som har vært prosjektfinansiert. Prosjektmidlene har vært trappet ned de siste årene, og fra 2021 vil kommunen ikke få tildelt mer fra omsøkte prosjekt. Kommunestyret vedtok i sak 84/2020 Revidert budsjett følgende: "Kommunestyret viser til signalene i statsbudsjettet om en styrking på 100 millioner av det forebyggende arbeidet med barn og unge sin psykiske helse. Med bakgrunn i dette og tidligere signaler i kommunestyret, ønsker kommunestyret at ungdomsprosjektet og Rask psykisk helsehjelp blir videreført og helst styrket i økonomiplanperioden. Kommunestyret ber om at de statlige midlende skal gå til videreføring av ungdomsprosjektet og rask psykisk helsehjelp. Resterende finansiering belastes eventuelt disposisjonsfondet." Kommunedirektøren har lagt midler inn i budsjettet tilsvarende 12 årsverk jfr vedtaket. Dvs at man erstatter prosjektmidlene med midler over ordinær drift og en får da videreført raskt psykisk helsehjelp med to stillinger og ungdomsprosjektet med en stilling. En av stillingene vil bli brukt til å rekruttere en psykolog som skal jobbe med de tjenestene som mestringsenheten her yter. På den måten innfrir kommunen kravet om å ha en psykologstilling.

Ambulerende team: Teamet følger opp i forhold til brukers behov og er kontaktperson/koordinator til de med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer. De alvorlige utfordringene kan være forbigående eller vedvarende. I samme kategori kommer også de som har en mindre alvorlige lidelse, men som ikke kommer seg ut av den.

Gnisten: Dagtilbud til de med vedvarende alvorlige lidelser innen psykisk helse og/eller omfattende rusutfordringer. Gnisten dagtilbud legger vekt på fysisk aktivitet i tilbudet.

Rask psykisk helsehjelp: Tilbud om kognitiv terapi til de som har lettere til moderate utfordringer innen psykisk helse eller begynnende rus. Tilbudet består av kurs, selvhjelpsmoduler og/eller individ samtaler.

Ungdomsprosjektet: Følger i dag opp de mest alvorlige sakene etter henvisning fra helsesykepleierne, lege eller andre. Ved mer ressurser kunne ansatt bistått mer i det forebyggende arbeidet sammen med helsesykepleierne, lærerne og ressursene i Familiens hus. Alle tilbud har egenmestringsfokus i sin oppfølging av bruker/pasient.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Det pågår en oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommune i forhold til brukergruppen. Dette vil trolig gi økende utfordringer for enheten fremover, og enheten må i framtiden jobbe mer sammen som en "integrert tjeneste" og ikke så fragmentert som det har vært i prosjektfasen, noe som er naturlig i prosjekt.

Enheten har et behandlingstilbud rettet mot de med lettere til moderate utfordringer som gir god effekt og er et godt tilbud. Vi har også et ungdomstilbud som i dag supplerer helsesykepleierne i forhold til de mest alvorlige sakene og det oppleves nyttig fra alle parter. Det har vært et politisk vedtak om å bygge nye lokaler til dagsenteret, da det ble for kostbart å renovere «pensjonærboligen» hvor Gnisten holder til i dag. Dette vedtaket er nå tatt ut av investeringsbudsjettet. Bygget er i en svært dårlig forfatning, slik at vi må se på alternative lokaler i 2021. Opplever likevel omdømmet til Mestringsenheten som godt, og det er positivt at det er gode politiske signaler om at Mestringsenheten skal satses på.

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:
Det er lagt en god plattform for kommunen gjennom at en fremtidsrettet enhet er bygd opp de siste åra, med et tilbud til alle brukergrupper. Det er blant annet vesentlig for folkehelsa og omdømmet til kommunen å kunne fortsette å tilby lavterskeltilbud inne psykisk helse og rus. I tillegg til å følge opp sårbar ungdom, før utfordringene blir for utfordrende. Det er også mer systematikk rundt oppfølgingen av de med større utfordringer innen psykisk helse og/eller rus.

Enhet for integrering

Det er tre årsverk i enheten, foruten enhetsleder er det en programveileder og en jobbspesialist. Enhetens viktigste oppgave er bosetting av flyktninger etter anmodning fra IMDi. Etter bosetting er vår oppgave å tilby introduksjonsprogram som kvalifiserer til skole eller arbeid. I tillegg samarbeider vi med skolene i kommunen om opplæring til barn som bosettes.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Utviklingstrekk er at det blir færre ankomster til Norge og færre flyktninger å bosette i kommunene. Det har hittil vært en veileder fra IMDi at de ikke bosetter mindre enn 10. De to siste årene har vi bosatt hhv 10 og 12. Dette vil nok være det antall vi vil bli anmodet om fremover med mindre det blir en krise som vi så i 2015/16. Med en så liten bosetting vil dette ha innvirkninger på de statlige overføringene og økonomien i enheten så det er viktig til enhver tid å vurdere bemanningen.

Enhet for integrering har gått gjennom medarbeiderundersøkelsen, den er presentert og sammenlignet med forrige medarbeiderundersøkelse. Fortsette det gode arbeidet som er begynt, og opprettholde resultatene fra denne undersøkelsen.

Helse - Rehabilitering har følgende avdelinger/fagområder:

• Fysio- og ergoterapitjeneste, hverdagsrehabilitering og frisklivssentral.
• Fysioterapeuter med driftstilskudd
• Helsetjeneste Hustad fengsel
• Hjelpemiddelforvaltning
• Legetjenesten Fræna legekontor, Eide Legekontor
• Legevakt – interkommunalt med Molde som vertskommune
• Miljøretta helsevern/smittevern

Fysio - og ergoterapitjeneste, hverdagsrehabilitering og frisklivssentral:

Fysioterapitjeneste har 5,5 årsverk i kommunale stillinger, og 5 med driftstilskudd. Arbeidsoppgaver er drift av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, forebygging, habilitering og rehabilitering, (rehab.avd., individuelt og i gruppe), instituttpraksis (muskel-skjelett-lidelser, nevrologiske lidelser osv.) m.m. Ergoterapitjenesten har 1 årsverk, der arbeidsoppgaver er hjelpemiddelansvarlig, boligtilrettelegging, rehabilitering, ADL-trening, finmotorisk trening m.m. Hverdagsrehabilitering har 3 årsverk, der arbeidsoppgaver er hverdagsrehabilitering, implementering av hverdagsmestring, forebyggende hjemmebesøk (sistnevnte er lag på is inntil videre pga manglende ressurser/ vakanse). Frisklivssentralen har 1 årsverk, der arbeidsoppgaver er hjelp og støtte til endring av levevaner hovedsakelig innen fysisk aktivitet, kosthold, søvn og tobakk. Helsesamtaler/ motiverende intervju, treningsgrupper, Bra mat kurs, diabeteskurs, hverdagsgledekurs.

Fysioterapeuter med 5 driftstilskudd, fordelt med 3 i Elnesvågen 2 på Eide. Arbeidsoppgaver er rehabilitering, behandling av nyopererte, gi tilbud til personer med muskel og skjelettplager.

Helsetjenesten i Hustad fengsel består av 1,4 årsverk, fordelt på sykepleier, fysioterapeut og lege. Arbeidsoppgaver er å yte helsetjeneste til innsatte, da det er vertskommunen til fengselet har ansvar for helsetjeneste til alle innsatte.

Hjelpemiddelforvaltningen består av 2 årsverk, og har ansvar for å drifte kommunens trygghetsalarmer med å programmere, utplassere og oppfølging via nett og hos bruker. Utkjøring av hjelpemidler, reparasjon og drifte hjelpemidler fra kommunalt lager. Avdelinga har oppdrag i forhold til enkeltbrukere, ergo- og fysioterapi, heimesjukepleien, forvaltningskontor og institusjoner og omsorgsboliger.

Legetjenesten med Fræna legekontor og Eide Legekontor består av 12 legestillinger og 6,2 hjelpepersonell. Legekontoret har ansvar for organisering av fastlegeordningen og skal sørge for at det nok leger slik at alle som ønsker det får plass på en fastlegeliste. Videre gi tilbud om helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen.

Legevakt – interkommunalt med Molde som vertskommune

Miljøretta helsevern/smittevern består av en 50% stilling, men under covid-19 utvidet til 100%. Stillingen har ansvar for å sikre god oversikt over smittesituasjonen, opprettholde god vaksinasjonsdekning og videreføre god tilsynsvirksomhet.

Utfordringer fremover:

• Større andel eldre i kommunen – vi må jobbe annerledes og smartere.
• Implementering av hverdagsmestring er et eksempel på hvordan vi kan jobbe smartere. Kulturendring er utfordrende, og en har strevd med å få til engasjement og samhandling rundt dette.
• Flere eldre bor hjemme lengre. Dilemmaet for bl.a. fysioterapitjenesten er at personer som har behov for tjenester i hjemmet krever mye kjøretid, og blir derfor i liten grad prioritert. Samtidig er det viktig å sette inn tiltak for å forebygge behov for dyrere tjenester.
• De fysikalske instituttene har lange ventelister, spesielt i Elnesvågen. Det er stort sett ny-opererte og «akutte forverringer» som blir prioritert. Personer med kronisk sykdom og muskel-skjelettlidelser får ikke eller får svært begrenset tilbud. Dette er uheldig bl.a. med tanke på at muskel-skjelettplager er den mest vanlige årsaken til sykemeldinger.
• Hjelpemiddelforvaltningen opplever at NAV legger mer og mer av ansvar for reparasjoner og vedlikehold over på kommunene. Det er også med årene blitt stadig større behov for å dokumentere behovet for reparasjoner, nye deler osv. Det er langt større tid som går med til skjemaflyt, og oppfølging av hjelpemidler som skal eksempelvis byttes. Hjelpemiddelforvaltningen har behov for 1 stilling til nettopp på bakgrunn av argumenter nevnt ovenfor.
• Folkehelsebarometeret viser bl.a. at kommunen har en stor andel personer med overvekt og fedme, og oppvekstbarometeret viser bl.a. en stor andel med muskel-skjelettplager sammenlignet med fylket og landet.
• Skolehelsetjenesten har utfordringer som trenger tverrfaglig tilnærming. Verken fysio- eller ergoterapeut er aktører i skolehelsetjenesten per dato. Det må satses på flere faggrupper og tettere samarbeid innen denne tjenesten.
• Kommunen har kun 1 ergoterapeut, også etter sammenslåingen. Det er en uholdbar situasjon for den ansatte, og det medfører at innbyggerne opplever urimelig lang ventetid, samt at ergoterapeuten stort sett bare har kapasitet til å bistå i søknader om hjelpemidler o.l. Rehabiliteringsavdelingen lider også under at ergoterapeuten ikke har mulighet til å bidra i det tverrfaglige samarbeidet.
• Tjenesten "forebyggende hjemmebesøk" er dessverre lagt på is på grunn av manglende ressurser.

Positiv utvikling:

• Frisklivssentralen i Hustadvika er en av to piloter i forskningsprosjektet «Min type 2 diabetes». Det er god oppslutning blant innbyggerne og vi er spente på resultatene.
• Fysioterapitjenesten har stor etterspørsel etter ulike gruppetreningstilbud og mange fornøyde brukere.
• Hverdagsrehabiliteringsteamet ser resultater av tverrfaglig og intensivt tilbud til hjemmeboende.
• Hjelpmiddelansvarlig har fått på plass «kontaktpersoner for hjelpemiddel» på alle institusjoner, boliger og i hjemmetjenesten. Disse får opplæring og oppfølging, og får ansvar for å søke om hjelpemidler til sine egne brukere (med noen unntak).
• Etablert samarbeid med slagforeningen. Utarbeidet informasjons-brosjyre til slagpasienter innlagt ved Molde sykehus om aktuelle tjenester og tilbud i Hustadvika kommune. En er også i gang med. å etablere egen «Slagkafè» i Hustadvika.

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:
Samfunnsutvikling: tjenestene ønsker å være med å bidra til god livskvalitet for innbyggerne, bl.a. gjennom satsing på forebyggende tiltak, og ved å imøtekomme reformen «leve hele livet» sine intensjoner om økt fokus på bl.a. aktivitet, deltagelse og kosthold.

Arbeid og næring: fysioterapi- og ergoterapitjenesten, samt frisklivssentralen samarbeider med NAV og prioriterer arbeidstakere som er sykemeldt, for å få disse raskest mulig tilbake i jobb. Dette gjelder selvsagt også for kommunens egne ansatte som er sykemeldt. Være tilgjengelig for innbyggerne i arbeidstiden, veilede og gi informasjon til innbyggerne om tjenester, tilbud og om eventuell ventetid.

Kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle. Treningssalen på Helsehuset lånes ut hver ettermiddag til personer i boliger som ikke kan benytte ordinære treningstilbud. Vi ønsker å være pådrivere for å få etablert lavterskeltilbud, spesielt for barn og unge som faller utenfor mange av tilbudene i idrettslagene. Vi har også som mål å digitalisere tilbud om bl.a. fysisk aktivitet for å nå flere målgrupper. Fysioterapitjenesten ønsker også å være pådrivere og bidra med sin kompetanse for å utvikle og vedlikeholde idrettsparker/-anlegg og tilrettelegge for mangfold og uorganisert aktivitet. Sterk og stødig treningsgrupper er et godt eksempel på lokal aktivitet med frivillige instruktører organisert av fysioterapitjenesten.

Helse:

• Folkehelsearbeid: Alle tilbud/ tjenester fra Fysio- og ergoterapitjeneste, Hverdagsrehabilitering og Frisklivssentral er enten gratis eller rimelig, og det ser vi er viktig for å nå de målgruppene vi ønsker og utjevne sosiale ulikheter i helse. Fysioterapitjenesten ønsker gjerne å bidra i utformingen av nærmiljøanlegg, lekeplasser og uteområder i barnehager og skoler, og ønsker at dette skal få større fokus og større prioritet fremover.
• Tjenester etter brukerens behov: i møte med våre brukere starter vi dialogen med spørsmålet: «Hva er viktig for deg» og legger dette til grunn for våre tiltak. Tjenestene i Helse-Rehabilitering hører i all hovedsak til de laveste trinnene i omsorgstrappen og er dermed viktig for å hindre/ utsette behov for andre og dyrere tjenester (jamfør BEON-prinsippet).
• Kvalitet i tjenesten: Fysio- og ergoterapitjeneste, Hverdagsrehabilitering og Frisklivssentral legger kunnskapsbasert praksis til grunn i alt vi gjør og prioriterer å holde oss faglig oppdatert på nyeste forskning, delta på aktuelle Webinar og kurs. Vi deler kunnskap med hverandre i arbeidshverdagen og på personalmøter. Vi har jevnlige fagmøter med aktuelle tema. Vi ønsker å være pådrivere for å få til flere fagmøter på tvers av fagmiljø i kommunen. VI søker på prosjektmidler og deltar i forskningsprosjekter for å utvikle tjenestene i takt med nasjonale føringer og kommunens behov. Vi ønsker å utvikle tjenestene til å bli mer digital. Dette både for å spare ressurser og for å nå målgrupper vi ikke når med dagens tilbud. To av våre medarbeidere deltar i arbeidet med å utvikle bruk av velferdsteknologi i kommunen.
• Styrke innbyggernes mestring: Bidra til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem med best mulig livskvalitet ved å systematisk bruke hverdagsmestring som tankesett. I tillegg har hverdagsrehabiliteringsteamet som et av sine mandat å implementere dette også i de andre tjenestene. Kartlegge den enkeltes behov og ønsker på et tidligst mulig tidspunkt. Benytte COPM som kartleggingsverktøy der det er aktuelt. Tilby rehabilitering, en tidsavgrenset tjeneste med klare mål som handler som funksjon, aktivitet og deltagelse for den enkelte.Tilby tilrettelagt trening i gruppe for spesifikke målgrupper - KOLS-/lungegruppe, hjertegruppe, fallforebyggende gruppe, aktiv trening (for kreftpasienter), sterk og stødig, frisklivstrening inkl. friskliv ung m.m. Tilby ulike lærings- og mestringskurs - diabeteskurs, hverdagsgledekurs og "bra mat"-kurs. Tilrettelegge bolig, bistå i søknader om hjelpemidler og økonomisk støtte. I dette arbeidet er også tjenestene fra hjelpemiddelforvaltningen av stor betydning, riktig hjelpemiddel på plass til rett tid.
• Samarbeid med frivilligheten: Deltar på møter i brukerorganisasjoner og pensjonistforeningene på forespørsel. Samarbeider med slagforeningen om etablering av "slagkafè" i Hustadvika. Driver treningsgruppene "sterk og stødig" i bygdene Elnesvågen, Aureosen, Bud, Hustad og Eide ved hjelp av frivillige instruktører som følges opp av fysioterapitjenesten. Tar initiativ overfor frivilligsentralen med tips til nye måter å rekruttere frivillige og organisere frivillig arbeid på (digitale verktøy). Det er foreløpig ikke gjort noen grep på dette området, men vi ser behovet blant brukerne våre. Ser behovet for å etablere møteplasser for hjemmeboende eldre. Har innspill og idèer og ønsker å bidra i arbeidet med å få etablert dette i samarbeid med Frivilligheten.

Oppvekst: Fysioterapitjenesten bidrar inn i "familiestøttende helsestasjon" for familier med ekstra behov. Fysio- og ergoterapitjenesten bidrar også på andre måter i tidlig tverrfaglig innsats overfor barn, unge og familier med behov. Fysioterapitjenesten ønsker gjerne å bidra med sin kompetanse i utformingen av nærmiljøanlegg, lekeplasser og uteområder i barnehager og skoler, og ønsker at dette skal få større fokus og større prioritet fremover. Fysio- og ergoterapitjenesten har lav terskel for å ta inn barn og unge med fysiske og/ eller sammensatte utfordringer. Vi kartlegger, undersøker og setter inn aktuelle tiltak som f.eks opptrening, tilrettelegging, hjelpemiddelformidling, og samarbeider med andre aktuelle tjenester, barnehage og skole. Dette er med på å øke livsmestringen for hver enkelt. Frisklivssentralen har treningsgruppen "friskliv ung" for ungdommer som har behov for tilpasset treningsopplegg. Frisklivssentralen har søkt om og fått innvilget prosjektmidler til å jobbe med "Ungdom og psykisk helse" i samarbeid med helsesykepleiere i skolehelsetjenesten.

Samferdsel og infrastruktur: Ansatte på Helsehuset har selv tatt initiativ til kildesortering, da det opprinnelig kun var tilrettelagt for sortering av papir.

Natur og miljø: Fysio- og ergoterapitjenesten og hverdagsrehabiliteringsteamet har miljøvennlige leasingbiler (el-biler).

Kommuneorganisasjonen: I Helse og rehabilitering gjennomføres medarbeiderundersøkelser og jobber med resultatene av disse ved å sette opp mål og tiltak. Vi gjennomfører medarbeidersamtaler minimum 1 gang per år. Tilrettelegger for kompetanseheving ut fra kommunens og den ansattes behov. Deltar i arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi i tjenestene. Frisklivssentralen har fått prosjektmidler til å jobbe med digitalisering av tjenester. Vi ser på mulighetene for å ta i bruk digitale løsninger for avstandsoppfølging og egentreningsprogram.

Enheten har gjennomført medarbeiderundersøkelsen, og jobber med resultatene av disse ved å sette opp mål og tiltak.

Hjemmebaserte tjenester yter helsehjelp for innbyggerne i Hustadvika kommune etter vedtak fra forvaltningskontoret, i form av hjemmesykepleie, kreftkoordinator, hjemmehjelp, hjemmeavlastning og personlig assistanse. De ansatte består av sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, assistenter og hjemmehjelp. Det er pr tiden 97 ansatte og ca 66 årsverk.

Viktige utviklingstrekk/utfordringer fremover:

• Hjemmetjenesten ble i 2019 samlokalisert med en felles base
• Hverdagsmestring, samarbeide godt med hverdagsrehabiliteringsteamet
• Covid-19 har bydd på store utfordringer i 2020. Mye ekstra arbeid i forhold til smittevernsrutiner og logistikk i forhold til personell
• Rekruttering av kvalifisert personale er og vil bli en stor utfordring også fremover
• Flere antall hjemmeboende med komplekse utfordringer. Dette som følge av nedleggelse av plasser med heldøgnsomsorg i kommunen. Noe som også er en følge av samhandlingsreformen og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten
• Samhandlingsreformen har medført at vi utfører mer avansert pasientbehandling i kommunen
• Velferdsteknologi tas mer i bruk
• Digitale verktøy er tatt i bruk under Corona-pandemien
• E-læring
• Kvalitetssystemet Compilo

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:
Samfunnsutvikling: ha fokus på å yte gode tjenester, og hverdagsmestring.

Arbeid og næring: Godt samarbeid med NAV, høyskoler og videregående skoler.

Kultur, idrett og frivillighet: Trim for ansatte for å forebygge belastningskader og slitasje. Fokus på HMS og hverdagsmestring. Arbeidsmiljø.

Helse: Samarbeid på tvers mellom enhetene. Trim for ansatte for å forebygge belastningskader og slitasje. Fokus på HMS og hverdagsmestring. Økt brukermedvirkning. Bidra til et godt samarbeid med frivillige organisasjoner.

Oppvekst: Godt samarbeid med skoler. Veldig viktig i forhold til rekruttering til yrket

Samferdsel og infrastruktur: Viktig at vi har drosje til rullestolbrukere i kommunen. Pr i dag er den brukt til mange faste oppdrag og er derfor lite ledig når behovet er der. Bussforbindelsen mellom gamle Eide og Fræna kommune er elendig og bør bedres. Sørge for at infrastrukturen er tilfredsstillende uansett hvor du bor i kommunen.

Natur og miljø: Samkjøring hvis mulig. Bedring av kollektivtransport. El-biler.

Kommuneorganisasjon: Framsnakke egen kommune. Viktig med en struktur som gjør at de ulike nivåene har lett for å kommunisere. Rekruttering av rett kompetanse. Fokus på et godt arbeidsmiljø- HMS. Mulighet for 100% stillinger for de som ønsker det. Kompetanseutvikling, viktig for å holde seg oppdatert. IDAR -verdigrunnlag som gjenspeiler alle som jobber i kommunen.

Medarbeiderundersøkelsen:

Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen skal tas opp på personalmøter.

Rammeområdet yter helsehjelp for innbyggerne i Hustadvika kommune etter vedtak fra forvaltningskontoret.

Ansatte består av sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, aktivitør, renholder, assistenter, hjemmehjelp og vaskeriansatte.

Kjøkkentjenesten i Hustadvika kommune består av 12,8 årsverk med 18 medarbeidere og 2 lærlinger. Vi har fire kjøkken i kommunen - Lundhaugen omsorgssenter, Farstad omsorgssenter, Eide sykehjem og hovedkjøkkenet som ligger i Elnesvågen sentrum. Kjøkkentjenesten leverer næringsrik og rett sammensatt mat til institusjonene/omsorgssentrene, samt hjemmeboende i kommunen etter vedtak

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

De viktigste utviklingstrekkene og utfordringer fremover er fortsette med å dele på kompetansen, hjelpe hverandre på tvers for å møte utfordringene vi har, for eksempel sykefravær. Det å bli Hustadvika kommune har vært en omstillingsprosess, men det har kommet mye bra ut av det også. Flere å dele erfaringer og kompetanse med!

• Covid 19 har bydd på store utfordringer i 2020. Mye ekstra arbeid i forhold til smittevernsrutiner, karantene hos personale samt stenging av institusjoner
• Rekruttering av kvalifisert personale er og vil bli en stor utfordring fremover
• Flere antall demente som vil kreve ekstra ressurser også i form av forsterka enheter. Noe som også er en følge av samhandlingsreformen og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten
• Nedleggelse av institusjonsplasser medfører at terskelen for å få plass vil være høyere, noe som vil medføre at vi får flere pasienter med komplekse pasientforløp inn på våre institusjoner og omsorgssentre
• Samhandlingsreformen har medført at vi utfører mer avansert pasientbehandling i kommunen
• Velferdsteknologi tas mer i bruk

Positiv utvikling:

• Nytt pasientvarslingssystem på Farstad omsorgssenter og Auretunet omsorgssenter
• Lundhaugen omsorgssenter fikk pris for å ivareta pårørende under covid-19
• Digitale verktøy tatt i bruk under corona-pandemien

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:
Kjøkkentjenesten skal bidra i kommunens målarbeid med være en del av samfunnsutviklingen. Kjøkkentjenesten skal jobbe med å være miljøbevisst, gi gode tjenester til brukerne, jobbe med å rekruttere og tilrettelegger for ungdom velger yrkesfag. Kjøkkentjenesten tilbyr lærlingeplasser, og jobber med å få et samarbeid mellom videregående skole der det deles kompetanse og arbeidskraft. Gjør de riktige rekrutteringene, utvikle medarbeider og legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø.

Når det gjelder samfunnsutvikling, vil tjenesten har fokus på å yte gode tjenester, fysisk aktivitet, et variert kulturliv, og hverdagsmestring

Innen arbeid og næring, er det viktig med et godt samarbeid med NAV og Astero, samt med høgskoler og videregående skoler. Samarbeider med kulturskole, barnehage, enhet for integrering, har personer i språkpraksis.

Innen kultur, frivillighet, idrett og frivillighet - trim for ansatte for å forebygge belastningskader og slitasje. Fokus på HMS og hverdagsmestring.

Innen helseområdet er det viktig med samarbeid på tvers mellom enhetene. Økt brukermedvirkning, brukerråd. Bidra til et godt samarbeid med frivillige organisasjoner. Samarbeid med pårørende. Kunnskap og kompetanse, og tverrfaglig samarbeid med god kvalitet

Innen oppvekstområdet er det viktig med godt samarbeid med barnehage og skole. Også viktig i forhold til rekruttering til yrket.

Når det gjelder samferdsel og infrastruktur, er det viktig at vi har drosje til rullestolbrukere i kommunen. Pr i dag er den brukt til mange faste oppdrag og er derfor lite ledig når behovet er der. Bussforbindelsen mellom gamle Eide og Fræna kommune er elendig og bør bedres.

Innen natur og miljø er det viktig å legge opp til samkjøring hvis mulig. Bedring av kollektivtransport

Innen kommuneorganisasjon som innsatsområde, er det viktig å framsnakke egen kommune. Rekruttering av rett kompetanse – "lokkemidler". Fokus på et godt arbeidsmiljø og HMS. Mulighet for 100% stillinger for de som ønsker det. Kompetanseutvikling. Verdigrunnlaget IDAR skal gjenspeile alle som jobber i kommunen.

Enhetene i rammeområdet vil følge opp medarbeiderundersøkelsen og ha fokus på de mest sentrale faktorene fremover for å bli en bedre utgave av seg selv sammen.

Rammeområdet består av disse enhetene:

• Mikalmarka med 26.97 årsverk og 35 medarbeidere
• Hestehovvegen 38 med 16.68 årsverk og 22 medarbeidere
• Holalia med 11,83 årsverk og 23 medarbeidere
• Hestehovvegen 14 med 7,55 årsverk og 12 medarbeidere
• Setbakken med 7,32 årsverk og 8 medarbeidere
• Haukås med 27,5 årsverk og 39 medarbeidere
• Knausvegen med 11,4 årsverk og 14 medarbeidere
• Eidem med 9,2 årsverk og 14 medarbeider

Arbeidsoppgaver:

• Bistå tjenestemottakeren i det daglige og aktivt bidra til tjenestemottakerens hverdagsmestring
• Sikre at tjenestene utøves på faglig forsvarlig måte etter gjeldene lover og forskrifter og i tråd med virksomhetens målsetting
• Yte tjenester i henhold til gjeldende vedtak
• Vurdere behov og planlegge tjenestetilbudet, iverksette tiltak
• Oppfølging av tiltaksplaner, prosedyrer og øvrige planer
• Oppfølging av kapittel 9 (tvang og makt)
• Samhandling med spesialisthelsetjenesten
• Samarbeid med øvrige tjenester innen kommunehelsetjenesten
• Medisinsk oppfølging
• Jobbe målrettet og systematisk etter miljøterapeutiske tiltak
• Samarbeid med tjenestemottakeren, pårørende og eksterne samarbeidspartnere
• Delta i kvalitetsutvikling av tjenesten, samarbeide med kollegaer og ledelsen med søkelys på forbedring av tjenesten
• Aktiv deltakelse i innovasjon og utviklingsarbeid
• Medansvar for internkontroll, kvalitetssikring og HMS
• Bruk av velferdsteknologi

Utfordringer:

Det er utfordrende å lede personalgruppene under pandemien. Håndtering av nye utfordrende saker i trange økonomiske tider. Det er stort etterslep av vedlikehold både ute og inne. Integrering og normalisering i tjenesten kan oppleves utfordrende, f.eks rettet på et arbeidstilbud gjennom NAV.

Positiv utvikling:

Det er bygd fem nye godt tilrettelagte omsorgsboliger, ny personalbase ved en enhet, bygd egen bolig for bruker og personal - enkelttiltak, noen plasser er det utført nødvendig vedlikehold, og det er gjennomført kompetanseheving på tvers av enheter – Mitt livs ABC

Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen:

Det er utfordrende å gå igjennom medarbeiderundersøkelsene med personalet på grunn av den pågående pandemien. Å samle små grupper( jfr FHI`s anbefalinger) av personalet for å gå igjennom undersøkelsen, skaper ikke fellesskapsfølelsen som er nødvendig ved en gjennomgang av en slik undersøkelse. Alternativ måte å gå gjennom medarbeiderundersøkelsen er å drøfte dette med HMS gruppene for å finne mulige løsninger for gjennomgang og utarbeidelse av tiltak.

NAV-kontoret driftes i partnerskap mellom kommunen og stat og leverer både kommunale og statlige tjenester. NAVs hovedmålsetting er å bistå til å få flere i arbeid. Enheten bistår arbeidssøkere med å komme ut i arbeid og arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft. Vi skal også se til at de som trenger ytelser og tjenester får det de har krav på. Veiledere hos oss gir også råd og veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere for å hindre sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. NAV Hustadvika ivaretar kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. De kommunale tjenestene som inngår i enheten er: Råd og veiledning, økonomisk veiledning og gjeldsrådgiving, økonomisk stønad, midlertidig botilbud i en nødsituasjon, kvalifiseringsprogram, individuell plan, samt generelt forebyggende virksomhet.

NAV Hustadvika er lokalisert i Elnesvågen, Rådhusbygget. NAV-veilederne gjennomfører forhåndsavtale samtaler ved våre lokaler i Elnesvågen og tilbyr mulighet for samtaler ved Familiens hus i Eide sentrum. I tillegg gjennomføres samtaler og oppfølging på arbeidsplasser og legekontor, eller hos andre samarbeidspartnere. Kontoret har drop-in mulighet tre dager i uka. Dette er mandager, onsdager og fredager innenfor åpningstiden 10.00 -12-00. Nasjonalt i NAV er det en strategi å jobbe for flere planlagte brukermøter for å kunne tilby bedre brukermøter. For å frigjøre mer tid til brukeroppfølging er det nasjonalt innført flere digitale løsninger og selvbetjeningsmuligheter på nett, www.nav.no.

NAV Hustadvika har 8 kommunale ansatte (7,2 stillinger) og 13 statlige ansatte (12,7 stillinger). En 50 % statlig stilling ved kontoret yter råd og veiledningstjenester til innsatte i Hustad fengsel. Enheten følger opp rundt 900 personer, derav ca 220 ungdommer under 30 år. Ved utgang av 2019 hadde Nav Hustadvika 298 mottakere av sosiale tjenester. Av disse var 127 sosialhjelpsmottakere mennesker med 1 eller flere barn i husholdningen. Hele 91, altså 30% var ungdom under 30 år. 10 av disse var langtidsmottakere av sosial stønad.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

NAV Hustadvika har hatt og vil ha særlig fokus på utvikling av de sosiale tjenestene i NAV. Vi mener det er viktig å prioritere tidlig innsats for å forebygge vansker senere i livet. I 2018 søkte vi om tilskuddsmidler til Samhandlingskoordinator. Målet var å utvikle bedre individuelt tilpassende, helhetlige og samordnede tjenester på tvers av sektorer og etater som skal forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon. Målgruppen for prosjektet er sosialt og økonomisk vanskeligstilte barn, unge under 30 og familier som har behov for sosiale tjenester, eller står i fare for å komme i en vanskelig situasjon. Tjenesten har etablert et tettere samarbeid med barneverntjenesten, mestringsenheten, flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Vi ser betydningen av og behovet for å følge tettere opp familier med lav inntekt som har behov for sosial stønad. Derfor søkte vi i år om tilskudd til en familieveileder som skal bistå lavinntektsfamilier med økonomisk rådgivning og veiledning. Målet er at familiene i større grad skal bli selvhjulpne og sørge for egen inntekt til livsopphold. Dermed forebygge at barn vokser opp i fattigdom med risiko å utvikle vansker senere i livet. Prosjektet startet opp 7. september 2020. Som følge av Covid-19 lyste fylkesmannen ut ekstra tilskuddsmidler til sosiale tjenester i NAV. Kontoret søkte da om midler til Ung- koordinator. Vi så at særlig de under 30 var rammet av ledighet som følge av pandemien. Det er viktig med tett arbeidsrettet oppfølging for å forebygge utenforskap senere i livet. NAV har et viktig oppdrag i å sørge for økt sysselsetting og et bærekraftig velferds samfunn.

Kommunen skal stille krav om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år jfr. Sosialtjenesteloven § 20a. Det har vært utfordringer rundt å finne gode måter å løse dette på som ikke er for ressurskrevende for tjenesten, men kunne gi en gevinst både for bruker og kommunen på lang sikt. Tjenesten vurderer krav om aktivitet til alle stønadsmottakere under 30 år. Tilbudet med Ung koordinator vil også sørge for at kommunen har tilbud som ivaretar aktivitetskravet.

NAV Hustadvika sin leiekontrakt på lokaler har utløpt og man er i prosess med forhandling om ny leieavtale. I kravspesifikasjonen ligger det at kontoret skal ha et nytt arealkonsept, en ABW- løsning (aktivitetsbasert arbeidsplass - "activity based working"). Det nye arealkonseptet er utviklet som en felles modell for arbeids- og velferdsetaten med bakgrunn i felles mål og visjon for etaten. Man forventer at ny avtale er på plass i løpet av høsten 2020, med innflytting mot slutten av 2021.

Hvordan jobbe med kommunens mål og strategier:

Samfunnsutvikling:
God livskvalitet hele livet: NAV har etablert stilling som familieveileder med prosjektmidler fra fylkesmannen. Familieveileder skal jobbe med tett oppfølging av lavinnteksfamilier med målsetting om å forebygge fattigdom og de belastningen det medfører for barn å vokse opp under slike forhold. Målsettingen er også å utjevne sosiale forskjeller. Videre skal NAV etablere tettere oppfølgingstilbud til unge under 30 år for å øke sysselsetting og deltagelse i arbeidslivet. Det er lyst ut stilling med prosjektmidler til «ung- koordinator». NAV har som målsetting å styrke tilbudet rundt kvalifiseringsprogrammet. Dette er et lovpålagt tilbud om oppfølging og arbeidstrening kommune skal gi tilby de som er i målgruppen. For å delta i kvalifiseringsprogrammet må man

• være i yrkesaktiv alder og ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne
• ha behov for tett oppfølging
• ha ingen eller svært begrensete ytelser fra NAV
• ha gjennomgått en arbeidsevnevurdering
• ha lovlig opphold og fast bopel i Norge

Målet med programmet er at du skal få den oppfølgingen du trenger for å komme i arbeid eller aktivitet. NAV skal jobbe for tettere og bedre oppfølging av sykemeldte i kommunen for å forebygge langvarig sykefravær og med mål om at flere blir stående lengre i arbeidslivet. Videre fokus og satsing på økonomisk rådgivning. Å gjenvinne kontroll over denne basale delen av menneskers liv bidrar til å finne tilbake til arbeidslivet. Trygg økonomi påvirker helse i høy grad. Tjenesten skal videreutvikle tilbudet om gjeldsrådgivning og økonomisk veiledning ved kontoret. To veiledere deltar i videreutdanning i gjeldsrådgivning.

Arbeid og næring: NAV skal bidra til økt sysselsetting. Dette skal gi økt verdiskaping og bedre offentlige finanser, gjøre velferdssystemet mer robust, sikre mulighet til forsørgelse og selvrealisering og et sentralt virkemiddel mot fattigdom. Vi ser at unge med lav utdanning har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. NAV skal ta i bruk kompetanse og kvalifiseringstiltak som virkemiddel i arbeidsrettet oppfølging. NAV skal jobbe for å forebygge frafall fra videregående skole. NAV skal samarbeide tett med arbeidsmarkedet og næringer i regionen for å avdekke kompetansebehov og behov for arbeidskraft og matche det med ledig arbeidskraft i kommunen.

For å lykkes med målsettingen å øke sysselsettingen er det viktig med helhetlig og koordinert innsats mot målgruppen som har falt utenfor arbeidslivet eller står i fare for å falle utenfor. Det er viktig at tjenesten i kommunen kjenner hverandre og har et etablert samarbeid til det beste for Hustadvikas innbyggere. NAV har siden januar 2019 hatt prosjekt "samhandlingskoordinator" som skal bidra oss i å lykkes med å utvikle bedre samarbeid og mer helhetlig oppfølging.

Helse: Satsing på tidlig innsats og forebyggende arbeid. Legge til rette for helsefremmende oppvekst. NAV skal bidra med kunnskap om folkehelseutfordringene i kommunen som grunnlag for tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. NAV skal samarbeide med frivillige, næringsliv og andre. NAV skal jobbe for å gi mennesker muligheter, inkludering og mestring.

NAV har som målsetting å jobbe for bedre brukermøter. NAV skal ta i bruk tilbakemeldinger fra brukerne for å kunne tilby gode individuelt tilpasset tjenester. I utviklingsarbeid i tjenesten skal «Tjenestedesign» benyttes. I denne metoden ligger det å innhente erfaringer fra brukerne og tilpasse tjenestene brukernes behov slik at «brukerreisen» blir best mulig for den som har behov for våre tjenester. To veiledere deltar på et 15 stp kurs i Tjenestedesign ved Høgskolen i Molde.

NAV skal bidra til et godt samarbeide med frivillige instanser og informere om aktuelle tilbud til brukere.

Kommuneorganisasjonen: NAV Hustadvika bidrar til utvikling av regionen. NAV Hustadvika og NAV Molde har fått tilskudd av fylkesmannen til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV. Kontorene skal samarbeid om et lavterskel tiltak til unge under 30, «jobbsmak» for å øke sysselsettingen hos målgruppen. Tiltaket tar i bruk digitale verktøy for å nå brukerne og skal samarbeid med andre sosiale entreprenører og næringslivet i området. SmartbyMolde er en aktuell samarbeidspartner.

Hustadvika kommune har valgt ut seks bærekraftsmål som de mest vesentlige å arbeide med i den første kommuneplanperioden. Nedenfor beskrives det nærmere hvordan vi skal jobbe med bærekraftsmålene, med utgangspunkt i kommuneområdet helse, sosial og omsorg:

Bærekraftsmål 3 - sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Kommuneområdet vektlegger samarbeid med andre sektorer og arbeidet for å motvirke sosial ulikhet som en forutsetning for å nå målene. Forebyggende arbeid vektlegges som en naturlig del av tjenesteyting med fokus og bevisstgjøring på hverdagsmestring og velferdsteknologi for alle, uansett alder. Hverdagsmestring, nærvær og aktivisering vil bidra til god helse. Bruke ernæringsfysiolog. Oppfordre til bruk av nærområdene (StikkUT).

Felles for tjenestene i kommunen er fokuset på å gjøre innbyggerne i stand til å ta vare på sin egen helse og oppleve mestring og selvstendighet i størst mulig grad slik at de kan bo hjemme lengst mulig. Fysio- og ergoterapitjeneste, hverdagsrehabilitering og frisklivssentral er den største avdelingen i enheten og har de fleste tilbudene. Avdelingen er avhengig av at hjelpemiddelforvaltningen fungere godt og at det er tett og nært samarbeid med legetjenesten. Helseavdelingen i Hustad fengsel har et avgrenset arbeidsområde og samarbeider med andre tjenester som NAV og andre linje – m.a psykiatri. Samarbeid mellom de ulike tjenestene i kommunen vil øke livskvaliteten for hver enkelt og samtidig forebygge behovet for andre og dyrere tjenester. På grunn av svært knappe ressurser er det et utfordrende arbeid å prioritere oppgaver. Det fører dessverre til at en god del innbyggere ikke mottar riktig tjeneste til riktig tid, og en vil heller ikke kunne oppnå like gode resultater som når en har mulighet til å sette inn mer intensive tiltak på et tidlig tidspunkt.

Det arbeides fortløpende med å forbedre vedtak for at riktig ord skal bidra til riktig handling, eksempelvis råd og veiledning, opplæring, settes i stand til mestring. Dette bidrar til aktive tjenesteytere og aktive tjenestemottakere.

God helse henger sammen med sosiale forhold som trygge oppvekstvilkår og gode forhold i arbeidslivet. NAV Hustadvika skal jobbe for å få flere i arbeid og forebygge sosial ulikhet i lokalsamfunnet. NAV skal bidra til å forebygge fattigdom ved å bidra til at flere blir inkludert i arbeidslivet. Lav sysselsetting fører til utenforskap og at barn lever i fattigdom. Ved at flere kan forsørge seg selv og sine bidrar det til økt verdiskapning og sikring av et mer bærekraftig velferdssamfunn.

NAV Hustadvika har valgt følgende prioritert målgruppe: Unge under 30, og lavinntektsfamilier. Disse skal sikres tett oppfølging og veiledning med målsetting å bidra til inkludering i arbeidslivet og i samfunnet. NAV skal fremme deltagelse og fellesskap. Det er de små nære fellesskapene som er de viktigste for å leve gode liv. Alle barn skal sikres en mulighet til å delta på aktivitet i fritiden. NAV skal jobbe for tidlig og koordinert innsats i samarbeid med andre instanser i kommunen for å forebygge utvikling av vansker og utenforskap. Vi ser at det er sammenhenger mellom barn som vokser opp under levekårsstress og hvordan ungdomstid og voksentid bærer preg av dette i forhold til økt sårbarhet. Tidlig innsats, og arbeid med å minske levekårsstress er av høy prioritet. På individnivå vil vi utvikle et tiltak der en familieveileder utarbeider planer, og kartlegger hver enkelt families behov for bistand.

Bærekraftsmål 4 - sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

NAV Hustadvika har som målsetting å jobbe for å forebygge frafall i videregående skole. NAV Hustadvika skal ha et tett samarbeid med videregående skole. Ung- koordinator ved kontoret skal særlig jobbe for at de under 30 gjennomfører videregående utdanning og kvalifisering til arbeid. Tjenesten har en egen OT-kontaktperson som deltar i samarbeidsmøter med Fræna videregående.

Utvikle gode kompetanseplaner, følge opp og bruke disse. Ta imot elever og studenter, lærlinger. Jobbe for at deltidsstudier, for eksempel i vernepleie, ved høgskolen i Molde har lokalt opptak av studenter (ikke samla opptak).

Kommuneområdet ønsker å legge til rette for rett kompetanse på rett plass til enhver tid.

Bærekraftsmål 11 - Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Et "helsehus" kan bidra til trygghet, trivsel og velferd i Hustadvika kommune

Bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene

Klima, energi- og miljøplan for Hustadvika kommune vil sette klimaarbeid på dagsorden både internt i kommuneorganisasjonen og ut mot samfunnet.

I kommuneområdet skal bruk av velferdsteknologi som en naturlig del av tjenestetilbudet fra kommunen, bidra til mindre kjøring som igjen vil gi bedre klima. Bruk av SvarUt og digital arkiv vil bidra til mindre papirbruk/postgang. Reduksjon av plastbruk og klimautslipp.

NAV sentralt har vedtatt et nytt arealkonsept i NAV som skal bidra til å nå målsettingen om lavere klimautslipp og bedre ressursutnyttelse. NAV Hustadvika skal inn i nytt arealkonsept ved inngåelse av ny leieavtale på lokaler innen utgangen av 2021.

Enkelte temaer går på tvers av de enkelte tjeneste- og utviklingsområdene og er sentrale for kommunens utvikling. Disse gjennomgående temaene påvirker og påvirkes av prioriteringer og må tas hensyn til i all planlegging. Nedenfor beskrives de gjennomgående hensynene som Hustadvika kommune legger vekt på, med utgangspunkt i kommuneområdet helse, sosial og omsorg:

Folkehelse

Kjøkkentjenesten jobber med å legge til rette for god ernæring blant de eldre. Det er viktig å legge til rette for aktivitet, livsglede, samhold både for ansatte og pasienter. Legge til rette for besøksvenn, frivillighet. Sykle sammen med pasientene, der de har kjøpt inn sykkel som pasientene kan sitte på med. StikkUT både for personal og pasientene der det er mulig. God turnus. Tilrettelagt arbeid ved behov.

Det er viktig å tilby gode tjenester til alle brukergrupper. Bruke veilederen "sammen om mestring". Utviklingstrekk viser at ungdom har økende utfordringer med sin psykisk helse og at eldre drikker mer enn før. Det er viktig for folkehelsa og omdømmet til kommunen å kunne fortsette å tilby lavterskeltilbud inne psykisk helse og rus. I tillegg til å følge opp sårbar ungdom, før utfordringene blir for utfordrende. Det er også mer systematikk rundt oppfølgingen av de med større utfordringer innen psykisk helse og/eller rus.

Alle tilbud/ tjenester fra Fysio- og ergoterapitjeneste, hverdagsrehabilitering og frisklivssentral er enten gratis eller rimelig, og det ser vi er viktig for å nå de målgruppene vi ønsker og utjevne sosiale ulikheter i helse. Fysioterapitjenesten ønsker gjerne å bidra i utformingen av nærmiljøanlegg, lekeplasser og uteområder i barnehager og skoler, og ønsker at dette skal få større fokus og større prioritet fremover.

Klima og miljø

Bruke sykkel og kollektivtransport som framkomstmiddel hvis mulig. Ta i bruk mer el-biler. Bruke biler med piggfrie dekk. Digital oppfølging av brukerne og forbindelse med ulike samarbeidsmøter. Kildesortering og bevissthet over plastbruken. Kjøkkentjenesten jobber med å redusere plastforbruket.

Areal

Ønsker å få til en bedre arealutnyttelse gjennom samlokalisering. Ett helsehus sentralt i kommunen. Ta i bruk de eksisterende bygningene for å unngå i størst mulig grad leie av lokaler. Ledige lokaler på Eide sykehjem. Bruker nærområdet til aktivisering av brukerne.

Likeverd

Jobbe videre på å dele kompetanse og arbeidskraft på tvers og gi lik tjeneste til hele kommunen. Flerkulturelt samfunn, der alle får en sjanse uavhengig av nasjonalitet og utdannelse. Tilrettelagt uansett kjønn. Tjenestene tilpasses individuelle behov. Tilby gode tjenester til alle brukergrupper i tråd med gjeldende veileder "sammen om mestring".

Innovasjon

Velfersteknologi - viktig at det blir lagt til rette for og tatt i bruk ved alle institusjonene og omsorgssentrene. Pr i dag er det ikke tilrettelagt på Bøtunet og Lundhaugen.

Beredskap

Kommunen har en overordnet beredskapsplan. Alle enheter må ha en beredskapsplan som skal være oppdatert til enhver tid. I tillegg til overordnet kontinuitetsplan skal mestringsplaner med brukere værer på plass for unngå krisesituasjoner.