I 2018 ble retningsplan for oppvekst, kultur og kunnskap lagt from for Fellesnemnda og vedtatt. Formålet for arbeidet var å styrke og utvikle oppvekst-, kultur- og kunnskapsektoren slik at disse sektorene gir innbyggerne i Hustadvika kommune de beste forutsetninger og muligheter fremover.

Hustadvika kommune vil bli en stor kommune, både i areal og innbyggertall. Ulike kulturer og lokalsamfunn skal forsøke å jobbe felles for å gjøre Hustadvika til en god kommune å bo i. Hustadvika kommune har alle muligheter til å utvikle seg til en sterk og tydelig kulturkommune. Vi har fantastiske naturressurser, høy kompetanse innenfor alle fagfelt, stor grad av frivillig arbeid og en politisk og administrativ vilje til å utvikle kulturområdet i den nye kommunen.

Oppvekst, kultur og kunnskap må bygge opp under dette for å sikre at Hustadvika kommune blir en foretrukket bokommune. Befolkningsprognosene viser en nedgang av barn og unge, og flere eldre over 80 år. Dette vil få konsekvenser for kommunen, kanskje særlig innenfor rekruttering av kompetent arbeidskraft i sektoren.

Opplæringsløpet og dannelsesløpet starter i barnehagen og grunnlaget for god utvikling og god overgang til grunnskole begynner her. Barnehagene i Hustadvika har et viktig ansvar med tanke på å skape et tilgjengelig og likeverdig tilbud for alle barnehagebarn i kommunen, og sørge for at barn gis mulighet til å delta, medvirke og utvikle seg som medmenneske i samfunnet allerede fra tidlig alder av. Gjennom barnehageløpet skal barnet bli møtt på sine behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse. Barndommen har sin egenverdi, og barnehagene i Hustadvika skal ha en helhetlig tilnærming til barnet sin utvikling, hvor lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng.

Barnehagene skal sørge for at barn får felles erfaringer og fremme verdien av felleskapet, men samtidig synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt for individet. Barn i Hustadvika skal få oppleve at det finnes mange måter og tenke, handle og leve på. Barnehagene skal bruke mangfold som en ressurs i sitt pedagogiske arbeid og støtte og følge opp barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Videre skal barnehagene i Hustadvika ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. Barnet i sin helhet skal være i fokus, og hvert enkelt barn skal oppleve trivsel, mestring, livsglede og egenverdi. Barnets beste skal alltid være det overordnede målet i barnehagene i Hustadvika.

Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogisk personell. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Regelverket gir mulighet for innvilge dispensasjoner fra kravet om pedagogdekning. Høsten 2019 var det innvilget 25 dispensasjoner i Fræna/Eide, hvor av 15 var gitt til de kommunale barnehagene. Det er de senere årene satt inn tiltak for å utjevne denne underdekningen av pedagogisk personell.

Det er i gang et godt arbeid med å utvikle en felles kompetanseplan for Hustadvika kommune sine barnehager. Planen vil ferdigstilles våren 2020. Fokusområde i planen er livsmestring og psykisk helse.

Skoleområdet i Hustadvika kommune har et særlig ansvar for at barn og unge har den kompetansen som skal styrke dem i møte med fremtidens utfordringer. Lesing, skriving og muntlige ferdigheter er sammen med regning og digitale ferdigheter en del av den faglige kompetansen, og nødvendige redskaper i læring og utvikling av faglig forståelse. Elevene i Hustadvika skal gjennom praktisk læring og kreative læringsformer få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar, oppleve medvirkning og rustes for livslang læring. Dette fordi de skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til at de skal kunne utvikle sin egen identitet, mestre sine liv og for å kunne aktivt delta i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Alle elever i Hustadvikaskolen skal bli møtt med tillit og respekt, og de skal føle trygghet, inkludering og medbestemmelse. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.

På Bjørnsund leirskole lærer elevene om ulike sider ved livet i og ved havet. Elevene får oppgaver der oppdagerglede og nysgjerrighet styrer arbeidsinnsatsen. Frisk luft og fysisk aktivitet er sentrale innslag. Gjennom aktivitetene lærer elevene å samarbeide, og aktivitetene gir store naturopplevelser.

Elevene får innføring i fiske, fangst og fiskeforedling, og de lærer om plantene, dyrene og fisken som lever langs kysten. Dagene blir tilbragt på eller ved havet, og derfor blir det lagt stor vekt på kjennskap til vær og vind, strøm og bølger. Elevene vil lære å ha respekt for havet, og hvordan en bør ferdes i båt. En viktig del av læringen er å fiske, avlive og sløye/filetere fisk.

I Bjørnsund leirskole disponerer 100 sengeplasser. Leirskolen har også i 2019 vært tilnærmet fullbooket. Årene fremover tegner også godt med tanke på interessen for å benytte dette leirskoletilbudet.

tillegg til leirskoledrift hadde Bjørnsund leirskole stor aktivitet også i feriesesongen med Kystkulturhelg, bryllup, sjømatkvelder og annet.

Hustadvika kulturskoles visjon er: «Kulturskole for alle»

Kulturskolen er en lovfestet kommunal oppgave, forankret i opplæringsloven. For Hustadvika kulturskole er nasjonal rammeplan, lokal læreplan og læreplan for fagene styringsverktøy for innhold og organisering

Hustadvika kulturskole skal være et lokalt ressurs- og kompetansesenter for kulturfag i kommunen, gjennom opplæring, opplevelse og formidling innen musikk, visuelle kunstfag og dans. Skolen ønsker å skape engasjement, trivsel og glede. Elever skal føle mestring, og lærerne skal gjennom godt samarbeid hjelpe elevene å nå sine mål.

Kulturområdet i Hustadvika kommune innbefatter Idrett- og friluftsliv, Frivilligsentralen, frivillighet innenfor alle fag- og interessefelt, lag og organisasjoner, folkebibliotek, kunst og kulturliv for profesjonelle og amatører, kirka, museum og kulturarv, kulturformidling og reiseliv.

Kunst- og kulturlivet er en møteplass, et ytringsrom, kunsten skaper et refleksjonsrom over hvem vi er som mennesker og hvilket samfunn vi lever i. Kunst og kultur utfordrer det bestående – og tvinger oss til å se på verden med nye øyne. Kunst- og kulturlivet er en arena for å utvikle identitet og kreativitet – som skaper tilhørighet og felleskap.

For at Hustadvika kommune skal være en relevant kommune, skape bo- og blilyst, må kommunen utvikle kulturlivet i tråd med både de nasjonale, regionale og lokale kulturplaner.

I Meld. St. 8 (2018 – 2019) “Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida”, står det blant annet at:

«Måla skal vise at kulturpolitikken er ei nasjonal satsing, der verkemiddel og tiltak både på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå høyrer med. Hovudbodskapen i meldinga er at kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og at eit rikt og variert kulturliv er ein føresetnad for ytringsfridom og eit velfungerande demokrati. Det å ta del i kulturaktivitetar er verdifullt for den enkelte, og inneber òg at ein blir vand med å møte eit mangfald av meiningar og ytringsformer. Slik kan kulturlivet fremje toleranse og forståing for andre og skape refleksjon og innsikt om verdiar, identitet og samfunn. Det er verd å merke seg at Kulturmeldinga foreslår prinsipp for oppgåve- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåa. Dette er ei oppfølging av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, som varslar at fylkeskommunane skal få eit større ansvar for kulturoppgåver».
Dette kan og få konsekvenser og for hvilke kulturoppgaver den enkelte kommune får i framtida.