Rammeområdet for oppvekst består av kommunalsjef, skolefaglig rådgiver og barnehageansvarlig rådgiver, kostnader til private barnehager, skolesamarbeid med Aukra kommune, Tøndergård og inntekter og utgifter for barn i samarbeid med andre kommuner. Bjørnsund leirskole, opplæringssenteret og kulturskolen hører også til rammeområdet.

Kommunalsjef for oppvekst har ansvar for to andre økonomiske rammeområder som hører til utvalg for oppvekst, kultur og kunnskap. Det gjelder:

• Kommunale barnehager
• Skoler

Når det gjelder enhet for kultur, hører dette til rammeområdet til kommunalsjef for samfunnsutvikling.

Barns oppvekst må preges av trygghet for å skape god helse og gode oppvekstsvilkår. Barn må oppleve tilhø­righet, omsorg og anerkjennelse for å få gode vekstmu­ligheter i eget liv. Derfor må barnehager og skoler ha høy kvalitet, slik at en evner å bidra til en sunn utvikling for alle.

Med rette hevdes det at læring er en del av hele livet. Det er særs viktig at barn og unge får optimale lærings­arenaer, der hver enkelt stimuleres til å utforske og lære grunnleggende ferdigheter, slik at de gradvis settes i stand til å bidra i samfunnet og ta vare på sitt eget liv.

En god oppvekst er ikke bare viktig her og nå, den varer i generasjoner. Vi ønsker at Hustadvika kommune skal være en god bo- og oppvekstkommune. Barn og unge skal tas på alvor og trives i Hustadvika, og få lyst å bli i kommunen eller komme tilbake etter endt utdanning. For å få til dette trenger vi både gode universelle oppvekstmiljøer som inkluderer alle barn og unge, og tidlig innsats for de som trenger ekstra hjelp og støtte.

Kommunens hjelpetje­nester for barn og unge har en viktig oppgave i å se barnet, ikke stykkevis og delt, men helt og sammen­hengende i et tverrfaglig samarbeid med barnehagene og skolene. Det er gunstig at kommunen har ansvar og hånd om et bredt utvalg av hjelpetiltak.

Tidlig innsats betyr bl.a. å bruke ressurser, tid og krefter på de yngste. Dersom det skapes et godt grunnlag i tidlig alder er sjansen stor for at barne- og ungdomsti­den blir meningsfull, samtidig som en blir aktiv deltaker i samfunns- og arbeidsliv som voksen.

Målsetting:

Barn og unge i Hustadvika kommune har en trygg, sunn og utviklende oppvekst som gjør at alle får et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Slik vil vi har det:

I Hustadvika kommune opplever barn og unge trygghet, mestring, utvikling og læring

• FNs barnekonvensjon legges til grunn når helhetlige tjenester til barn og unge utformes i kommunen
• Alle elever har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger
• Tilrettelegge arenaer for mestring og meningsfull fritid for alle
• Innsats for helsefremmende og inkluderende læringsmiljø i kulturskolen, barnehager og skoler
• Kulturskolen tilbyr opplæring i kunst- og kulturfag som bidrar til å ikke bare utdanne, men danne hele mennesket i alle livets faser – barn, unge og eldre
• Legger til rette for gode og trygge formidlingsarenaer
• Tilrettelegge god overgang mellom barnehage og skole
• Barnehager og skoler bidrar til et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse
• Bidra til at barn og unge medvirker i beslutninger som gjelder dem selv
• Tidlig tverrfaglig innsats overfor barn, unge og familier med behov
• Forebygging og tidlig mobilisering for å hindre bruk av alkohol og andre rusmidler hos barn og unge
• Aktiv innsats for bekjempelse av mobbing
• Tilby livsmestringskonsept for barn og ungdom der vi styrker den enkeltes robusthet og bevissthet, og fremmer robuste og byggende relasjoner - trygge klassemiljø, inkluderende skolekulturer og bærekraftige lokalsamfunn
• Tilrettelegge for naturopplevelser

Arbeidet med barn og unge i Hustadvika kommune bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller, redusere konsekvenser av økonomiske forskjeller og stabile boforhold blant barnefamilier

• Bidra til at barn og unge utvikler god helse gjennom fysisk, kognitiv, sosial og følelsesmessig stimulering
• Barn og unge har en meningsfull fritid og et godt utbygd fritidstilbud
• Kulturskolen har ordninger for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller blant familier
• Tilrettelegge for sosiale møteplasser som muliggjør nettverksbygging og sosiale relasjoner for barn, unge og familier
• Godt organisert og velfungerende tverrfaglig samarbeid i kommunen og bidra til at de som trenger ekstra støtte opplever at beslutninger fattes i samråd med dem selv
• Fleksible og tilrettelagte avlastningstilbud til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver

Hustadvika kommune fremmer god livskvalitet

• Vi arbeider for inkludering i trygge og gode miljø
• Vi arbeider forebyggende med psykisk og fysisk helse
• Vi arbeider for en helsefremmende oppvekst
• Vi stimulerer og legger til rette for fysisk utfoldelse, aktivitet og kreativitet
• Vi involverer barn og unge i all planlegging og forvaltning
• Vi stimulerer og legger til rette for livsmestring i alle deler av livet
• Vi jobber aktivt for å hindre frafall i videregående skole

Kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika ble vedtatt av kommunestyret den 17. september 2020. Den skal følges opp i budsjett- og økonomiplanen som handlingsdelen til kommuneplanen.

Hovedfokus for rammeområdet i kommende økonomiplanperiode:

I dette rammeområdet hører Bjørnsund leirskole, opplæringssenteret og kulturskolen til, samt kostnader til private barnehager, skolesamarbeid med Aukra kommune, Tøndergård og inntekter og utgifter for barn i samarbeid med andre kommuner.

Bjørnsund leirskole

Bjørnsund Leirskole er en av Norges mest populære leirskoler. Leirskolen er godkjent av Norsk Leirskoleforening og fullbooket ut 2022. Anlegget har over 100 sengeplasser og over 1500 besøkende elever årlig, fra Trondheim i nord til Lillehammer i sør. Bjørnsund Leirskole er selvfinansierende og leverer overskudd til Hustadvika kommune.

Skolen besitter følgende utstyr:

• 10 færinger
• 2 små motorbåter (Pioner Multi 17 ft m/70 hk og Steady 15 ft m/25 hk)
• 1 Passasjerbåt, 58 fot
• 1 Servicebåt, 35 fot
• Skolen, internatet, bryggene, kjøkken, kai
• Fotballbane, volleyballbane, bocciabane
• Teiner, garn, fiskestenger, flytevester, vannkikkerter, og mye annet utstyr

Bjørnsund Leirskole «huser»/ arrangerer normalt:

• Konferanser/ fagseminar
• Konfirmantleirer
• Kystkulturhelga (over 200 besøkende)
• Båtførerprøve leir for ungdom
• Yoga leir
• Besøk av ulike organisasjoner, private grupper og familier
• Bryllup
• Sommerkafé med en rekke arrangement gjennom sommeren

Sesongen 2020 ble noe redusert pga. Covid-19 pandemien. Det ble allikevel gjennomført 5 helger med sommerkafé, konsert, kunstkulturkveld med avduking/ kåseri, flere konfirmantleirer og båtførerprøveleir. Videre ble det gjennomført 2 normale uker med leirskole tidlig på våren før vi ble pålagt stengning fra myndighetene. Høsten 2020 har leirskoen vært i tilnærmet normal drift med 5 uker forlengelse av sesongen (de ansattes arbeidstid ble flyttet fra vårens stengeperiode).

Mannskap/ ansatte:

• 1 rektor/skipper 100%
• 2 lærere 90%
• 1 vaktmester/lærer 90%
• 1 Kjøkkensjef/kokk 76,67%
• 1 kjøkkenassistent 76,67%
• 1 Maskinpasser 50%

Opplæringssenteret

Opplæringssenteret har 13 ansatte, og driver med norskopplæring av 30 deltakere fra 10 nasjoner. Når det gjelder grunnskole for voksne, eksamensrettet, opplæringsloven kap. 4A-1, har opplæringssenter samarbeidsavtale med Møre og Romsdal fylkeskommune, Fræna vidaregåande skule, om språkklasse. Det vil si at de elevene som har ungdomsrett på videregående, men som har behov for mer grunnskoleopplæring får dette. Når det gjelder spesialpedagogisk opplæring av førskolebarn, følges 57 barn opp av senteret. 80 brukere har logopedisk oppfølging , og den logopediske oppfølgingen foregår stort sett på opplæringssenteret.

Leverte tjenester:

• Grunnskole for voksne etter § 4A – 1 og 2
• Norskkurs for minoritetsspråklige og Norskeksamen for nyankommet innvandrere nivå A1-B2
• Samfunnskunnskapskurs og samfunnskunnskapseksamen
• Statsborgereksamen
• Realkompetansevurdering på grunnskolens område
• Logopedisk oppfølging
• Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og voksne
• Opplæring i kommunikasjons-, syns- og hukommelseshjelpemidler
• Veiledning gjennom nettverk

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Allerede i 1976 kom loven om voksenopplæring som skulle gi voksne mulighet til å oppdatere og utvikle sin kompetanse. Voksne uten utdanning har lovfestet rett til tilpasset grunnskoleopplæring og videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Innvandrere og deres barn utgjør en naturlig del av Norges befolkning, - de er medborgere. Innvandrere er en viktig arbeidskraft i kommunen. Mange kommer til Norge med verdifull kompetanse. På opplæringssenteret må vi hele tiden følge med på de politiske strømningene, bølgen av flyktninger, og kartlegge hvilken kompetanse de kommer med og tilpasse opplæringstilbudet deretter. Utfordringer som vi står ovenfor, er at det kreves stor grad av tilpasning og mange former for organisering av opplæringstilbudet. I 2014 og 15 kom det veldig mange flyktninger til kommunen, nå er disse ferdige på norskkurs og senteret står igjen med ganske få flyktninger, og på grunn av covid-19 også mange færre familieinnvandrere enn normalt. Samtidig er de flyktningene som kommer stort sett overføringsflyktninger og de har som regel større utfordringer enn de som klarer å ta seg til landet på egenhånd. På opplæringssenteret har vi i flere år hatt fokus på sosialkonstruktivistisk syn på læring. Det innebærer å erkjenne at læring foregår i et fellesskap der den enkelte «konstruerer» egen kunnskap og egen forståelse. For å oppnå dette har det vært en viktig oppgave for lærerne å utvikle gode relasjoner, bygget på respekt og verdsetting/inkludering. Voksne deltakere i en læringsgruppe representerer store ressurser for læring, og gode relasjoner bidrar til at disse verdiene utløses.

Alle har rett til spesialundervisning dersom de oppfyller vilkårene etter opplæringslovens §4 A-2. Spesialundervisning innenfor voksenopplæringen organiseres på andre og flere måter enn for grunnskolen for barn og unge, den enkeltes rettigheter, behov og totalsituasjon legges til grunn for organiseringen. Spesialundervisning er en spesifikk rettighet for den enkelte etter utredning og enkeltvedtak. Vi ser at stadig flere i kommunen trenger opplæring i ulike kommunikasjons hjelpemiddel. Det kreves at lærerne til enhver tid har god innsikt i det utall av ulike hjelpemidler som eksisterer for å kunne drive opplæringen som er nødvendig. Dette fordrer at lærerne også har tilgang på gode nettverk, kursing og annen opplæring.

Siden 2010 har spesialpedagogene som har utført den spesialpedagogiske hjelpen i de ulike barnehagene i kommunen vært organisert under enhetsleder/rektor på opplæringssenteret. Her har de en felles base og får utviklet seg i et godt fagmiljø.

Hustadvika kommune har flyktninger som trenger tilrettelagt opplæring, både av psykososiale og helsemessige årsaker. Vi har mange innbyggere som trenger oppfølging av logoped og barn med diagnoser som binder opp store ressurser.

For å kunne gi et likeverdig opplæringstilbud for alle innbyggere i Hustadvika kommune, også for personer med særskilte behov, er det viktig å opprettholde kompetanse og bredde i opplæringstilbudet på senteret i årene framover.

Oppfølging av bærekraftsmålene:

Voksenopplæringens hovedmål er å utjevne sosiale forskjeller ved å øke kompetansen i befolkningen. Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi og bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. I tillegg har deltakelse i opplæring og utdanning stor betydning for den enkeltes selvrealisering. Å inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring, er et viktig bidrag til å skape et godt liv. Økt kunnskap og kunnskap om samfunnet man lever i, er særs viktig for å nå bærekraftsmålene i kommuneplanen.

Arbeidet med kommunens seks gjennomgående perspektiv:

På opplæringssenteret har vi stort fokus på folkehelse og livsmestring. I voksenopplæringen vil lærerne blant annet bli sertifisert i prosjekt frihet. Målet er at vi skal forebygge mobbing og negativ sosial kontroll blant innvandrere i kommunen. Vi vil gi kunnskap og bevissthet gjennom å informere om blant annet norsk lov knyttet til mobbing, og rettigheter knyttet til det enkeltes menneskets frihet til å bestemme over eget liv.

Arbeidet med kommunens mål, delmål og strategier:

Samfunnsutvikling: Gi et likeverdig opplæringstilbud til alle innbyggere i Hustadvika er viktig for god samfunnsutvikling. Opplæringssenteret muliggjør målet ved å tilby opplæring til voksne som har behov for ytterligere kompetanse på grunnskolens område.

Arbeid og næring: Innvandrere er en viktig arbeidskraft for kommunen. Opplæringssenteret vil ved å gi de nødvendig kunnskap om norsk språk sette de i stand til å bidra i arbeidslivet i kommunen.

Kultur: Senteret bruker kommunens kulturtilbud og driver undervisning om norsk kultur og samfunn

Helse: Opplæringssenteret driver opplæring etter behovet hos innbyggerne. Behovet må utredes av ppt og enkeltvedtak fattes. Godt tilrettelagt tilbud gir god helse.

Oppvekst: Vi må drive opplæringskurs som er tilpasset samfunnet og behovene, sunne verdier og holdninger står i sentrum.

Samferdsel og infrastruktur: Har undervisning om kildesortering og miljø og samfunn.

Kommunesorganisasjonen: Hustadvika opplæringssenter har gjentatte ganger fått gode tall på medarbeiderundersøkelsen. Hustadvika kommune sine ansatte er den viktigste ressursen for å tilby gode tjenester til innbyggerne, de ansatte på Hustadvika opplæringssenter innehar høy kompetanse, men vi må hele tiden øke denne for å være forberedt på nye utfordringer. IDAR er viktig for oss. De ansatte er imøtekommende, dyktig, ansvarlig og respektfull i jobben sin og i møte med elevene.

Oppfølging av medarbedeundersøkelsen:

Vi har jobbet med medarbeiderundersøkelsen på planleggingsdag og fellesmøte. Dette er vår konklusjon på hva vi er mest fornøyd med:

• Mestringsklima: jobber med kompetanseheving, tett på god kompetanse, spissing i forhold til kompetanse
• Prososial motivasjon: vi får igjen, ser resultater, god på relasjoner
• Fleksibilitetsvilje: Faglig refleksjon som gagner bruker

Vi skal bli bedre på relevant kompetanseutvikling og mestringstro. Et mål å være best, men får ikke støtte eller kurs. Uoversiktelig, sårbart, må ha tro på å treffe alle, må tåle kritikk – jobber store deler alene, hospitere, skolevandring, kollegaveiledning, nettkurs, fellestida bør brukes til kompetanseheving, verdien/motivasjon i praksis, de som får dra på kurs må ha en klausul om å dele med resten, faglige refleksjoner

Kulturskolen

Hustadvika kulturskoles visjon er: «Kulturskole for alle». Kulturskolen er en lovfestet kommunal oppgave, forankret i opplæringsloven. For Hustadvika kulturskole er nasjonal rammeplan, lokal læreplan og læreplan for fagene styringsverktøy for innhold og organisering. Hustadvika kulturskole skal være et lokalt ressurs- og kompetansesenter for kulturfag i kommunen, gjennom opplæring, opplevelse og formidling innen musikk, visuelle kunstfag og dans. Skolen ønsker å skape engasjement, trivsel og glede. Elever skal føle mestring, og lærerne skal gjennom godt samarbeid hjelpe elevene å nå sine mål.

Organisering:
Kulturskolen har i dag undervisning i musikk, dans og visuelle kunstfag med til sammen 350 elevplasser. Der hvor det er mulig får de yngste elevene 1 til 1 undervisning på egen barneskole, mens gruppetilbudene er mer sentralisert. Det er per september 2020, 12 faste ansatte fordelt på 10,3 årsverk. I tillegg kjøper kulturskolen tjenester til kunst og dans på til sammen 0,6 årsverk. Kulturskolen ser sin rolle i samfunnet som svært viktig, og samarbeider med lokalt kulturliv med salg av dirigenttjenester, lærerressurs til seminarer, utleie av utstyr mm. Kulturskolen har i dag noe samarbeid med andre enheter, som et band for mennesker med nedsatt funkskjonsevne, et tilbud for mestringsenheten (nede grunnet mangel på lokaler etter vannlekkasje). Disse tilbudene er noe vi ønsker å videreutvikle da vi ser enorm mestring og musikkglede for de som deltar.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

2020 har bydd på flere nye og ekstra utfordringer for kulturskolen. COVID-19 gjorde at vi måtte gjøre om på hele driften ved å digitalisere undervisningen. Dette var utfordrende, men viser også at på spesielt musikkfaget er dette en mulighet ved behov også i fremtiden. Det kan også bidra til å forenkle eventuelle vikarbehov om de digitale verktøyene er på plass.

Tilrettelagte lokaler, spesielt i sentrum (Elnesvågen) har vært, og er en stadig utfordring da det i august 2020 ble lekkasje i lokalet vi har hatt musikkfaget i. Våre ansatte jobber stadig for å forbedre de nye alternative lokalene for at våre elever skal ha så godt miljø for læring som mulig. Både Covid19 og mangel på lokaler har gjort at vi har måttet satt breddetilbud vi i de siste årene har jobbet godt for å få på plass dessverre har helt eller delvis blitt satt på vent. Det stopper oss også for utvikling av nye tilbud. Mangel på tilrettelagte lokaler er derfor kulturskolens største utfordring, noe det er håp om at er på plass i løpet av økonomiperioden.

Kulturskolen har fra skoleåret 2020-/21 begynt et samarbeid med Jendem skole, og deres musikkundervisning. Denne type samarbeid er noe vi ønsker å kunne videreutvikle i fremtiden.

I Hustadvika kommune har vi til sammen 15 barnehager. 8 kommunale barnehager er i denne rammen, og de 7 private får overføringer fra rammen til oppvekst.

Kommunale barnehager:

• Hustad barnehage
• Bud barnehage
• Tornes barnehage
• Jendem barnehage
• Eide barnehage
• Svanviken barnehage
• Lyngstad barnehage
• Vevang barnehage

Per høsten 2020 går det 690 barn i barnehagene i kommunen, noe som utgjør cirka 92% av alle barn mellom 1-6 år. Etter tall fra desember 2019 viser det at i de kommunale barnehagene utgjør personalressursen oppunder 100 årsverk, hvorav cirka 27% av disse er barnehagelærere og pedagogiske ledere. Dette tallet er lavt om vi sammenligner oss med landsgjennomsnittet, som ligger på 41%. Det har i løpet av 2020 blitt rekruttert flere pedagoger til Hustadvika kommune, så dette tallet vil øke noe da det skal rapporteres på nytt i desember 2020.

Barnehagesektoren har i løpet av få år gått fra å være en liten sektor i det norske velferdssamfunnet, til å bli en stor og viktig sektor. Med den andelen barn som faktisk går i barnehagen i dag, utgjør den en stadig viktigere del av oppveksten til barn i Norge, og kunnskapen om barnehagens betydning for barnet og samfunnet er generelt økende.

Det er i barnehagen opplæringsløpet og dannelsesløpet starter, og grunnlaget for god utvikling blir lagt. Barnehagene i Hustadvika har et viktig ansvar med tanke på å skape et tilgjengelig og likeverdig tilbud for alle barnehagebarn i kommunen, og sørge for at barn gis mulighet til å delta, medvirke og utvikle seg som medmenneske i samfunnet allerede fra tidlig alder av. Videre er det viktig at barnehagen bidrar til å sikre en god overgang fra barnehage til skole.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogisk personell. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Per høsten 2020 er det 12,2 dispensasjoner fra utdanningskravet i Hustadvika kommune, 4 i de kommunale barnehagene og 8,2 i de private barnehagene. Dette er en halvering av hvordan situasjonen var høsten 2019. Dette indikerer at de tiltak som har vært iverksatt for å utdanne og rekruttere pedagoger til kommunen har fungert, og det vil være flere som blir ferdig utdannet de kommende 2-3 årene også. Samtidig har kommunen 3 enhetsledere på styrerutdanning per tiden, mens de blant de private er det en. Dette er viktig for å heve kompetansen på ledernivå ute i barnehagene

En annen utfordring kommunen står ovenfor er nedgang i barnetall og i den generelle befolkningsveksten. I 2019 gikk det 737 barn i barnehagene våre, mot 690 barn per høsten 2020. Statistiske trender viser at disse tallene mest sannsynlig vil fortsette å synke. Utfordringsbildet som da oppstår er at det blir mange ledige plasser ute i barnehagene våre, noe som virker inn både på bemanningsbehovet og den generelle økonomien. Høsten 2020 måtte det en nedbemanning til ute i barnehagene, hvor flere ansatte måtte flytte enhet for fortsatt i kunne være ansatt i Hustadvika kommune. Dette er nok en prosess man kan forvente at blir årlig for fremtiden.

Barnehagene har de senere årene slitt med høyt sykefravær og mye vikarbruk. En årsak til dette kan være at en lav grunnbemanning sliter og tærer på personalet over tid ute i barnehagene. Mye av det høye fraværet skylles en del langtidssykemeldinger og kroniske sykdommer. Livet i barnehagene er dynamisk og de ansatte møter stadig flere utfordringer og stressmomenter som blir tidstyver i hverdagen og inn mot det nære arbeidet med barna direkte. I tillegg skal det sette av tid til avdelingsmøter, pedagogisk planleggingstid, andre aktuelle møter direkte inn mot enkeltbarn, vaktplanlegging og pauseavvikling.

Enhetsledere og ansatte ute i barnehagene opplever også at den gjeldende bemanningsnormen er for lav når det gjelder å kunne jobbe godt pedagogisk, og kunne gi tilstrekkelig oppfølging når det gjelder enkeltbarnet og de behov som viser seg i barnegruppene. Den økonomiske rammen for barnehagene samsvarer ikke lengre med at sektoren har vokst seg stor på kort tid, og stadig utvikler seg som pedagogisk -, og opplærende virksomhet. Det jobbes godt med pedagogisk dokumentasjon og tilrettelegging i de aktuelle barnehagene, men tidsrammen pedagogene har til arbeidet er for snever.

Det siste året har det blitt satt ned ulike plangrupper for å samle, fremme og styrke det pedagogiske arbeidet innenfor oppvekstsektoren i kommunen.

I følge vedtatt kommunal planstrategi skal det i 2021 utarbeides en plan for oppvekstområdet. Her vil barnehageområdet være en viktig bidragsyter.

Det ble høsten 2020 satt ned en gruppe bestående av 4 rektorer, 4 styrere (2 fra kommunale og 2 fra private), PPT, samt skolefaglig rådgiver og barnehagefaglig rådgiver. Denne gruppen skal utarbeide plan for overgang barnehage skole for alle skoler og barnehager i Hustadvika kommune. Målet er å sikre alle barn en trygg og god overgang fra barnehage til skole, samt å sørge for at dette skjer på mest mulig lik måte. Kvalitet i overgangen mellom barnehage og skole skal være likeverdig, uavhengig hvilken barnehage barnet går i, eller hvilken skole det skal begynne på. Det er et mål at denne planen ferdigstilles i løpet av våren 2021, og kan tas i bruk høsten 2021.

Høsten 2019 nedsatte skolene en ressursgruppe for leseplanarbeid i nye Hustadvika kommune. I denne gruppen har også barnehagefaglig rådgiver deltatt, for å ha kunnskap om, og kjennskap til hva de eldste barnehagebarna kommer til å møte når de blir skolestartere. Målet er at førskolebarna skal bli kjent med noe av innholdet de vil møte i skolen det siste året i barnehagen. Dette er også et ledd i det å sikre en god og likeverdig overgang fra barnehage til skole.

Kompetanseplan for alle barnehager i Hustadvika kommune ble ferdigstilt høsten 2020. Hensikten med denne planen er at det skal jobbes målrettet med felles fokus, og at barn i Hustadvika kommune skal få et så likeverdig tilbud som mulig – uavhengig om de går i en kommunal eller privat barnehage. Fokusområdet i kompetanseplanen er livsmestring og psykisk helse, noe som er i tråd med de overordnede strategier som kommunen har utarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet starter høsten 2020 og skal gå over 4 år. Her møtes alle styrere og enhetsledere i Hustadvika barnehagene i felles styrernettverk og tar for seg ulike undertema innunder livsmestring og psykisk helse. Denne type delingskultur vil komme barnehagebarn i Hustadvika til goda, samt at det vil bidra til en felles kompetanseheving, da styrerne tar med seg dette arbeidet tilbake ut i hver enkelt barnehage.

Barnehagene i Hustadvika skal sørge for at barn får felles erfaringer og fremme verdien av felleskapet, men samtidig synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt for individet. Barn i Hustadvika skal få oppleve at det finnes mange måter og tenke, handle og leve på. De skal få god kunnskap om, og kjennskap til nærmiljøene sine, og samtidig bli bevisste og robuste Hustadvikinger. Barnehagene skal bruke mangfold som en ressurs i sitt pedagogiske arbeid og støtte og følge opp barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Videre skal barnehagene i Hustadvika ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Barnet i sin helhet skal være i fokus, og hvert enkelt barn skal oppleve trivsel, mestring, livsglede og egenverdi. Barnets beste skal alltid være det overordnede målet i barnehagene i Hustadvika.

På grunn av Koronapandemien har sykefraværet økt betraktelig i barnehagene våre i løpet av 2020. Det er stor variasjon fra barnehage til barnehage hvor stort fraværet er, både på grunn av langtidssykemeldinger, kronisk sykdom og pandemien. Barnehagene melder inn tall fra 5,4 5 til 14%. Mål for sykefravær varierer derfor i tilsvarende, fra under 5% til 10%. Med tanke på at det samlede målet for kommunen er 6,5%, ligger derfor noen av barnehagene høyt.

Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen og brukerundersøkelsen:

Barnehagene har jobbet aktivt med både medarbeiderundersøkelsen og brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen sendes ut årlig i november/desember måned. Brukerundersøkelser følges opp med arbeid i personalgruppen, og planlegges å bli tatt opp i foreldremøter i etterkant av brukerundersøkelser. I forhold til foreldretilfredshet ligger kommunen på 4,5 (av 5), noe som også er det nasjonale gjennomsnittet.

Medarbeiderundersøkelsen følges opp og jobbes med i tråd med arbeidsheftet for oppfølging av 10 faktor- undersøkelsen; https://www.10faktor.no/oppfolging-av-10-faktor-ledere-og-medarbeidere

Etter gjennomgang av resultatene på medarbeiderundersøkelsen, viser det seg at de kommunale barnehagene i Hustadvika skårer ut relativt likt som i kommunen for øvrig og i forhold til de nasjonale resultatene. Det er kun på punktet om relevant kompetanseheving at de ansatte i barnehagene føler at det ikke tilbys nok. Skåren her var på 3,4 blant ansatte i barnehagene, 3,6 i kommunen samlet, mens landsgjennomsnittet ligger på 4,0 (av 5). En forklaring på dette er nok den stramme kommuneøkonomien, og at muligheten for å delta på kurs og konferanser har vært tilnærmet fraværende, i ett ledd for å spare penger.

I Hustadvika kommune har vi 10 skoler i rammeområdet. Hustadvika opplæringssenterustadvika kulturskole og Bjørnsund leirskole.

Skoler i Hustadvika kommune:

• Jendem skole
• Sylte og Malme skuler
• Haukås skole
• Tornes skule
• Eide barneskole
• Lyngstad og Vevang barneskole
• Bud barne- og ungdomsskole
• Hustad barne- og ungdomsskole
• Fræna ungdomsskole
• Eide ungdomsskole

Høsten 2020 går det 1615 elever på skolene i Hustadvika. I tillegg er det 62 av elevene fra Hustadvika kommune som går på ungdomstrinnet på Julsundet skole i Aukra kommune. Det er 195 lærere i Hustadvikaskolen, og 30 av disse er kontaktlærere. Det er 23 lærere i Hustadvika som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting etter opplæringslovens § 10-1. I fagene norsk, matematikk og engelsk er det i følge GSI 57 lærere som underviser i disse fagene skoleåret 2020/2021 uten å oppfylle kompetansekravene som gjelder fra 2025.

Skoleområdet i Hustadvika kommune har et særlig ansvar for at barn og unge har den kompetansen som skal styrke dem i møte med fremtidens utfordringer. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter en del av den faglige kompetansen, og nødvendige redskaper i læring og utvikling av faglig forståelse. Elevene i Hustadvika skal gjennom praktisk læring og kreative læringsformer få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar, oppleve medvirkning og rustes for livslang læring. Dette fordi de skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til at de skal kunne utvikle sin egen identitet, mestre sine liv og for å kunne aktivt delta i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Alle elever i Hustadvikaskolen skal bli møtt med tillit og respekt, og de skal føle trygghet, inkludering og medbestemmelse. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Skolene i Hustadvika jobber hver eneste dag for å tilby alle elever et likeverdig opplæringstilbud. Skolene skal ha en helsefremmende funksjon og skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller.

Viktige utviklingstrekk og utfordringer fremover:

Det har i mange år vært utfordrende for Hustadvika kommune å rekruttere kvalifiserte lærere. I 2020 har vi jobbet målrettet for å rekruttere kvalifiserte lærere til Hustadvika. Skoleåret 2020/2021 er det 7 nytilsatte nyutdannede lærere som mottar veiledning. Vi har også 3 funksjoner som lærerspesialist på til sammen to skoler i kommunen. Dette i fagene matematikk, kunst- og håndverk og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Det er 7 lærere som deltar på videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet skoleåret 2020/2021, og det er tre rektorer som deltar på rektorutdanning skoleåret 2020/2021. Høsten 2020 utarbeides en kompetanseutviklingsplan for Hustadvikaskolen frem mot 2025.

Høsten 2020 startet implementeringen av nye læreplaner i grunnskolen. Fagfornyelsen stiller nye krav til skolene, lærerne, elevene, teknologien og ikke minst læremidlene. Ikke siden Kunnskapsløftet i 2006 har det vært like store endringer i læreplanene som nå. Alle læreplanene i grunn- og videregående er revidert. VI har fått en ny overordnet del av læreplanverket, og læreplanene har tre tverrfaglige tema:

• demokrati og medborgerskap
• bærekraftig utvikling
• folkehelse og livsmestring

Læreplanene har fått en ny struktur med kjerneelement, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter. Læreplanene i fagfornyelsen er kortere, mer spisset og har færre kompetansemål for å redusere den opplevde stoff- og måltrengselen. De tre tverrfaglige temaene skal inngå i fag der de er relevante. Dybdelæring og konsentrasjon om det viktigste i fagene skal vektlegges, og elevmedvirkningen skal styrkes.

Høsten 2019 startet Hustadvika kommune arbeidet med å utarbeide en felles leseplan. Formålet med leseplanarbeidet er å kvalitetssikre leseopplæringa gjennom å øke lærerens kompetanse på språk, lesing og skriving. Dette for å sikre at alle barn og unge får likeverdige muligheter for kunnskapsutvikling, ferdighetsutvikling, danning og livslang læring. En felles og helhetlig språk-, lese- og skriveplan vil heve leseferdighetene hos elevene, og styrke den ordinære lese- og skriveopplæringen. Dette vil kunne føre til en lik praksis i skolen. Planen skal være lett tilgjengelig og brukervennlig for alle lærere/pedagogisk personale i kommunen. Den skal være teoretisk forankret, og bygge på forskningsbasert kunnskap. Den skal i tillegg bidra til å styrke lærerens kompetanse til å identifisere og tilrettelegge det pedagogiske tilbudet for barn og unge med språk-, lese- og skrivevansker. Arbeidet med leseplanen starter allerede i barnehagen, og er en del av kommunens satsing på tidlig innsats. Leseplanarbeidet vil også være et tiltak for å sikre en god og likeverdig overgang fra barnehage til skole.

I Hustadvikaskolen jobber vi aktivt med FNs bærekraftmål. Vi ønsker en helhetlig undervisning for bærekraftig utvikling som både viser det globale samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold, og som viser hvordan verdens utfordringer henger sammen. Vi jobber også med bærekraftig utvikling lokalt i egen kommune.

Hustadvika kommune har satt i gang et arbeid med å opprette faggrupper som skal jobbe på tvers av skolene med de nye læreplanene. Disse faggruppene vil også få i oppgave å vurdere nye læremiddel for fagfornyelsen i Hustadvikaskolen. Hustadvika kommune har valgt å gå for heldigitale læremiddel, men med mulighet for å bruke bøker unntaksvis.

I Hustadvika er vi opptatt av å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning. Det er viktig å legge til rette for at alle barna får en god start på skolen. Vi ønsker å skape en helhet i opplæringsløpet og å skape gode rammer for vekst og trygghet. Et godt samarbeid mellom barnehage og skole blir derfor viktig.

En annen utfordring kommunen står ovenfor er nedgang i barnetall og i den generelle befolkningsveksten. Høsten 2019 startet det 144 elever i første klasse, og i 2020 var det 157 skolestartere i Hustadvika. Likevel ser vi at barnetallene er synkende, og statistiske trender viser at disse tallene mest sannsynlig vil fortsette å synke.

Skolene i Hustadvika har lavt sykefravær. Mål for sykefravær på skoleområdet er 6.50 %. Sykefraværet pr 30.04.20 var 5,72% og pr 31.08.20 5,98%.

Alle skolene i Hustadvika skal oppfylle kravene til minstenorm for lærertetthet. Pr 01.10.20 oppfyller 7 av 10 skoler kravet om minstenorm for lærertetthet.

Det siste året har det blitt satt ned ulike plangrupper for å samle, fremme og styrke det pedagogiske arbeidet innenfor oppvekstsektoren i kommunen. Det ble høsten 2020 satt ned en gruppe bestående av 4 rektorer, 4 styrere (2 fra kommunale og 2 fra private), PPT, samt skolefaglig rådgiver og barnehagefaglig rådgiver. Denne gruppen skal utarbeide plan for overgang barnehage skole for alle skoler og barnehager i Hustadvika kommune. Målet er å sikre alle barn en trygg og god overgang fra barnehage til skole, samt å sørge for at dette skjer på mest mulig lik måte. Kvalitet i overgangen mellom barnehage og skole skal være likeverdig, uavhengig hvilken barnehage barnet går i, eller hvilken skole det skal begynne på. Det er et mål at denne planen ferdigstilles i løpet av våren 2021, og kan tas i bruk høsten 2021.

Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen og brukerundersøkelsen:

Skolene har jobbet aktivt med både medarbeiderundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Foreldreundersøkelsen skal fra og med 2020 sendes ut annen hvert år. Undersøkelsen følges opp med arbeid i personalgruppen, og planlegges å bli tatt opp i foreldremøter i etterkant av gjennomføringen. På de spørsmålene som ble sendt ut våren 2020 svarte foreldrene i tråd med gjennomsnittet både for fylket og landet for øvrig.

Kommunestyret har i vedtak om kommunal planstrategi sak 20/2020 den 02.04.2020 bedt om utarbeidelse av en plan for oppvekstområdet. Planarbeidet skal organiseres som et prosjekt. Planen legges frem for politisk behandling i løpet av 2021.

Plan for oppvekst skal sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge. Den skal beskrive helhetlige og samordnede strategier og tiltak som fremmer dette. Barn og unge skal oppleve kvalitet i et likeverdig barnehage-, skole-, helse-, omsorgs- og kulturtilbud. Planen skal gi føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet i årene framover, og vil dermed være en naturlig del av det øvrige planverket i kommunen. Det er også viktig å få synliggjort FNs bærekraftmål i planarbeidet.

Oppvekstplan vil omfatte:

• Barnehager
• Grunnskole, SFO, voksenopplæring, kulturskole
• Fritid, kultur og frivillighet
• Barnevern, PPT, helsestasjonen og annet støtteapparat

Planen skal være et overordnet strategidokument for oppvekstområdet, og gi retning for handlingsplanene som vil bli utarbeidet innenfor de ulike tjenesteområdene.